Dette er «Norges smarteste vassdrag»

KVINESDAL (TV 2): Gründerne bak bedriften Intoto mener de har en aldri så liten revolusjon på gang. Ved hjelp av avansert sensorteknologi overvåkes det flomutsatte vassdraget vest i Agder døgnet rundt.

– Når elva stiger, så kjenner en litt på det. Før så var en vant til flom, men nå vet en hvor galt det egentlig kan gå, sier flomofferet Glenn Galdal.

Det har nå gått seks år siden det voldsomme ekstremværet «Synne» herjet i Agder og Rogaland.

FRISKT I MINNE: For Glenn Galdal kom flommen som et sjokk.
FRISKT I MINNE: For Glenn Galdal kom flommen som et sjokk. Foto: Gunnar Ringen Johansen / TV 2

Broer ble ødelagt, sjøboder og småhytter ble slukt og store områder ble stående under vann.

«Synne» skapte 150-årsflom på Sørvestlandet, og mange mistet mye. Galdal, som kommer fra bygda Feda i Kvinesdal, var en av dem.

GRÜNDERE: De tre lokale teknologiekspertene står bak vann-plattformen Intoto.
GRÜNDERE: De tre lokale teknologiekspertene står bak vann-plattformen Intoto. Foto: Gunnar Ringen Johansen / TV 2

– Jeg har en sjøbu som sto midt i en foss. Vannet rant inn gjennom stort sett hele bua. Tok med seg et kjøkken og en stue og en trapp. Det var store materielle skader, sier han.

Detaljovervåker vassdraget

Den gang var ikke lokalbefolkningen forberedt på hvor ille det kom til å bli.

Da flommen var over la de tre lokale gründerne Frode Aagedal, Morten Hauam og Scott Basgaard, hodene i bløt.

Hva kunne gjøres for å sørge for at de var bedre rustet neste gang 150-årsflommen kommer, var spørsmålet de stilte seg.

Nå er svaret på spørsmålet de stilte seg satt i drift.

– Vi har utviklet en teknologisk plattform som gjør det store vassdraget i Kvinesdal til «Norges smarteste», sier Frode Aagedal.

Ved hjelp av mer enn 40 sensorer overvåkes nå hele vassdraget i sanntid.

OVERVÅKER VANNSTAND: Sensorer som denne er plassert ute i vassdraget.
OVERVÅKER VANNSTAND: Sensorer som denne er plassert ute i vassdraget. Foto: Gunnar Ringen Johansen / TV 2

Sensorene fanger opp data om snøsmelting, vannstand og annen vital informasjon. Dataene sendes til en sky, og plattformen har fått navnet Intoto.

– Dette stopper ikke en flom, men gjør at myndigheter, kraftselskaper, næringsliv og privatpersoner langs elvebredden kan få tidlig varsel om at en flomsituasjon er under utvikling, sier Aagedal, og fortsetter:

DAGLIG LEDER: Frode Aagedal er medgründer i selskapet.
DAGLIG LEDER: Frode Aagedal er medgründer i selskapet. Foto: Gunnar Ringen Johansen / TV 2

– På den måten får man tid til å gjøre nødvendige tiltak, som for eksempel å evakuere folk og redde materielle verdier. Man slipper å oppleve det som skjedde under «Synne».

– Kan tas ut av landet

Underveis har Intoto knyttet til seg en rekke samarbeidspartnere, blant annet Sira-Kvina Kraftselskap og Innovasjon Norge.

Ordfører i Kvinesdal, Per Sverre Kvinlaug (KrF), omtaler etableringen som «en solskinnshistorie».

– De har vokst opp her og kjenner bygda godt. At vi får sånne folk til å etablere seg her og til å bruke sine evner og gründervilje til å skape arbeidsplasser, det er fantastisk, sier han.

STOLT: Ordfører Kvinlaug tror de lokale gründerne kommer til å skape et industrieventyr.
STOLT: Ordfører Kvinlaug tror de lokale gründerne kommer til å skape et industrieventyr. Foto: Gunnar Ringen Johansen / TV 2

Han mener innbyggerne i kommunen nå kan senke skuldrene noe i møte med en fremtid hvor det er varslet langt mer ekstremvær enn det vi opplever i dag.

– Den type data og den type teknologi som de nå har utviklet vil ha en stor betydning for Kvinesdal og med tanke på fremtidige flommer, sier ordføreren.

Til nå har oppstarten generert ti arbeidsplasser – et tall Kvinlaug håper vil kunne øke i fremtiden.

– Flom er et tema som ikke bare gjelder her i Kvinesdal. I de miljøene som kan mye om disse tingene, så har de troen på at dette kan skaleres opp og kanskje også tas ut av landet, sier han.

Store utbyggingsplaner

Nå er det i første omgang Norge som står på agendaen for Intoto. I løpet av de neste årene skal de plassere ut flere hundre sensorer i andre norske vassdrag.

BYGGER UT: Aagedal og kompani har plassert ut over 40 sensorer på Sørlandet. I året som kommer skal de plassere ut langt flere andre steder i landet.
BYGGER UT: Aagedal og kompani har plassert ut over 40 sensorer på Sørlandet. I året som kommer skal de plassere ut langt flere andre steder i landet.

I første omgang er det områder som er særlig utsatt for flom som skal få tilsvarende sensorikk som i vassdraget i Kvinesdal.

– I tillegg hjelper plattformen for eksempel kraftselskaper til å utnytte vannkraften bedre og naturforvaltere til å planlegge når miljøtiltak som kalking av vassdrag er mest effektivt, sier Aagedal.

På sikt håper han å kunne tilby en tjeneste som tilsvarer værvarsling – bare i det våte element.

– Vår visjon og vårt mål er å bli den appen, eller den tjenesten du trenger for å forholde deg til vann, sier Aagedal.

Senker skuldrene

Flomofferet Glenn Galdal mener store verdier kunne ha vært reddet dersom tilsvarende teknologi hadde vært på plass tilbake i 2015.

– Jeg synes det er kjempepositivt å bli informert og bli opplyst om hva som skjer. Det blir et fantastisk verktøy, selv om du skulle være bortreist eller om du er hjemme, sier han.

– Gjør dette at du senker skuldrene litt med tanke på en eventuell ny flom?

– Ja. Likevel så blir en jo skremt av naturkreftene. Dette stopper ikke flommen, men da får vi hvert fall opplysninger om at den kommer.

Relatert