ANGRIPER SP: Regjeringen må ta sin del av ansvaret for flyttestrømmen til byene, mener Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum. Mens distriktsminister Linda Hofstad Helleland mener Senterpartiets distriktspolitikk kun vil gi distriktskommunene statlige støttehjul. Foto: Truls Aagedal / TV 2
ANGRIPER SP: Regjeringen må ta sin del av ansvaret for flyttestrømmen til byene, mener Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum. Mens distriktsminister Linda Hofstad Helleland mener Senterpartiets distriktspolitikk kun vil gi distriktskommunene statlige støttehjul. Foto: Truls Aagedal / TV 2

Høyre-Helleland: – Sp vil ha mer statlig støttehjul

Distriktsminister Linda Hofstad Helleland hevder Sp kun tilbyr statlige subsidier for å holde liv i distriktene. Høyres politikk har ført til større sentralisering og større forskjeller, svarer Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Hvordan Norge skal skape mer levende bygdesamfunn er et hovedtema foran valget 13.september.

Befolkningen i utkanten blir eldre og mer mannstung, og leder av distriktsdemografiutvalget, Victor Norman, slo nylig fast overfor TV 2: «Det distriktene trenger er unge mennesker, og mest av alt unge kvinner. »

En av løsningene Helleland peker på er:

– Å satse på desentralisert utdanning. Vi ser jo at når mange unge flytter til byen for utdannelse, så er det ikke like mange som flytter tilbake igjen, sier Helleland.

Ironisk, mener Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum som viser til at regjeringen har stått for «tidenes sammenslåingsprosess av universiteter og høyskoler».

– De har jo gjort det motsatt av det de nå sier, mener Vedum.

«Game changer»

Regjeringen har også nylig foreslått å opprette flere statlige arbeidsplasser – digitalt. Altså at det skal være mulig å ta en jobb i en statlig etat, men samtidig flytte ut til distriktet.

– Det er en «game changer» i distriktspolitikken, og vårt alternativ til Senterpartiets politikk som er mer statlig subsidiering, mer statlig støttehjul, sier Helleland.

Den beskrivelsen kjenner ikke Vedum seg igjen i.

– Senterpartiets oppskrift er å bruke hele Norge.

– Hva betyr det?

– Det er jo at man skal sørge for at staten også er til stede på mindre steder, at vi utvikler hele Norge, men ikke minst også har gode universitet og høyskoler også på små steder som gjør at ungdom og andre kan ta utdanningen sin der.

UNIVERSITET PÅ SMÅ STEDER: Trygve Slagsvold Vedum på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås. Foto: Erlend Sørbø / TV 2
UNIVERSITET PÅ SMÅ STEDER: Trygve Slagsvold Vedum på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås. Foto: Erlend Sørbø / TV 2

Distriktsmilliarder som ikke funker

Regjeringen brukte i fjor om lag 46 milliarder til distriktspolitiske formål.

– Opplever du at det er milliarder som funker - for å stoppe fraflyttingen i den grad at det monner?

– Nei, jeg gjør ikke det, og gjennom mange tiår så har egentlig Norge drevet så å si den samme distriktspolitikken. Men vi ser jo ikke av den grunn at folk strømmer tilbake til distriktene, og det er derfor denne regjeringen nå tar tak i distriktspolitikken fra en litt annen vinkel, sier distriktsministeren.

– Dere har styrt i åtte år. Er det ikke litt sent å gjøre det nå?

– Nå har jeg sittet som distriktsminister, i litt over ett år jeg, og har hatt muligheten til å utvikle tre nye strategier som regjeringen er opptatt av skal gi de jobbene, slik at folk kan flytte tilbake til distriktene, sier Helleland.

– Feil kurs

Det er for lite for seint, mener Vedum.

– De har ført en politikk som tar Norge på en helt feil kurs i åtte år. De har ført til større sentralisering og større forskjeller, sier Sp-lederen.

– Men dette er jo en utvikling som har pågått i årtier. Hvorfor skal vi tro på at Senterpartiet kan snu denne utviklingen hvis dere får makten nå?

– Hvis du ser til Sverige så ser du at Norge har hatt en helt annen politikk for å utvikle hele landet.

– Tar Senterpartiet æren for det?

– Nei, det er flere som har æren for det. Men Sp har vært en av drivkreftene bak dette. At en skulle bygge distriktshøgskoler kom under Borten-regjeringa, sier Vedum som også viser til utviklingen av kortbanenettet som eksempel.

– Poenget er at under dagens regjering har alle de virkemidlene blitt svekket, hevder Sp-lederen.

Kvinneunderskudd

TV 2 har undersøkt hvilke kommuner som har lavest andel kvinner fra 20-44 år, altså aldersgruppen når mange etablerer seg og får barn.

De 50 kommunene med lavest andel ligger alle i bygdestrøk, utenfor storbyene.

På topp ti er de fleste kommunene i Nord-Norge.

Leder av Distriktsutvalget Victor Norman er krystallklar på hovedutfordringen til distriktskommunene.

– Det distriktene trenger er unge mennesker, og mest unge kvinner.

– Må skrotes

Professor Terje Wessel ved Universitetet i Oslo har uttalt til TV 2 at vi «ser en forgubbing av Distrikts-Norge».

– Det er både en utvikling mot en eldre befolkning, og vi ser gubbeaspektet ved at det er mange middelaldrende menn, utdyper Wessel.

Ifølge Norman-utvalget har den klassiske forgubbingen har bremset noe, fordi:

– Guttene flytter også. Men forgubbingen i betydning aldring har blitt verre.

Kjønnsskjevhet består likevel fordi kvinner flytter ut av distrikskommunen sin tidligere enn menn. Hovedsakelig fordi det er flest kvinner som tar høyere utdanning, og de slutter å flytte på seg tidligere.

Han er ikke nådig mot regjeringens distriktspolitikk, og milliardene som renner ut:

– Vi bruker det på en distriktspolitikk som ikke funker. Vi må skrote den tradisjonelle distriktspolitikken, der alt handler om å skjerme og skape arbeidsplasser. Det er dyrt, og det er ikke der skoen trykker. Våre forslag er langt billigere.

Normann-utvalget foreslo en rekke konkrete tiltak for å ruste distriktskommunene for framtiden. Blant annet forsøk med gratis barnehage og SFO, begrenset førerkort for 16-åringer, skattefritak for utleieboliger, og saneringsstøtte «for å bli kvitt noe av skrammelet».

Fakta om mannsoverskudd

  • Det er et mannsoverskudd i hele Norge på størrelse med Moss (47 149).
  • Det er hovedsakelig tre drivere for dette:
  • Det fødes litt flere gutter enn jenter
  • Det er litt flere menn enn kvinner som innvandrer til Norge
  • Menn lever lenger enn før.
  • Bygdene er altså ikke alene, men i de 50 kommunene med lavest kvinneandel i fruktbar alder er alle i utkanten.


Kilde: SSB/OsloMet

Relatert