HÅNDVASK: Barnehager har fått et økt fokus på håndvask og smittevern etter at koronapandemien brøt ut.
HÅNDVASK: Barnehager har fått et økt fokus på håndvask og smittevern etter at koronapandemien brøt ut. Foto: Konfektfabrikken barnehage

Slår alarm om ekstremhygienen blant småbarn: – Bekymringsverdig

Etter ett år med håndvask, nye vaskerutiner og bakteriefokus, er barnehager mer bakteriefrie enn noen gang. Dette bekymrer overlegen.

– Det har helt klart vært en bekymring hos oss leger omkring hva som skjer med utviklingen av en mangfoldig bakterieflora hos små barn når de vaskes og sprites så ofte, sier Tonje Reier-Nilsen.

Reier-Nilsen er overlege ved Barneavdelingen for allergi og lungesykdommer ved Rikshospitalet, og er bekymret for at den overdrevne håndvasken kan føre til at barna får et svakere immunsystem.

– Studier tyder på at det er gunstig for immunforsvaret å eksponeres for ulike bakterier i ung alder. Både ulik type mat og ulike typer bakterier er bra for å utvikle et normalt immunforsvar og en bred bakterieflora i tarmen, sier Reier-Nilsen og påpeker:

– Bekymringen ligger i at jo mindre bakterieflora barnet får, ved mange studier ser ut til å være assosiert med allergier.

Advarer mot overdreven håndvask

Barnelegen peker på at det er mange gode holdepunkter for at bakteriefloraen etableres i tidlig alder.

– Sannsynligvis er floraen etablert allerede før førskolealder. Det som er bekymringsverdig er at vi ikke vet hvilke konsekvenser mindre bakterier har å si for barna langsiktig, sier Reier-Nilsen.

Hun frykter at overdreven håndvask og spriting av hendene kan fjerne bakterier som det er viktig at barn eksponeres for i tidlig alder.

– Vi vet at små barn ikke blir veldig syke av korona, og derfor kan man stille spørsmål ved om det er hensiktsmessig å vaske og sprite hendene til små barn så mye, påpeker Reier-Nilsen til TV 2.

Barna vasker hendene på eget initiativ

I Konfektfabrikken barnehage har styrer Marita Nyvoll merket at barna nå tar mer initiativ til håndvask enn tidligere.

BARNEHAGESTYRER: Marita Nyvoll i Konfektfabrikken barnehage.
BARNEHAGESTYRER: Marita Nyvoll i Konfektfabrikken barnehage. Foto: Privat

– Før har vi måttet minne barna på å vaske henda før mat og når de kommer inn fra lek, men nå gjør barna det selv, sier hun

Barna har også fått et mer bevisst forhold til bakterier, men Nyvoll mener dette ikke er noe som kommer til å henge igjen hos barna etter pandemien.

– Nå som det er gult nivå ser jeg at det allerede begynner å skli litt mer ut hos barna. Det er som at håndvask og renslighet er et prosjekt som det er veldig fokus på nå, som ikke er like gøy eller interessant etter hvert.

Lite sykdom

Nyvoll sier at sykdomsstatistikken i barnehagen har gått opp, men mener det er fordi det har blitt lavere terskel for å bli hjemme.

– Med værendringer blir folk syke, og når man ikke skal dra i barnehagen dersom man har forkjølelsessymptomer er det mange som holder seg hjemme.

Hun påpeker derimot at økningen i fravær grunnet sykdom ikke skyldes de vanlige årsakene.

– Tidligere har det jo vært mye omgangssyke og andre typiske barnesykdommer, men det har vi sett lite av det siste året, sier Nyvoll.

HÅNDVASK: Barna i Konfektfabrikken må vaske hendene før mat og etter de har lekt ute.
HÅNDVASK: Barna i Konfektfabrikken må vaske hendene før mat og etter de har lekt ute. Foto: Konfektfabrikken barnehage

Bakteriefokuset kan ha utløst tvangslidelser hos barn

Bernhard Weidle er spesialist i pediatri og barne- og ungdomspsykiatri og har forsket mye på tvangslidelser hos barn. Han mener bakteriefokuset kan ha påvirket barn som allerede har genetisk anlegg for tvangslidelser.

– Som regel har man et genetisk anlegg for å få tvangslidelser. Hva det utløses av kan være tilfeldigheter, og triggersituasjoner kan være alt mulig. Korona har definitivt bidratt til at det kan slå ut hos barn og unge.

BERNHARD WEIDLE: Spesialist i pediatri og barne- og ungdomspsykiatri.
BERNHARD WEIDLE: Spesialist i pediatri og barne- og ungdomspsykiatri. Foto: Frode Fossvold-Jørum

Weidle påpeker derimot at bakteriefokuset er midlertidig, og tror at barna fort legger fra seg disse vanene igjen.

– Barn som ikke har tvangslidelser underliggende, vil i mindre grad bli påvirket av pandemien. De kan bli flinkere til å vaske hender og renslighet, men hvis foreldre formidler hvordan ting henger sammen, vil de lett tilpasse seg den nye virkeligheten. Sårbare barn med underliggende problemer kan derimot bli vippet av pinnen med et overdrevent fokus på renslighet.

Foreldre bør holde øynene åpne

Det er ikke bare håndvask håndvask og ekstrem renslighet som er tegn på at barnet kan ha utviklet tvangslidelse. Andre tegn kan være unødvendig sjekking, unngåelse av situasjoner og at barna søker i overdreven grad bekreftelser fra foreldre.

– Barna blir engstelige, de vil ikke være med på ting, det er ting de ikke vil ta på og de synes ting er for skitne. De ber ofte om forsikringer fra foreldre om ting er trygt, for eksempel om de kan ta på ting, sier Weidle.

IKKE LANGSIKTIG PÅVIRKNING: Weidle mener barna ikke vil bli langsiktig psykisk påvirket av bakteriefokuset.
IKKE LANGSIKTIG PÅVIRKNING: Weidle mener barna ikke vil bli langsiktig psykisk påvirket av bakteriefokuset. Foto: Gorm Kallestad

Weidle mener derimot at de fleste barna ikke vil bli langsiktig påvirket av det store bakteriefokuset, men at det er viktig å møte barna sine redsler på riktig måte.

– Å beskytte barnet mot det det er redd for fungerer ikke – det blir ikke bedre av den grunn. Men noen gjør det motsatte og kjefter eller tvinger barnet til noe som utløser redselen, men det hjelper heller ikke. Da opplever barn at foreldrene ikke skjønner hva de strever med, sier han og fortsetter:

– Jeg råder foreldre til å anerkjenne det barnet føler på og snakke med barnet om det, og å forklare og finne ut sammen med barnet at det er falske alarmer og at det er overdrevne bekymringer som man ikke trenger å bry seg om.

Han råder om å oppsøke profesjonell hjelp dersom disse overdrevne bekymringstankene og tvangshandlingene vedvarer og tar så mye plass at det går ut over daglig fungering eller sosiale aktiviteter.

Relatert