Leder i Norges Blindeforbund, Terje André Olsen, reagerer på at produktinformasjon ofte er vanskelig å lese.
Leder i Norges Blindeforbund, Terje André Olsen, reagerer på at produktinformasjon ofte er vanskelig å lese. Foto: Chrisrémy Berrefjord/ TV 2

Mat blir kastet fordi datomerkingen er for dårlig: – Det er ikke lettleselig

Hele syv av ti nordmenn har kastet mat fordi utløpsdatoen har vært vanskelig å lese, opplyser Blindeforbundet. En av Norges største matprodusenter vedgår at merkingen ofte ikke er bra nok.

– Jeg synes produsentene gjør en for dårlig jobb. Det er liten skrift og for dårlig kontrast. Da blir det vanskelig for oss som er svaksynte å lese det, men også for folk flest, sier leder i Norges Blindeforbund, Terje André Olsen.

Kravene til merking av mat er regulert gjennom Matinformasjonsforskriften. Der står det at opplysningene skal være godt synlige og lett leselige. Olsen mener at de ikke alltid er det.

– Den er ikke lettleselig for meg, og det tror jeg at også gjelder for mange andre.

Mange har kastet mat som kan være spiselig

Og en undersøkelse utført av Opinion for Norges Blindeforbund kan tyde på at folk flest sliter med å lese informasjonen på matvarer.

Av de spurte så oppga nemlig 70 prosent at de har kastet mat fordi utløpsdatoen eller annen produktinformasjon har vært uleselig. 17 prosent opplyste at dette skjer ukentlig eller månedlig.

FULLT: Ikke alle synes det er like lett å lese datomerkingen på varene i kjøleskapet. Foto: Margrethe Håland Solheim/TV 2
FULLT: Ikke alle synes det er like lett å lese datomerkingen på varene i kjøleskapet. Foto: Margrethe Håland Solheim/TV 2

Lederen i miljøorganisasjonen Framtida i våre hender, Anja Bakken Riise, reagerer sterkt på funnene.

– Det er overraskende og urovekkende tall. I Norge kaster vi nok mat til å mette nesten en halv million mennesker. Så er det mange og komplekse grunner til at matsvinnet oppstår, men i denne undersøkelsen ser vi en av de, og det må produsentene ta tak i, sier Riise, men legger til at man også kan ha andre sjekkpunkter å gå etter hvis utløpsdatoen er utydelig.

Leder i Framtida i våre hender, Anja Bakken Riise, mener at matsvinnet kan reduseres ved å gjøre varemerkingen tydeligere.
Leder i Framtida i våre hender, Anja Bakken Riise, mener at matsvinnet kan reduseres ved å gjøre varemerkingen tydeligere. Foto: Chrisrémy Berrefjord

– Vi vet at folk er opptatt av datostempling, så på den ene sida er det viktig at den er så tydelig som mulig. Det er også viktig at vi må bevisstgjøre folk på hvordan de kan sjekke at maten fortsatt er holdbar uten å bruke datostemplinga. Da må vi stole på sansene våre og lukte og smake. Da kan man ofte si om maten er god eller dårlig.

– Må bli bedre

Johanne Kjuus er bærekraftansvarlig i Norges største matprodusent, Orkla Foods Norge. Hun vedgår at dagens rutiner for merking av matvarer ikke alltid er tilstrekkelige.

– Vi ser at skal det være design som er tilgjengelig for alle, så må vi bli bedre i bransjen på å få bedre merking, for her er det et stort forbedringspotensial, sier Kjuus.

Hun peker på at bransjen de siste årene har gått sammen om flere endringer utenom det som er påkrevd, blant annet innføring av teksten «Best før, ofte god etter» og reduksjon av salt i produkter.

Kjuus ser for seg at matvarene i fremtiden kan merkes med QR-koder, der produktinformasjonen kan samles.

– Vi ser på muligheter, og en av tingene vi tenker er å samle bransjen og jobbe for et design for alle. For eksempel kan vi ha QR-koder der blant annet holdbarhetsdato blir lagt inn. Dette kunne løst mange av utfordringene som en del forbrukere møter i dag, sier Kjuus.

Har forbedret merkingen

Fabrikksjef på Nortura Tønsberg, Therese Ryan, sier at de har hatt fokus på å forbedre varemerkingen de siste årene.

FABRIKKSJEF: Therese Ryan i Nortura
FABRIKKSJEF: Therese Ryan i Nortura

– For eksempel så har vi endret til «best før, ofte god etter» på eggekartonger, for å understreke at hvis ting blir lagret korrekt så går det an å spise etter utløpsdatoen. Vi har også fokus på hvor på pakken informasjonen blir merket, for å sikre at det skal bli lesbart.

Men fabrikksjefen legger til at de muligens kan bli enda bedre på merking av varer:

– Vi trenger kanskje enda bedre bevissthet rundt det. Kanskje er det viktig at skriften blir større. Når det gjelder fargevalg, så har vi blitt mer bevisst på det de siste årene. I tillegg har det vært en utvikling på printere, sånn at informasjonen på emballasjen blir tydeligere, sier Ryan.

Hun understreker at god emballasje kan være viktig for å redusere matsvinnet.

– Det med riktig emballasje og produktforpakninger som gir kunden ønsket størrelsestilpasning er viktige tiltak for å redusere matsvinnet i Norge. Informasjon som veileder kunden med siste forbruksdag eller best før, er viktig for kunden, og da er det viktig at det er mulig å lese, sier Ryan.

Enkle grep kan være nok

Olsen i Norsk Blindeforbund setter pris på initiativet fra Orkla, men understreker samtidig at det ikke er mange grep som skal til for å gjøre det enklere å lese på emballasjer.

– Det er bra at man tenker på alternative måter, men jeg tror at mye kan være gjort med litt større skrift og at man kanskje har et felt der man stempler datoen som gjør at det blir større kontrast, sier Olsen.

Relatert