«OMFATTENDE SVIKT»: Jan Fridthjof Bernt ber Stortinget sette ned et utvalg for å skjerpe systemet som tar for seg deres interesser og bindinger. Foto: © Jan-Petter Dahl
«OMFATTENDE SVIKT»: Jan Fridthjof Bernt ber Stortinget sette ned et utvalg for å skjerpe systemet som tar for seg deres interesser og bindinger. Foto: © Jan-Petter Dahl

Jusprofessor ber Stortinget rydde opp etter register-rot

Stortingets register over politikernes bindinger er fullt av feil og mangler. – Dette er noe Stortinget selv må ta alvorlig, sier jusprofessor Jan Fridthjof Bernt.

– Her er det mye rusk i maskineriet, sier jusprofessor Jan Fridthjof Bernt, en av Norges fremste eksperter på forvaltningsrett.

Han reagerer på TV 2s funn etter en gjennomgang av norske stortingspolitikeres registreringspliktige bindinger, i det siste oppdaterte registeret i 2020.

Registeret er fullt av feil. Blant feilene er over 70 verv som står oppført, men som ikke lenger er aktive. Totalt er det opp mot 100 feil og mangler i registeret TV 2 har gjennomgått.

Gjennomgangen viser også at 13 av 169 stortingspolitikere ikke innrapporterte til sammen 22 ulike verv, slik de er pliktige til etter reglene.

– Dette er noe Stortinget selv må ta alvorlig. I lys av disse funnene bør det settes ned et utvalg som ser på utforming av dette systemet, sier jusprofessoren.

– Pliktforsømmelse

Bernt mener TV 2s gjennomgang avdekker en «omfattende svikt» i systemet.

– Det tyder på at verken medlemmer eller presidentskap tar denne rapporteringsordningen alvorlig, sier jusprofessoren.

Han tror ikke representantene har hatt til hensikt å skjule noe når de forklarer at de har glemt å føre opp verv, men:

– En forglemmelse er en klar pliktforsømmelse. Det viser at det mangler en vesentlig bit av forståelsen for den rollen de har som tillitsvalgte for det norske folk, sier Bernt og legger til:

– De skjønner ikke hvor viktig det er at vi kan gå i et register, og se hvilke interesser de har slik at vi vet at dette er mennesker vi kan stole på. Vi vet hva de står for, hvilke interesser de har, og derfor kan vi også eventuelt stemme på dem ved neste Stortingsvalg.

FULLT AV FEIL: Bernt mener vi ikke kan ha tillit til systemet for innrapportering slik det er nå. Foto: Vidar Ruud
FULLT AV FEIL: Bernt mener vi ikke kan ha tillit til systemet for innrapportering slik det er nå. Foto: Vidar Ruud

Krav om reform

Gjennomgangen viser at hele systemet som regulerer stortingsrepresentantenes registreringsplikt må revideres, mener Bernt.

– Det er et system som ganske enkelt ikke fungerer, men dette kan Stortinget selv løse, sier Bernt.

Han mener det må bli høyere terskel for hva slags type verv og bindinger som må registreres. I tillegg etterlyser han en styrket kontrollmekanisme som sørger for at opplysningene er riktig til enhver tid.

– Det er naturlig at det er presidentskapet som tar ansvaret for en slik reform, sier Bernt.

I dag gjennomfører administrasjonen en årlig kontroll av representantenes oppføringer, der 10 prosent av dem blir trukket ut til en stikkprøvekontroll. Resultatet av kontrollen vil Stortinget holde hemmelig, når TV 2 spør hva som ble avdekket.

– Litt sløv

En av dem som ikke har meldt inn et registreringspliktig verv sitter selv i presidentskapet: 2. visepresident Morten Wold (Frp). Han forklarer unnlatelsen med en forglemmelse, og er åpen for å revidere systemet.

– Når det er et såpass stort antall feil og mangler, viser at det at vi har en vei å gå, og det kan være behov for en gjennomgang, sier Wold.

IKKE INFORMERT: KrF-politiker Hans Fredrik Grøvan har unnlatt å informere Stortinget om egne verv. Foto: Larsen, Håkon Mosvold
IKKE INFORMERT: KrF-politiker Hans Fredrik Grøvan har unnlatt å informere Stortinget om egne verv. Foto: Larsen, Håkon Mosvold

Blant de andre som ikke hadde opplyst om et registreringspliktig verv finner vi parlamentarisk leder i KrF Hans Fredrik Grøvan. Han har vært medlem av Norsk-Israelsk Handelskammer Sør hele sin tid som stortingsrepresentant, uten at det er meldt inn til Stortinget. Også han forklarer det som en «forglemmelse».

Samtidig hevder Grøvan at mangelen på habilitetsregler for stortingsrepresentanter gjør dem mindre bevisste på å rapportere inn.

– Det har nok litt å si, tror jeg. En blir litt sløv av det, sier Grøvan.

– Kan ikke ha tillit

Lovbestemmelsene om habilitet i offentlig forvaltning gjelder nemlig ikke for stortingsrepresentanter.

– Men det betyr ikke at det ikke er tilsvarende normer for habilitet også for disse. Dette er uskrevne regler som bare håndheves av Stortinget selv, men det er helt avgjørende at grunnleggende prinsipper om habilitet blir fulgt også her, for at vi skal beholde respekten og tilliten til våre folkevalgte, sier Bernt.

Han mener allmennheten må ha innsyn i tilknytningsforhold og bindinger som kan være problematiske.

– Troverdigheten til systemet avhenger av at stortingsrepresentantene føler seg forpliktet av og er lojal til det. Det ser ikke ut som om dette rapporteringssystemet fungerer så godt at vi kan ha tillit til det.

Bernt mener vi må kreve mer av våre folkevalgte.

– Den viktigste bærebjelken for vårt demokrati og samfunnssystem, er at borgerne har tillit til stortingsrepresentantene. Da må de være villig til å gå den ekstra kilometeren og strekke seg så langt det er mulig, sånn at borgerne kan være helt trygge på at de vet alt som er å vite om dem, sier Bernt.

Vedtok endringer i 2018

Stortingspresident Tone Trøen (H) presiserer at Stortingets reglement for registrering av representantenes verv og økonomiske interesser er i tråd med internasjonale krav. Via Stortingets presseavdeling svarer hun i en e-post:

«Senest i 2018 vedtok Stortinget endringer, slik at alle anbefalinger tidligere gitt av Europarådets antikorrupsjonsorgan (GRECO), ble oppfylt. Det ble dessuten i 2019 innført et system med jevnlig stikkprøvekontroll av oppføringer i registeret. Ved siste stikkprøvekontroll ble det gjort enkelte korreksjoner som følge av kontrollen. »

«Åpenhet knyttet til verv og økonomiske interesser er viktig for tilliten til oss som politikere, og reglementet inneholder omfattende forpliktelser til å opplyse om relevante forhold. Det er viktig å presisere at den enkelte representant selv har ansvar for at opplysningene i det økonomiske registeret til enhver tid er korrekte og fullstendige for sin del, og må sørge for å holde sine registreringer oppdatert. Det er verken ønskelig eller hensiktsmessig at presidentskapet eller administrasjonen går inn og tar over dette individuelle ansvaret for den enkelte representant. »

Slik har TV 2 jobbet:

  • Stortingets register for verv og økonomiske interesser skal oppdateres jevnlig, og nye opplysninger skal meldes inn av stortingsrepresentantene selv innen én måned.

  • TV 2 har gjennomgått det siste oppdaterte stortingsvervregisteret i 2020, og kryssjekket opplysningene ved hjelp av eksterne kilder som Brønnøysundregisteret, styrevervregisteret, dialog med representantene selv, og styrene og kommunene de har verv i.

  • Gjennomgangen viser at 85 av 169 av representantene hadde verv utenom forpliktelsen som stortingsrepresentant.

  • 52 av 169 hadde verv med godtgjøring, i tillegg til stortingsårslønnen på 987 997 kroner.

  • 16 av disse hadde en samlet godtgjøring for eksterne verv på over 50 000 kroner. Representantenes ledende partipolitiske verv, som partileder og parlamentarisk leder, er ikke regnet med.

  • 13 av 169 representanter hadde verv de ikke har rapportert til Stortingets eget register. 8 av disse godtgjøres.

  • Totalt er det funnet 99 feil og mangler i dette registeret, hvorav 22 er verv som ikke er rapportert inn, 74 er utdaterte verv som ikke lenger er gjeldende, og 3 er verv av annen art enn oppgitt.

Relatert