Ivrig ble født med tre labber. Nå er hun helten til barna på Sunnaas sykehus

En labb mindre til tross, hunden Ivrig klarer alt hun vil. Annenhver tirsdag inspirerer hun barn til å trene seg opp etter ulykker og skader.

Den røde arbeidsvesten kunne like gjerne vært en superhelt-kappe. For barna på Sunnaas sykehus er nemlig labradoren Ivrig (2,5) en helt, og bilder av hunden er festet på opptreningsapparater som motivasjon.

Ville bidra til noe større

Ivrig skulle gjennom førerhundskolen Veiviseren bli service- eller førerhund. Men da hunden ble født, hadde hun dysmeli på det ene beinet, altså har hun bare tre fungerende labber. Dermed kunne ikke Ivrig bli førerhund.

Ivrig har lært seg å leve godt med en labb mindre.
Ivrig har lært seg å leve godt med en labb mindre. Foto: Magnus Nøkland / TV 2

Veterinær Kristin Engesæth bestemte seg for å adoptere hunden, og finne et annet kall til Ivrig.

– Det må jo være en mulighet for at hun med sin funksjonsnedsettelse kan bidra til noe større for noen andre. At det skulle være en mening med henne, sier Engesæth.

Inspirerer og motiverer

På barneavdelingen på Sunnaas Sykehus trener barn som har vært utsatt for alvorlige ulykker på å leve med permanente skader og funksjonsnedsettelser.

Gjennom en venn som jobber på Sunnaas, fant Kristin ut at barneavdelingen må være Ivrigs kall. For selv om det ene beinet mangler, har labradoren lært seg å leve godt uten labben.

Nå besøker de barna som er innlagt på Sunnaas annenhver tirsdag.

– Da vi kom inn, var det så selvfølgelig at hun skulle være her. Det var et barn som ble sittende og se litt på Ivrig, så sier han at "Det går jo ikke så aller verst med Ivrig". Da har vi jo kommet i mål, tenker jeg, sier matmoren.

Treningen blir lek

Birgitte Dahl, Avdelingsleder på avdelingen for ryggmargsskadde med enhet for barn og unge, er storfornøyd med sin trebeinte ansatt. Ikke bare er det hyggelig for barna, det er også et godt tilskudd til rehabiliteringen.

Med godbiter i ballen storkoser Ivrig seg i gymsalen på Sunnaas sykehus
Med godbiter i ballen storkoser Ivrig seg i gymsalen på Sunnaas sykehus Foto: Magnus Nøkland / TV 2
Med godbiter i ballen storkoser Ivrig seg i gymsalen på Sunnaas sykehus.
Med godbiter i ballen storkoser Ivrig seg i gymsalen på Sunnaas sykehus. Foto: Magnus Nøkland / TV 2
Med godbiter i ballen storkoser Ivrig seg i gymsalen på Sunnaas sykehus.
Med godbiter i ballen storkoser Ivrig seg i gymsalen på Sunnaas sykehus. Foto: Magnus Nøkland / TV 2
Med godbiter i ballen storkoser Ivrig seg i gymsalen på Sunnaas sykehus.
Med godbiter i ballen storkoser Ivrig seg i gymsalen på Sunnaas sykehus. Foto: Magnus Nøkland / TV 2
Med godbiter i ballen storkoser Ivrig seg i gymsalen på Sunnaas sykehus.
Med godbiter i ballen storkoser Ivrig seg i gymsalen på Sunnaas sykehus. Foto: Magnus Nøkland / TV 2
Med godbiter i ballen storkoser Ivrig seg i gymsalen på Sunnaas sykehus.
Med godbiter i ballen storkoser Ivrig seg i gymsalen på Sunnaas sykehus. Foto: Magnus Nøkland / TV 2

– I rehabiliteringen handler det ikke bare om kropp og funksjon, men også hode, glede og motivasjon. Når Ivrig kommer skaper hun veldig motivasjon og glede hos barna ved å leke med dem og vise at selv om hun ikke har alle funksjoner intakt, som andre hunder kanskje har, så har hun et veldig bra liv likevel, sier Dahl.

Et av barna har limt fast bilder av Ivrig på rullatoren og ståbordet sitt. Når han trener gir bildene ekstra motivasjon.

Gåtreningen blir mer motiverende når Ivrig er med.
Gåtreningen blir mer motiverende når Ivrig er med. Foto: Magnus Nøkland

– Det gjør noe med barna når de kanskje har funksjonsendringer selv, også ser de at hunden er så glad og lykkelig, og har et godt liv, så kanskje de kan få et godt liv også. Og hun skaper veldig glede og håp hos barna.

I leken glemmer barna at bevegelsene de gjør er trening. Dermed får barna litt mer trening de dagene Ivrig er på besøk.

– Under besøket bruker de kanskje noen armfunksjoner, ved å kaste ballen, som de ikke har vært så ivrig på før. Kanskje de krabber litt mer, kanskje de snakker litt mer med Ivrig. De er mer tilgjengelig, for da er det ingen som krever noe av dem. Da er det bare lek og moro, sier Dahl.

På fem, seks møter har Engesæth fulgt barna. Hun syns det er givende å se fremgangen.

– Det er jo hele pakken her, og tenke veien videre, etter mye, som har skjedd kanskje, i livet. Selv om man, har, enten medfødt eller har vært utsatt for ulykker. Det går faktisk an å reise seg, og det er hun med på å vise, sier Engesæth.

Relatert