PENGER: Arv kan være vanskelig å snakke om, men gevinsten av en samtale kan bli stor.
PENGER: Arv kan være vanskelig å snakke om, men gevinsten av en samtale kan bli stor. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Arvespørsmålet «alle» vil ha svar på nå

Høstens stortingsvalg nærmer seg. Det innebærer at mange har spørsmål om samme tema, forteller skatteekspert Per-Ole Hegdahl.

Mandag 13. september 2021 er det stortingsvalg i Norge, som betyr at det er under tre måneder til vi høyst sannsynlig vet hvem som skal styre landet de neste fire årene.

De fleste målinger så langt har pekt mot at vi får et regjeringsskifte. Dersom tallene i Kantars ferskeste måling for TV 2 blir valgresultatet, vil de rødgrønne partiene få hele 112 mandater på Stortinget. Det utgjør to tredeler av alle representantene.

Samtidig ville de borgerlige partiene med Høyre, Frp, KrF og Venstre kun fått 57 mandater.

Med stor sjanse for et regjeringsskifte, har antall henvendelser til Skattebetalerforeningen gått til værs fra folk som har spørsmål om mulig gjeninnføring av arveavgiften.

– Det renner inn med telefoner om arv og spørsmål om vi vet noe mer om hvorvidt arveavgiften vil bli gjeninnført eller ikke. Vi hadde også en del henvendelser om dette før årsskiftet, men fordi vi nå nærmer oss valg og mye tyder på at det kan komme et regjeringsskifte, har denne type spørsmål fått ny og forsterket interesse, sier advokat og rådgiver Per-Ole Hegdahl i Skattebetalerforeningen.

Tar grep for å unngå arveavgift

TV 2 skrev i desember om tall fra Prognosesenteret som viste at rekordmange hytter ble tinglyst som gaver i 2020.

Gjennomsnittsalderen til mottakerne var 48 år, mens gjennomsnittsalderen til giverne var 76 år, som indikerer at foreldre gir hytta i gave til sine arvinger for å slippe å betale arveavgift i fremtiden.

Advokat og rådgiver Per-Ole Hegdahl i Skattebetalerforeningen.
Advokat og rådgiver Per-Ole Hegdahl i Skattebetalerforeningen. Foto: Goran Jorganovich / TV 2

– Det første folk ofte spør om, er om vi vet noe om hvorvidt arveavgiften vil bli gjeninnført, hva avgiften vil kunne bli, og eventuelt om vi kjenner til at det også denne gang vil bli åpning for å gi noe arv avgiftsfritt. I tillegg opplever vi at mange synes denne avgiften er sterkt urimelig og at de derfor er villige til å ta en del grep for å unngå denne, sier Hegdahl.

Arbeiderpartiet ønsker ikke å gjeninnføre arveavgiften, mens Rødt og SV er for. SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski har uttalt til TV 2 at ulikheten i Norge skyter fart, og at en av årsakene er at Høyre fjernet arveavgiften i 2013.

– Det har bidratt til at enkeltpersoner kan arve store formuer uten å betale skatt, og slik konsentreres rikdom i noen familier. Flere av landets aller rikeste er nå arvinger, sier Kaski.

Ikke usannsynlig med arveavgift

SV ser for seg en modell for formuesskatt med bunnfradrag på fem millioner kroner og sats på 30 prosent. For arv på over 100 millioner kroner er satsen 70 prosent.

Ap, som kan bli det største partiet i en rødgrønn regjering, er altså mot arveavgift. Hegdahl minner om at det likevel er mye som kan skje i en regjering som er satt sammen av flere partier.

– Hvis et regjeringsskifte innebærer at flere rødgrønne partier må samarbeide for å innta regjeringslokalene, kan Ap bli presset til å svelge «arveavgifts-kamelen», sier skatteadvokaten.

Han peker på hvordan den norske befolkningen stadig blir eldre, oljeinntektene reduseres og vi skal ut av en dyr pandemi.

– Skal oljefondet og handlingsregelen respekteres, kan det være at en ny regjering ser seg tjent med å innføre arveavgift for å få budsjettene til å gå opp, og samtidig beskatte de rikeste hardere, sier Hegdahl.

Skatterådgiveren, som er imot arveavgift, peker på noe annet han mener er et tankekors som bør bekymre flere.

– Hvis nye arveavgiftsregler skal innføres, vil man høyst sannsynlig ikke lage regler som kun bidrar med «småpenger» i statskassen. Skal arveavgiften gi inntekter som kan forsvare innføringen av et nytt regelverk, er vi redde for at også de med moderate formuer vil rammes.

Ha samtalen

Hegdahl sier det først og fremst er folk med noe formue som bør tenke gjennom om det er smart å foreta seg noe eller ikke.

– Vi vet lite om eventuelle fribeløp i nye arveavgiftsregler, selv om både fem og seks millioner kroner har blitt nevnt. Jeg er redd at dette kan være fribeløpene som vedtas i forbindelse med en eventuell innføring av nye regler, men hva som skjer videre er det ingen som vet.

Han mener det er mange som nå bør bruke litt tid på å tenke gjennom om de skal gjøre noe for å forberede seg på mulig innføring av arveavgift.

– Det passer nesten aldri å snakke om arv og hva som skal skje den dagen noen faller fra. Det er jo ofte bare trist å snakke om sånne ting, så mange skyver på det i håp om at det skal være lettere å snakke om på et senere tidspunkt.

Skatteadvokaten tror uansett at åpenhet og gode samtaler om hva som er til beste for familien sett under ett, er fornuftig.

– Kanskje er ikke arveavgiften noe problem, men bare det faktum at skilsmissestatistikken er høy tilsier at et testament med klausul om særeie for mottaker i mange tilfeller kan være smart grep. På den måten kan den arvede delen holdes helt utenfor et økonomisk oppgjør når ektefeller går fra hverandre, sier Hegdahl.

Relatert