FORBUD: Et telt på toppen av Reinebringen i Lofoten i 2019. Fjellpartiet i vakre Lofoten omfattes av det nye campingforbudet.
FORBUD: Et telt på toppen av Reinebringen i Lofoten i 2019. Fjellpartiet i vakre Lofoten omfattes av det nye campingforbudet. Foto: Juite Wen

Dette kan du få bot for fra i dag

Fra i dag er det teltforbud som gjelder på mange av Lofotens populære strender og fjelltopper.

At flere reiser på norgesferie fører til at flere nordmenn enn vanlig vil tilbringe noen døgn ute i naturen. Allemannsretten gjør at folk pakker teltet og strømmer til populære turistdestinasjoner. Men enkelte steder blir presset på naturen og lokalbefolkningen for stor. Nå tar flere kommuner i Lofoten grep, og innfører teltforbud på mange av de mest populære områdene fra 22. juni.

Se kart over hvor det er teltforbud her

Forbudsområdene strekker seg i stor grad i områdene langs hovedveier, langs kysten og de mest besøkte strendene og fjelltoppene. På yttersiden av Lofoten er det fremdeles fritt for å sette opp telt - med unntak av noen restriksjoner i naturreservatene.

– Målet er ikke å begrense allemannsretten, men å ta vare på Lofoten. Vi skulle jo helst ønske at det ikke var nødvendig med teltforbud. Men behovet for tiltak har blitt for stort, sier Peter Andresen, daglig leder i Lofoten Friluftsråd til NRK, som først omtalte saken.

Overtredelse av teltforbudet vil i verste fall politianmeldes og medføre bot.

– Siste utvei

Generalsekretær i Norsk Friluftsliv, Bente Lier, mener slike tiltak må være siste utvei.

– Allemannsretten står veldig sterkt i Norge og er en viktig del av vår kulturarv. Det er viktig å verne om den. Samtidig følger det noen plikter om å ta vare på naturen. Det må være absolutt siste utvei å begrense allemannsretten, sier generalsekretær i Norsk Friluftsliv, Bente Lier til TV 2 .

Hun peker på at mye mye som kan gjøres både med praktisk arbeid ved å sette opp toaletter, søppelbøtter og informasjon for å lære opp brukere til å bli bedre på såkalt «sporløs ferdsel».

– Det er vårt alles ansvar å ikke etterlate oss spor i naturen, sier hun.

– Oppdag nye steder

Når TV 2 snakker med de som er storforbrukere av naturen, ytrer de forståelse for tiltakene.

– Det siste man vil er å være til bry for naturen, sier Helene Myhre Østervold til TV 2.

Hun står bak den populære instagramkontoen Helenemoo, og har skrevet turboken «Tur-retur Norge», hvor hun kommer med både turtips og tips om overnatting ute.

– De aller mest populære stedene fyller seg opp, og det vil gå ut over naturen. Jeg vil gjerne oppfordre folk til å spre seg rundt. Oppdage alle de andre fine stedene som ikke er så besøkte, sier hun til TV 2.

Hun mener regelendringen kom litt brått på, men mener selv at det er uproblematisk å bruke campingplasser, trekke lenger inn i fjellet eller bruke alternative overnattingsmuligheter.

– Det er fint å sove i telt når det er vær til det, men det å sove i telt i Lofoten er uansett et sjansespill. Jeg vil ikke anbefale å reise til Lofoten med telt uten å ha en plan B, sier hun.

Selv foretrekker hun å sove i bilen når hun er på tur.

Teltforbud på vestlandsstrender

Det er ikke bare Lofoten som har innført restriksjoner som begrenser allemannsretten. I Stad kommune er det innført forbud mot telting i populære Hoddevika og Ervik.

– Noen steder passer ikke allemannsretten fullt og helt inn, uttalte ordfører i Stad til Bergens Tidende i forrige uke.

Helene Myhre har merket seg den økte reiseaktiviteten også på Vestlandet.

– I 2016 var jeg i Geiranger og sov i telt et sted vi var helt alene. Fire år senere var det tett i tett med telt samme sted. og da jeg var i Loen i fjor, og der campet folk langs veiene og inne på eiendommene til folk. Da har det gått litt langt, sier hun.

Fjordane Friluftsråd, som jobber med friluftsliv i disse populære turistmålene på Vestlandet, ønsker ikke å kommentere søsterorganisasjonens beslutning, eller si noe om de selv vurderer å måtte innføre tilsvarende tiltak flere steder. De vil kun komme med generell oppfordring:

– Vi vil oppfordre alle som ferdes i norsk natur om å ta hensyn til både mennesker og natur, og å forlate stedene man besøker like fine som før, sier Thea Båtevik i Fjordane Friluftsråd til TV 2.

Statlige kutt

Det er i utgangspunktet kommunene som er ansvarlig for å tilrettelegge for turisme i friluft ved for eksempel å bygge toaletter, sette ut søppeldunker og gjøre informasjon om egnet overnatting tilgjengelig for brukerne, før man vurderer å innføre slike forbud som bryter med allemannsretten.

Daglig leder i Friluftrådenes Landsforbund, Morten Dåsnes, påpeker noen kommuner sitter i en svært presset situasjon.

– Slike forbud er en hjemmel som har ligget i friluftsloven siden 1957. Sånn sett er det ikke noe nytt. I Sør-Norge har det vært områder som har har hatt slike begrensinger i årevis, forklarer Dåsnes til TV 2.

Han peker på at tilrettelegging for friluftsliv er en stor kostnad for mange små kommuner.

Fakta om allemannsretten

Norge gir allemannsretten alle rett til å ferdes i og oppholde seg i naturen. Denne retten har røtter helt tilbake til Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 , og ble formelt tatt inn i norsk lov i 1957 , etter at Stortinget vedtok friluftsloven.

Men selv om alle har rett til å oppholde seg i naturen, finnes det begrensinger. Hva må du være oppmerksom på når du skal slå leir i friluft?

Når du skal finne ut om du kan slå opp teltet eller strekke ut en hengekøye, er det viktig å vite om du befinner deg på innmark eller utmark. En åker er et åpenbart eksempel på innmark, akkurat som høyfjellet er et åpenbart eksempel på utmark.

Det er likevel ikke alltid helt enkelt å vite hva som er hva. I friluftsloven er de to områdetypene definert som følger:

Innmark: Gårdsplasser, hustomter, dyrket mark, kulturbeite og andre områder der det vil «være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker» om alle kan ferdes der.

Utmark: Alt som ikke er innmark.

I tillegg til å ikke slå leir i innmark uten å ha fått tillatelse, er det ikke lov å slå leir eller overnatte mindre enn 150 meter fra nærmeste bebyggelse uten samtykke fra dem som eier grunnen.

Du kan heller ikke uten videre sette opp telt i et naturreservat , selv om det er utmark. Her gjelder det forskjellige regler fra reservat til reservat som du kan søke opp via Miljødirektoratets tjeneste «Miljøstatus kart» .

Hvor lenge man kan overnatte ute kommer an på hvor man befinner seg og hvordan man oppfører seg.

I friluftsloven står det:

– Telting eller annet opphold er ikke tillatt i mer enn 2 døgn om gangen uten eierens eller brukerens samtykke. Samtykke til lengre opphold trengs likevel ikke på høgfjellet eller på område fjernt fra bebyggelse, med mindre det må regnes med at oppholdet kan medføre nevneverdig skade eller ulempe.

Det betyr altså at man normalt ikke kan overnatte i mer enn to døgn på rad samme sted, med mindre den som eier grunnen du har slått leir på, har gitt deg lov til det.

I loven står det at telt ikke må settes opp så nær et bebodd hus eller en hytte at det «forstyrrer beboernes fred». I tillegg må du ikke raste eller telte på en slik måte at det kan skade ungskog eller skogforyngelsesfelt. Det siste er områder der skogen er i ferd med å vokse opp igjen etter hogst, ifølge Landbruksdirektoratet .

Det finnes noen unntak fra todøgnsregelen: man kan oppholde seg på høyfjellet eller langt unna bebyggelse over lengre tid.

Forutsetningen er at det ikke kan regnes med at oppholdet «kan medføre nevneverdig skade eller ulempe». Men hva betyr det?

Det er vanskelig å slå fast nøyaktig hva nevneverdig skade og ulempe er. I 1957 nevnte Justis- og politidepartementet «støy og sjenerende musikk fra radio, grammofon eller andre kilder» som et eksempel på «utilbørlig ulempe for andre».

Det vil også vurderes som ulempe, hvis lokalbefolkning eller andre føler seg hindret fra å bruke naturen fordi noen har «okkupert» området.

Fakta: Faktisk.no

– Noen få utkantkommuner sitter i en situasjon der de har en enorm økning av besøkende samtidig som de statlige bevillingene for tilrettelegging av friluft er kraftig redusert de siste fire årene.

– I 2017 ble det satt av 45 millioner til tilrettelegging av friluftsliv i kommunene. I 2021 er det kuttet til 32 millioner, sier Dåsnes.

Bekymret over beslutningsmakt

Lien støtter Dåsnes kritikk av budsjettkutt, men har en bekymring:

– Vi er litt bekymret over at man tidligere måtte til statsforvalteren for å innføre slike forbud. Nå kan kommunene ta slike beslutninger selv, forklarer Lien.

Lien sier det gjør at man i større grad må stole på at kommunene gjør et godt og riktig arbeid og at de klarer å komme fram til gode besøksstrategier, og at kommune og næringsliv er enige om denne strategien. Spesielt er det utfordrende for de kommunene som opplever en veldig vekst i antall besøkende.

– Noen områder er veldig besøkt og har stor belastning, og vi vet at mange kommuner sliter med kostnadene til tilretteleggingen, sier Lien.

Relatert