Tilfeldig toalettprat reddet livet til to menn: – Nesten for bra til å være sant

Kollegene Susan Ellis og Tia Wimbush skulle bare slå av en prat på do. Det endte med at de reddet hverandres ektemenn.

I august 2020 møtte kollegene Susan Ellis og Tia Wimbush tilfeldigvis på toalettet på Children's Healthcare of Atlanta, hvor de begge jobber.

Året i forveien fikk mennene deres nyresvikt med bare få dagers mellomrom.

Mennene, mattelæreren Rodney Wimbush og skiltmakeren Lance Ellis, hadde vært sykemeldt lenge mens de ventet på nye nyrer.

Flere ganger i uka måtte de ta dialyser som varte opp mot seks timer om gangen.

Da Susan Ellis og Tia Wimbush tilfeldigvis møtte hverandre på toalettet på jobb i Atlanta i den amerikanske delstaten Georgia, begynte de å prate om den lange transplantasjonskøen.

– Jeg spurte om hvordan det gikk, sier Tia Wimbush til Southern Living.

Samtalen endte med at kvinnene reddet livet til hverandres ektemenn.

Få slutt på lidelsene

Kvinnene pratet om hvor vanskelig det er å finne en donor, og i tillegg en som matcher mottakeren av organet.

Det var da de kom innpå hvilke blodtyper de selv har.

Det var da de innså at Susan Ellis har samme blodtype som Tia Wimbushs ektemann, og at Tia Wimbush har den samme som Ellis' ektemann.

– Min umiddelbare tanke var at vi kunne hjelpe hverandre og få en slutt på lidelsene til de to familiene våre, sier Tia Wimbush til «Good Morning America».

Hun forteller at hun ringte rett til ektemannen for å si at hun kanskje hadde funnet en donor til ham, og det samme gjorde Susan Ellis.

NYOPERERT: Lance og Susan Ellis etter transplantasjonen.
NYOPERERT: Lance og Susan Ellis etter transplantasjonen. Foto: Children's Healthcare of Atlanta

– Det var nesten for godt til å være sant, sier Wimbush.

Ellis' ektemann hadde tidligere fått en nyre fra moren sin, men denne sviktet i august 2019 da kroppen støtte den fra seg.

Mens formen bare ble verre og verre, ventet han utålmodig på en ny nyre som forhåpentligvis kunne gi ham livet tilbake.

Stanset av blodpropper og covid-19

For å sjekke om Susan Ellis og Tia Wimbush kunne donere nyrene til hverandres ektemenn, måtte de ta flere tester.

I oktober i fjor ble de begge godkjent, og beskriver det hele som en «mirakel-match».

– Det var en byrde som ble løftet av skuldrene mine, nå som begge skulle få bedre livskvalitet, sier Tia Wimbush.

Det skulle ta tid før alle fire kunne legge seg på operasjonsbordet.

Lance Ellis fikk blodpropp, og operasjonen måtte utsettes.

Dagen før den nye operasjonen, testet kona hans positivt på covid-19, og operasjonene måtte utsettes igjen.

– Det var forferdelig. Lance var allerede på sykehuset og ble gjort klar. Jeg måtte sitte i karantene på et hotellrom i ti dager, sier Susan Ellis til nettstedet.

19. mars i år ble operasjonene endelig utført på Piedmont Atlanta Hospital.

De fire gikk sammen inn på sykehuset.

– Klokka 05.30 gikk vi gjennom sykehusdørene sammen, sier hun.

SPENTE: Susan Ellis flankert av Rodney og Tia Wimbush utenfor sykehuset like før de alle skal på operasjonsbordet.
SPENTE: Susan Ellis flankert av Rodney og Tia Wimbush utenfor sykehuset like før de alle skal på operasjonsbordet. Foto: Children's Healthcare of Atlanta

Som et eventyr

Etter transplantasjonene, fikk alle ligge i rom ved siden av hverandre på sykehuset.

– Så fort jeg kunne gå ut av senga, tok Susan meg med på en spasertur, og vi gikk opp og ned gangene, og det var akkurat som i et eventyr, sier Lance Ellis.

Han sier at han helt hadde glemt hvordan det føles å være i fin form.

– Etter å ha våknet opp etter operasjonen, føler du at du kan gjøre alt. Det endrer livet ditt, sier han.

Children's Healthcare of Atlanta, hvor Tia og Susan jobber, hyller kvinnene på Twitter.

«Historien vi alle trenger nå: En enkelt «hvordan har du det?»-sjekk mellom to omtenksomme kolleger vokste seg til en tilfeldighet som reddet to liv, »skriver de.

Som familie

Ekteparene håper at deres historie kan øke bevisstheten rundt organdonasjon og gi håp.

– Det jeg håper at folk tar med seg, er at de kan være en annen sin besvarte bønn. Du kan være en annen sitt håp. Alt som kreves er en prat, et snilt ord, å høre med en annen om hvordan det går. Du aner ikke hvor langt du kan gå for et annet menneske, sier hun til Southern Living.

På spørsmål fra The Washington Post om de to parene har blitt venner etter transplantasjonene, svarer hun dette:

– Vi hoppet over den delen. Susan og Lance skal bli med oss til North Carolina for å se den første fotballkampen til sønnen vår. Vi er familie nå.

Relatert