FRA STOKK TIL KOKK: Margareth Øverland, professor ved NMBU, leder Foods of Norway-senteret
FRA STOKK TIL KOKK: Margareth Øverland, professor ved NMBU, leder Foods of Norway-senteret Foto: Truls Aagedal / TV 2

Fra tre til filét – norske dyr skal fôres med grantrær

Et banebrytende, norsk forskningsprosjekt gjør at det nå for første gang har blitt produsert fôr til kylling, gris, storfe og laks av grantrær og tare. Det kan gjøre skadelig import av soya unødvendig.

Siden 2014 har forskningsprosjektet Foods of Norway hatt ett siktemål. Å utvikle fôrprodukter av biomasse vi ikke bruker til annen mat. Fôr som er kortreist, fôr som er bedre for dyrehelsen og gir bedre dyrevelferd. Nå har de fått et betydelig gjennombrudd.

–Det er jo mye som skjer nå. Vi har klimaendringene, og det er politisk uro som er til hinder for internasjonal handel. Vi står i en pandemi, kronen blir svakere og råvareprisene øker. Vi må bli mer selvforsynte, sier professor Margareth Øverland ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås, NMBU.

Hun tar oss med inn i laboratoriet der en aldri så liten revolusjon har blitt skapt.

– Lurer forbrukerne

Mye av dyrefôret som blitt gitt til norsk storfe, gris, kylling og laks er laget på soyabønner. I 2019 importerte vi 848 200 tonn soya, det aller meste fra Brasil.

Soyadyrkingen i landet har en rekke problematiske sider. Lokale bønder hugger og brenner store områder av regnskogen for å drive store bruk, og urfolk og småbønder fortrenges. Bare den norske importen tilsvarer et areal som 11 000 småbønder kunne ha benyttet, i følge Fremtiden i våre hender.

En annen side av det er at landets president, Jair Bolsonaro, har tillat utstrakt bruk av giftstoffer og sprøytemidler i Brasils landbruk.

Blant forbrukere i norske matbutikker vokser bevisstheten om hvor maten kommer fra, og hvordan den merkes.

–Jeg synes jo det er å føre oss forbrukere bak lyset når maten merkes med norske flagg, samtidig som 60 prosent av fôret den er skapt av er importert, sier Margit Fausko fra Hemsedal.

Flis til gris

Fausko, som er stortingskandidat for MDG, mener det burde legges en toll på soyaen, en toll som gradvis trappes opp til det finnes en kortreist, norsk erstatning.

NORSK KYLLING? Margit Fausko stusser på at kyllingen merkes med norske flagg når den i hovedsak er laget av importert fôr .
NORSK KYLLING? Margit Fausko stusser på at kyllingen merkes med norske flagg når den i hovedsak er laget av importert fôr . Foto: Truls Aagedal / TV 2

–Når vi snakker om selvforsyning og matberedskap, så handler jo det om å produsere mat basert på ressursene vi har i Norge, sier hun.

Inne på laboratoriet på NMBU åpner professor Margareth Øverland en plasstønne, og fyller nevene med finmalt flis av norske grantrær. Ressursen er nesten uuttømmelig, 43 prosent av Norges areal er dekket av skog.

Bedre dyrevelferd

–Enkelt sagt blir denne flisen til sukker, sukkeret blir til gjær, og gjæret blir til råvare i proteinrikt fôr vi kan bruke til husdyr og fisk.

Forskerne har gjort en rekke forsøk med å gi dette foret til griser, storfe, kylling og laks. Erfaringene er svært gode.

– Det bruker vi nå på dyr, ja, med svært gode resultater med tanke på både vekst, dyrehelsen og produktkvaliteten hos husdyrene. Vi ser at dyra får forbedret helse, bedre tenner, mindre betennelser, både hos dyr og hos laks. Dyrevelferden blir bedre sier Øverland.

FRA TRE TIL FILÉT: Flisen fra norsk gran blir etterhver til dyrefôr
FRA TRE TIL FILÉT: Flisen fra norsk gran blir etterhver til dyrefôr Foto: Truls Aagedal / TV 2

I disse dager står forskningen overfor et betydelig gjennombrudd. I samarbeid med nitten industri og innovasjonspartnere har de nå for første gang produsert fôr basert på norsk gran. Ved Borregaards anlegg i Sarpsborg, har det blitt produsert en gjærbase som har blitt sendt til et større produksjonsanlegg i Estland. To tonn gjærbase skal bli 20 tonn fôr.

Tare kan være svaret

–Det skal nå fraktes til oss, og vi skal gi fôret til laks i samarbeid med BioMar og til smågris i samarbeid med Felleskjøpet. Dette er et svært viktig steg for oss, sier Øverland.

En annen ressurs som også inneholder biomasse med sukker, er tare. Prosjektet Foods of Norway har også brukt tare som base for å utvinne sukker, som ved hjelp av enzymer blir til proteinrikt fôr.

-Vi ser at laksen liker dette, og at den tar opp i seg en større mengde av foret slik at avfallet fra laksemerene blir mindre.

FRISK SOM EN FISK: Både laksen og fjordene blir renere med fôr av tare.
FRISK SOM EN FISK: Både laksen og fjordene blir renere med fôr av tare. Foto: Gorm Kallestad

– Betyr det at vi kan få mindre forurensing og renere fjorder med dette fôret?

– Ja, blant annet. Og bedre helse hos laksen, sier hun.

Kan brukes globalt

Tarens skrapes ikke fra bunnen av havet, men dyrkes i samarbeid med et selskap på Føya i havgapet utenfor Trondheim. Tare vokser mye raskere en planter på land, og den norske kysten er over 100 000 kilometer lang.

Kan dette få betydning for fôrproduksjon globalt?

– Ja, det kan det. Med denne teknologien og prosessen vi har utviklet kan man utnytte den biomassen man måtte ha i et land. Om man ikke har grantrær eller tare, så har man kanskje halm fra risproduksjon eller biomasse fra bomullsmarker, sier professor Margareth Øverland ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås.