VOKTER GRENSEN: En litauisk grensevakt patruljerer langs grensen mot Hviterussland med hund.
VOKTER GRENSEN: En litauisk grensevakt patruljerer langs grensen mot Hviterussland med hund. Foto: Mindaugas Kulbis/AP/NTB

Naboen i øst anklages for å bruke migranter som våpen. Nå vil EU-landet bygge grensemur

– Det er et velorganisert system, sier ekspert.

Over 1000 migranter har siden 1. juni tatt seg over grensen til EU-landet Litauen.

Landets statsminister sier ifølge BBC at Litauen vil bygge en grensemur langs den 679 kilometer lange grensen mot Hviterussland.

– Våre væpnede styrker vil bistå grensevaktene for å øke antallet som vokter grensen, sa statsminister Ingrida Simonyte under en pressekonferanse onsdag.

Teltleirer langs grensen

Langs grensen har litauiske myndigheter satt opp teltleirer for å ta imot asylsøkere som har kommet fra Iran, Afghanistan, Kamerun, Irak og Syria. Hundrevis har i det siste kommet med fly fra Tyrkia, ifølge statsminister Simonyte.

De litauiske grensevaktene bruker termiske kameraer.
De litauiske grensevaktene bruker termiske kameraer. Foto: Ints Kalnins/Reuters/NTB

Tidligere i juli erklærte Litauen krisetilstand, for å håndtere alle migrantene som kommer og søker asyl.

Nå bistår EUs grensebyrå Frontex med patruljer. Finland er blant landene som deltar med grensevakter og kjøretøy.

Dette kan bare være en forsmak på hva «Europas siste diktator» Aleksandr Lukasjenko vil gjøre, skriver den finske kringkasteren YLE.

– Migrasjon som våpen

Svaret på hvorfor Hviterussland lar dette skje, er enkelt, sier forskeren Ryhor Nizhnikau ved Finlands utenrikspolitiske institutt: Man fører krig mot Vesten med hybride virkemidler, og bruker migrasjon som et våpen.

Grensevakten har pågrepet migranter ved grensen.
Grensevakten har pågrepet migranter ved grensen. Foto: Janis Laizans/Reuters/NTB

– Lukasjenko prøver å bruke migrasjon som et våpen for å svekke sanksjonene, skriver Litauens utenriksminister på Twitter, ifølge Politico.

Lukasjenkos regime har i lengre tid slått hardt ned på demonstranter og regimekritikere, og mange hviterussere ønsker derfor å forlate landet.

Han har truet med å gjengjelde EUs sanksjoner mot hans regime ved blant annet å lempe på grensekontrollen og åpne opp enda mer.

Nylig undertegnet Hviterusslands president et dekret der han godkjente visumfrie innreiser fra rundt 70 land, de fleste av dem er utviklingsland.

Lukasjenko, som tidligere har fnyst av koronaviruset, fremstilte dette som et tiltak for å fremme vaksineturisme.

Personer fra disse landene skal enkelt kunne reise til Hviterussland for å vaksinere seg, heter det. Men ifølge YLE finnes det knapt nok vaksiner til landets egen befolkning.

– I praksis betyr dette at mennesker lett kan ta seg til Minsk, og deretter videre til den litauiske eller polske grensen, sier Nizhnikau.

– Velorganisert

Forskeren sier at man med stor grad av sikkerhet kan fastslå at det hviterussiske regimet styrer operasjonen. Migranter som kommer til Minsk sjekker først inn på hotell, og fraktes deretter til grensen i grupper før de slippes gjennom av grensevaktene.

Litauens statsminister Ingrida Simonyte og EU-president Charles Michel besøkte grensen tirsdag.
Litauens statsminister Ingrida Simonyte og EU-president Charles Michel besøkte grensen tirsdag. Foto: Dario Pignatelli/NTB

– Det er et velorganisert system. De kommer ikke til Hviterussland som turister, de betaler smuglere for å fraktes til grensen, sier forskeren.

Situasjonen er ikke ulik flyktningstrømmen over Storskog i 2015, da migranter og flyktninger sa til TV 2 at de ble lurt til å ta en organisert reiserute til Norge gjennom Russland. Situasjonen ved Schengens yttergrense i nord ble den gang beskrevet som ekstrem.

I sommer innførte EU nye sanksjoner mot Hviterussland, som rammet eksportvarer som olje, kunstgjødsel og tobakk. Før innføringen sto 15 foretak og 166 personer i Hviterussland på EUs sanksjonsliste. Sanksjonene startet i fjor høst etter at Lukasjenko ble tilkjent seieren i et valg preget av omfattende fusk.

Opptrappingen kom etter at Hviterussland tvang et Ryanair-fly på vei mellom Aten og Vilnius til å lande i Minsk i mai, for å pågripe opposisjons-journalisten Roman Protasevitsj.

Diplomater utvist

Forskeren Ryhor Nizhnikau sier at migrasjon og grensesikkerhet er en av måtene som Hviterussland kan svare EU på.

– Dette vekker oppmerksomhet både i Brussel og Moskva, sier han til YLE.

En av teltleirene i byen Pabrade, der et militært treningsområde ligger.
En av teltleirene i byen Pabrade, der et militært treningsområde ligger. Foto: Mindaugas Kulbis/AP/NTB

Tirsdag ble forholdet mellom EU og Hviterussland ytterligere forverret, da Hviterussland utviste to litauiske diplomater, skriver Politico.

Litauen svarte med å redusere sitt diplomatiske nærvær i landet til et minimum.

– Lukasjenko velger beklageligvis å lukke døren for diplomatiske forbindelser med Litauen, mens han åpner portene for statsstøttet smugling av migranter som organiseres av kriminelle, sa Litauens utenriksminister Gabrielius Landsbergis i en uttalelse.

Norge har rundt 140 soldater i Litauen, som en del av NATOs kollektive forsvar og avskrekking i regionen. Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) opplyser at situasjonen langs grensen til Hviterussland ikke påvirker oppdraget til styrken som Norge inngår i.

– Dette har ingen militær innvirkning på oppdraget, sier major Elisabeth Eikeland ved FOH til TV 2.

Relatert