GUTTAKRUTT: Tommy og Kim Imingen bor i Nore og Nuvdal, en av kommunene i Norge med størst kvinneunderskudd i aldersgruppen 20-44 år. Foto: Simen Askjer / TV 2
GUTTAKRUTT: Tommy og Kim Imingen bor i Nore og Nuvdal, en av kommunene i Norge med størst kvinneunderskudd i aldersgruppen 20-44 år. Foto: Simen Askjer / TV 2

– Skaper en veldig skummel situasjon

Nore og Uvdal (TV 2): Befolkningen i utkanten blir eldre og mer mannstung. Hva gjør det med bygdene våre?

Anette Sevljejordet bor i en av de ti kommunene i Norge med lavest kvinneandel i fruktbar alder – Nore og Uvdal.

Hun ser at det preger kommunen.

– Dessverre ser vi at innbyggertallene stuper. Vi ser det blant annet på sammenslåinger av skoler. Det er helt annerledes enn da jeg var ung, sier Sevlejordert til TV 2.

På 60-tallet var det 13 skolekretser – nå vurderer kommunen å gå ned til én.

Barnetallet i kommunen gått jevnt nedover, i takt med andelen kvinner i fruktbar alder. Nore og Uvdal er ikke alene.

TV 2 har undersøkt hvilke kommuner som har lavest andel kvinner fra 20-44 år, altså aldersgruppen når mange etablerer seg og får barn.

SKJELDEN VARE: Anette Sevlejordet bestemte seg for å bli i Nore og Uvdal og fikk barna Kim (8) og Madelen (6). Kommunen trenger flere som henne. Foto: Simen Askjer / TV 2
SKJELDEN VARE: Anette Sevlejordet bestemte seg for å bli i Nore og Uvdal og fikk barna Kim (8) og Madelen (6). Kommunen trenger flere som henne. Foto: Simen Askjer / TV 2

De 50 kommunene med lavest andel ligger alle i bygdestrøk, utenfor storbyene.

Samtidig blir befolkningen på bygda eldre.

– Forgubbing av Distrikts-Norge

Professor Terje Wessel ved Universitetet i Oslo slår fast:

– Vi ser en forgubbing av Distrikts-Norge.

Han legger til:

– Det er både en utvikling mot en eldre befolkning, og vi ser gubbeaspektet ved at det er mange middelaldrende menn.

Professoren jobber ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, og har urbanisering og regional flytting som et av sine fagfelt.

Han har forsket på hvorfor kvinner velger å flytte til storbyen.

Den ferske studien han og NOVA-forsker Lena Magnusson Turner har gjennomført, viser at kvinnene lettere får heltidsjobber, og høyere inntekt om de flytter til storbyene, som har et større mangfold av jobber.

SER SKUMMEL UTVIKLING: Professor ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Terje Wessel. Foto: Erik Teige/TV 2
SER SKUMMEL UTVIKLING: Professor ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Terje Wessel. Foto: Erik Teige/TV 2

– Oppskrift på «trumpisme»

Men hva betyr det egentlig for bygdene våre?

– For det første så skaper det kanskje mindre dynamikk økonomisk enn det kunne ha gjort på disse stedene. For det andre kan det være fare for at det i denne mannskulturen kan utvikle seg litt enkle holdninger, og enkelte har advart mot at den utviklingen vi er inne i nå en del småsteder er en oppskrift på trumpisme, sier Wessel.

– Hva er det?

– Det er en slags populisme med enkle løsninger på komplekse problemer, hvor man dyrker sine alternative sannheter, sier Wessel.

Økonom og leder av Distriktsutvalget Victor Norman uttalte i fjor: «Vi risikerer å få et Distrikts-Norge som ligner på et gamlehjem».

– Gjort seg lite attraktive

Han er tydelig på at kvinneunderskudd, ved siden av sterk overrepresentasjon av eldre, er Distrikts-Norges største utfordring.

– Det distriktene trenger er unge mennesker, og mest av alt unge kvinner, sier han.

Han viser til at arbeidsmarkedet vårt fortsatt er svært kjønnsdelt, og de jobbene som det blir flere av i distriktene der trengs kvinnene.

– For å ta vare på alle de gamle?

– Ikke bare det. Hele tjenestesektoren er kvinnedominert, alle høykompetanse jobber er kvinnedominert, sier Norman, og fortsetter:

– Guttene binder seg til døende næringer. Landbruk og tradisjonell industri. Der går sysselsettingen ned, sier Norman.

Selv om staten skal legge til rette, men utkantkommunene må selv løse problemene, mener Normann.

TAR KRAFTTAK: Ordfører i Nore og Uvdal, Jan Gaute Bjerke (Ap). Foto: Simen Askjer / TV 2
TAR KRAFTTAK: Ordfører i Nore og Uvdal, Jan Gaute Bjerke (Ap). Foto: Simen Askjer / TV 2

– Småstedene har heller ikke prøvd å bli attraktive. De har tvert imot gjort seg så lite attraktiv som mulig.

Fakta om mannsoverskuddet

  • Det er et mannsoverskudd i hele Norge på størrelse med Moss (47 149).
  • Det er hovedsakelig tre drivere for dette:
  • Det fødes litt flere gutter enn jenter
  • Det er litt flere menn enn kvinner som innvandrer til Norge
  • Menn lever lenger enn før.
  • Bygdene er altså ikke alene, men i de 50 kommunene med lavest kvinneandel i fruktbar alder er alle i utkanten.

Kilde: SSB/OsloMet

Skal forske på å bli mer attraktiv

Ordfører i Nore og Uvdal, Jan Gaute Bjerke (Ap), er enig i at distriktskommunene selv har et ansvar, og har nå satte i gang et forskningsprosjektet for å finne ut hvordan de kan bli mer attraktive.

Uten svar blir konsekvensene dramatiske.

– Vi mister den gruppa som skal føre samfunnet videre etter hvert. Uten barnefamilier er framtidsutsiktene dårligere for distriktene.

FJETRET AV FJELL: Anette Sevlejordet mener fjellkommunen Nore og Uvdal har helt unike kvaliteter. Foto: Simen Askjer / TV 2
FJETRET AV FJELL: Anette Sevlejordet mener fjellkommunen Nore og Uvdal har helt unike kvaliteter. Foto: Simen Askjer / TV 2

Anette Sevlejordet tror det er i hovedsak to årsaker til at ikke flere kvinner bosetter seg i kommunen:

  • For få boliger.
  • Et for lite mangfold av arbeidsplasser

Selv selv stortrives hun i jobben som helsesekretær, og håper flere kvinner ser kvalitetene ved livet i et litt mindre format.

– Det er jo kjempefint å bo her. Du har nærheten til fjellet og naturen, og veldig fint for unger og vokse opp her, sier Sevlejordet.

Relatert