Her ble flest nordmenn henrettet under krigen. Så kom skogsmaskinene og hogget ned 1100 trær

– Vi har full forståelse for at mange er opprørt og lei seg over at dette kunne skje, sier direktøren i Forsvarsbygg.

– Det er bare veldig, veldig trist.

Torgeir Stensli ser rundt seg i skogen. Siden andre verdenskrig har Forsvaret behandlet området som fredet. Skiltene i det populære turområdet er godt synlige.

Torgeir Stensli er nestleder i stiftelsen Trandum.
Torgeir Stensli er nestleder i stiftelsen Trandum. Foto: Per Haugen / TV 2

Han kan ikke begripe hvorfor Forsvarsbygg bestilte maskinhogst i området som i fjor ble formelt fredet av Riksantikvaren. 1100 trær ble felt før arbeidet ble stoppet.

En skogsmaskin passerer en markert gravstein.
En skogsmaskin passerer en markert gravstein. Foto: Knut Ljøgodt

På frigjøringsdagen 8. mai 2020 ble retterstedene med 17 gravmarkører, seremoniplassen og tanksskytebanen fredet av Riksantikvaren.

Under hogsten ett år senere ble gravsteinene markert med refleksvester. Flere steder er marken fortsatt dekket av kjørespor etter skogsmaskinene.

Etterforskes

Politiet etterforsker både Forsvarsbygg og entreprenøren SB Skog.

– Vi ser alvorlig på saken, og har satt i gang etterforskning. Vi vil foreta avhør av de involverte, og gjennomgå dokumentasjonen som forelå før hogsten, sier politiadvokat Christian Eckhoff i Øst politidistrikt til TV 2.

Viken Skog bekrefter at det er et av deres datterselskap som utførte oppdraget.

– Det er SB Skog, Viken Skogs datterselskap, som har gjennomført hogsten i Trandumskogen på oppdrag for Forsvarsbygg. Oppdraget var å tynne i skogen for å sikre området for folk som ferdes der ettersom det var en del trær i området som sto i fare for å falle over. Vi og SB Skog mener hogsten er gjort både etter det som ble avtalt med skogeieren og etter skogstandarden, Norsk PEFC Skogstandard, opplyser kommunikasjonsrådgiver Bjørn Hugo Pettersen i Viken Skog til TV 2.

Direktør Thorbjørn Thoresen i Forsvarsbygg beklager på det sterkeste nedhogsten i et av Norges aller viktigste militærhistoriske kulturminner.

Et av bildene kommunen tok av hogsten. Tanksskytebanen i bakgrunnen.
Et av bildene kommunen tok av hogsten. Tanksskytebanen i bakgrunnen. Foto: Ullensaker kommune

– Det ble begått en faglig feilvurdering på vår side, noe som vi er forferdelig lei oss for. Vi har full forståelse for at mange er opprørt og lei seg over at dette kunne skje, sier han til TV 2.

Bestilte tynning og flatehogst

Forsvarsdepartementet har nedsatt en kommisjon som vil granske hva som har skjedd. Ifølge forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) er det viktig å undersøke hendelsen for å forsikre seg om at noe lignende ikke skjer igjen.

I bestillingen til entreprenøren satte Forsvarsbygg 20. mai som oppstartsdato. Øverst på listen over oppdrag sto tynning og flatehogst av 1000 kubikk, et volum som tilsvarer 1000 hogstmodne trær. Ved flatehogst hogges alle trær i en bestand.

Forsvarsbygg bestilte tynning og flatehogst i minnelunden.
Forsvarsbygg bestilte tynning og flatehogst i minnelunden. Foto: TV 2

Prosjektlederen hadde krysset av for «maskinell hogst» og at Forsvarsbygg hadde undersøkt i databasen for «kulturminnesøk».

Entreprenøren fikk oppgitt disse begrensningene i fremdriftsplanen som TV 2 har fått innsyn i:

«Plukkhogst/tynning på minnelunden må ikke utføres på helg, eller helligdager hvor man kan påberegne seg mye besøk der.»

Steinene som viser beliggenheten til massegravene er markert med refleksvester.
Steinene som viser beliggenheten til massegravene er markert med refleksvester. Foto: Knut Ljøgodt

Det var tidlig i juni at Ullensaker kommune oppdaget at store deler av Trandumskogen var hugget ned.

– Et stort overtramp

Kommunen reagerte kraftig på trefellingen, og anmeldte forholdet. Ordfører Eyvind Jørgensen Schumacher (Ap) sier at han ikke trodde sine egne øyne da han så hva som hadde skjedd med området.

Ullensaker-ordfører Eyvind Jørgensen Schumacher.
Ullensaker-ordfører Eyvind Jørgensen Schumacher. Foto: Per Haugen / TV 2

– Det opplevdes som et stort overtramp på et viktig minnesmerke, der grufulle hendelser har skjedd, sier Schumacher til TV 2.

Trandumskogen har en sentral plass i norsk krigshistorie. Fra 1941 til 1944 ble 194 personer ført inn i skogen. Ingen av dem kom levende ut igjen.

173 av dem var nordmenn.

I juni 1945 ble NS-medlemmer brukt til å åpne massegravene.
I juni 1945 ble NS-medlemmer brukt til å åpne massegravene. Foto: Hjemmefrontmuseet

Fem britiske statsborgere var medlemmer av et engelsk sabotasjelag under den mislykkede første aksjonen for å sprenge tungtvannsanlegget på Vemork. Den sjette briten ble tatt under et sabotasjeforsøk på slagskipet Tirpitz.

15 sovjetiske statsborgere ble tatt etter forsøk på flukt fra tyske fangeleirer.

Massegraver

Etter henrettelsene ble de døde lagt i massegraver på stedet der de ble skutt.

Tanksskytebanen i den tette skogen hadde en viktig sammenheng med henrettelsene. Skudd fra henrettelsene vakte ikke oppsikt i nærområdet, siden omgivelsene var vant med skuddstøy fra tanksskytebanen.

Vidkun Qusling ble hentet fra fengslet i Møllergata 19 og tvunget til å se på utgravingene av massegravene.
Vidkun Qusling ble hentet fra fengslet i Møllergata 19 og tvunget til å se på utgravingene av massegravene. Foto: NTB

Etter at freden tok over i maidagene i 1945 ble det funnet massegraver i skogen.

Krigsforbrytere, blant andre landsforræderen Vidkun Quisling, ble da tatt med ut i skogen og tvunget til å se på utgravingen av massegravene.

Ordfører Schumacher forteller at skogen skapte en helt spesiell stemning, og at det var mørkt og dystert der selv på varme sommerdager.

– En vesentlig del av historien er tatt bort. Nå er alt åpent, og opplevelsen av stedet blir annerledes, sier han.

Sterke inntrykk

Nestleder Stensli i stiftelsen Trandum sier at stemningen i den tette skogen har pleid å gjøre et sterkt inntrykk på skoleklasser.

Området har ifølge Riksantikvaren sterk nasjonal og internasjonal symbolverdi.
Området har ifølge Riksantikvaren sterk nasjonal og internasjonal symbolverdi. Foto: Trond A. Isaksen/Riksantikvaren

– Det ble stillere og stillere etter hvert som de kom inn i skogen, og forsto hva som hadde foregått, sier Stensli.

– Området må få tilbake verdigheten det fortjener. Det er et av Norges viktigste krigsminnesmerker, og det er en viktig formidlingsarena for barn og unge. Alle her i regionen blir tatt med dit, for se hvordan det går om høyreekstreme og antidemokratiske krefter får fritt spillerom, sier Schumacher.

Ordføreren lover at kommunen nå vil gjøre så godt de kan for å gjenopprette verdigheten ved minnestedet.

– Granskingen skal jo finne ut hva som har skjedd, og forsikre at det ikke skjer igjen, det er jo veldig bra at man tar det på alvor. Men skaden har jo skjedd for Trandumskogen sin del. Det viktigste for meg fremover er at området blir tatt tilbake til verdig stand, hvis det går, sier Ullensaker-ordføreren.

Til venstre Riksantikvarens kart over det fredede området. Hogstkartet til høyre viser hvor Forsvarsbygg ville ha arbeidet utført.
Til venstre Riksantikvarens kart over det fredede området. Hogstkartet til høyre viser hvor Forsvarsbygg ville ha arbeidet utført. Foto: Montasje

Relatert