Kristin (47) har jobbet 400 timer gratis under pandemien

Kommuneoverleger landet over har jobbet og jobbet under pandemien. For noen har det gått på helsa løs.

– Det er aldri en mulighet for å ta seg inn igjen. Det gjør noe med en, sier Kristin Cotta Schønberg til TV 2.

Hun er kommuneoverlege i Askøy kommune utenfor Bergen, og er en av flere som nå gir et innblikk i den hektiske hverdagen de har stått i siden koronaalarmen gikk i fjor vår.

Da hun begynte i jobben i april 2020, skjønte hun at det kom til å bli mye å gjøre.

Norge var allerede i lockdown.

Men hun hadde aldri forestilt seg at det skulle bli som dette.

OVERARBEIDET: Kristin Cotta Schønberg er en av mange kommuneoverleger som har kjent på et voldsomt arbeidspress det siste drøye året.
OVERARBEIDET: Kristin Cotta Schønberg er en av mange kommuneoverleger som har kjent på et voldsomt arbeidspress det siste drøye året. Foto: Ivar Lid Riise / TV 2

Uforutsigbare arbeidsdager med utstrakt møtevirksomhet, en telefon som ringer uavbrutt, organisering, pressehenvendelser, «TISK»-strategi og etter hvert vaksinering.

I en mellomstor kommune som Askøy er dette en jobb du ikke kan legge igjen på kontoret. I perioder, som da kommunen ble rammet av et større utbrudd før påske, har det gått i ett.

– Det har blitt jobbing tidlig kveld, sen kveld, helger og i ferier. Det har jeg aldri vært oppi før. Det frister ikke med gjentakelse av et slikt arbeidsår, sier hun.

– Hvor sliten er du nå?

– Nå er jeg så sliten at ... Det er vanskelig å svare på. Slitasjen har pågått over så lang tid at det vil bli vanskelig å komme seg ovenpå igjen.

LANGE DAGER: Pandemihåndteringen i Askøy krever mye av de ansatte.
LANGE DAGER: Pandemihåndteringen i Askøy krever mye av de ansatte. Foto: Ivar Lid Riise / TV 2

Entydige svar fra Kommune-Norge

Kommuneoverlegenes jobb er kort fortalt å utføre samfunnsmedisinske oppgaver på administrativt nivå.

De har spilt en sentral rolle under pandemien, i sin funksjon som rådgivere for landets kommuner.

Underveis har det ikke blitt foretatt noen offisiell kartlegging av arbeidsmengden de har hatt.

For å få et innblikk i hvordan denne hverdagen har vært, har TV 2 kontaktet en rekke kommuneoverleger i utvalgte kommuner der det har vært mye smitte, samt i de største byene.

Svarene er entydige: Arbeidsbelastningen har vært overveldende.

Slik svarer kommuneoverlegene:

TV 2 har kontaktet et utvalg kommuner, som i perioder har slitt med et stort smittepress. De forteller alle om den ekstreme arbeidsbelastningen de har hatt under pandemien.

Kristiansand:

Styrk Fjærtoft Vik, kommuneoverlege i Kristiansand, tiltrådte i stillingen for syv måneder siden.

Ved flere anledninger har sørlandsbyen vært hardt rammet av utbrudd, senest nå i mai.

Fjærtoft Vik opplyser at arbeidsmengden overskrider det han har hatt på noe tidspunkt i sitt arbeidsliv.

– Og det sier ikke lite. Tallene viser at jeg i denne perioden - frem til dags dato - har opparbeidet 151 timer på fleksisaldo og i tillegg fått utbetalt 111 timer overtid, sier han.

Kommuneoverlegen forklarer at Kristiansand kommune i 2021 har en beredskapsordning for smittesporing som innebærer beredskapsgodtgjørelse.

Nordre Follo:

En kort biltur utenfor hovedstaden sitter Kerstin Anine Johnsen Myhrvold.

Hun er kommuneoverlege i Nordre Follo, og begynte i jobben 23. januar i 2020.

– Det ble den mest voldsomme starten man kunne tenke seg, sier hun.

Hun forklarer at fra da pandemien brøt ut under to måneder senere, så hun mer eller mindre ingenting til sin familie.

– Jeg jobbet dag og natt, gjerne til klokken to om natten, sier hun.

Hun opplyser at hun får utbetalt overtid. Fra mars 2020 til august 2020 loggførte hun rundt 550 aktive betalte overtidstimer.

– Reelt har jeg nok jobbet mye mer, sier hun.

Johnsen Myhrvold har loggført 135 timer overtid i 2021.

– Hovedandelen av disse timene tilfalt i forbindelse med utbrudd av mutert virus i Nordre Follo i januar, sier hun.

Rana:

Et godt stykke lenger nord jobber Frode Berg som kommuneoverlege i Rana kommune i Nordland. Også han beskriver arbeidsmengden som stor i perioder.

Mellom mars og mai i fjor jobbet han mellom 80 og 100 timer nesten hver uke. De siste ukene har det vært roligere, forteller han.

Her har de ingen kompensasjonsordning for å være tilgjengelig hele tiden.

– Selv om jeg ikke har noen avtale om beredskap har jeg opplevd at det forventes at kommuneoverlegen er tilgjengelig 24 timer i døgnet, alle dager i året, siden mars i fjor – og jeg har da også vært det hele veien, sier han.

– Jeg har en lederavtale uten fast arbeidstid, så å føre timer har ikke noe for seg. Jeg jobber så mye som trengs, men uten å bli kompensert for overtid.

Videre sier Berg at han bevisst har valgt å ikke problematisere at det ikke finnes noe opplegg for den ekstraordinære situasjonen kommunen har stått i det siste året.

– Det er mange som har jobbet hardt og strukket seg langt. Å starte forhandlinger under en krise føles ikke riktig. Men jeg tenker at dette er noe jeg vil ta opp når ting har roet seg, slik at avtalene er bedre dersom dette skjer igjen, sier han.

Karmøy:

På Karmøy utenfor Haugesund i Rogaland sitter Katrine Marie Haga Nesse som kommuneoverlege. I hennes kommune er de to leger som deler på pandemioppgavene.

– Den travleste perioden var mars 2020 hvor alt var nytt og alle nye system skulle etableres. Etter den første perioden har arbeidsmengde svingt sammen med lokale utbrudd. I mars 2021 var det et stort lokalt utbrudd hvor det igjen var en intens periode med mye jobbing, sier hun.

Haga Nesse forklarer at en arbeidsdag i travle perioder starter rundt klokken syv på morgenen og varer frem til midnatt.

– Da er det også en del timer jobbing i helgene, sier hun.

– Hvor mye overtid har dere jobbet?

– Vi har jobbet cirka 1200 timer overtid hver i løpet av pandemien.

Videre opplyser hun at kommuneoverlegene i Karmøy kommune får betalt etter gjeldende regler for overtid.

Trondheim:

Selv om mye tyder på at vi er i ferd med å få kontroll på pandemien i Norge, er det fremdeles kommuner som må håndtere krevende utbrudd.

Den siste tiden har kommuneoverlege Elizabeth Kimbell i Trondheim hatt sin fulle hyre med den indiske mutanten, Delta-varianten, som regnes for å være mer smittsom.

– Det har vært utrolig krevende vurderinger underveis, når vi vet at folk må gå fra jobben sin hver gang vi stenger ned, sier hun.

Kimbell erkjenner at det ikke gir noen god følelse når det dukker opp situasjoner som dette.

Men nå er smittetallene på vei ned, og det ser ut som om trønderne er i ferd med å få kontroll.

– Men vi er ikke helt i trygg havn ennå, sier hun.

Kimbell mener arbeidet har vært spennende og med et fungerende team rundt seg, har arbeidsmengden blitt håndterlig.

– Jeg har barn i småskolealder og har vært skjermet, selv om det tidvis har blitt løpt mye mer enn vanlig, sier hun.

Steinkjer:

12 mil lengre nord sitter Sunniva Rognerud som kommuneoverlege i Steinkjer.

– Det er krevende for både en selv og familie at en må være på hele tiden, sier hun.

Fra mars til oktober i 2020 førte hun ikke overtidstimer da det var uklart hvordan kompensasjonen for arbeidet skulle være. Rognerud forklarer at det derfor ble en såkalt stipulert mengde.

– Etter dette har jeg ført timer. Jeg har i 2020 ført 260 overtidstimer, og hittil i år har jeg 220 overtidstimer. I fjor var belastningen stor fra mars til mai, men rolig på sommeren for så å ta seg opp utpå høsten. I år har det foreløpig ikke vært helt rolige perioder, sier hun.

Kommuneoverlegen forklarer at hun ikke har noen kompensasjon for å være i beredskap 24 timer i døgnet, men ordinær utbetaling for overtiden da det ikke er mulig å ta den ut som avspasering.

– Har det vært mulig å ta ut fridager eller ferie under pandemien?

– I fjor fikk jeg tatt tre uker ferie totalt. I år har det hverken vært mulig å ta fridager eller ferie.

For eksempel har de to kommuneoverlegene i Karmøy jobbet 1200 overtidstimer hver i løpet av pandemien.

Enkelte plasser finnes det bare én stilling, som må være i beredskap døgnet rundt.

Flere har i perioder knapt sett familien sin og melder om redusert egenhelse.

I SPISSEN: Norske kommuneoverleger har spilt en nøkkelrolle under pandemien.
I SPISSEN: Norske kommuneoverleger har spilt en nøkkelrolle under pandemien.

Vil ansvarliggjøre arbeidsgiver

Cotta Schønberg er blant dem som har hatt det sånn.

Under pandemien har hun lagt ned mer enn 400 overtidstimer, uten at hun har fått overtidsbetalt eller mulighet til å avspasere.

Og det meste av fritiden går med til å tenke på neste oppgave.

Det er ikke sunt, fastslår lederen for yrkesforeningen Leger i samfunnsmedisinsk arbeid (LSA).

– For mange oppleves det nok som at det går på helsa løs. Situasjonen har vært preget av veldig mye tung arbeidsbelastning over tid, sier Kirsten Toft.

Hun er samtidig kommuneoverlege i Alstadhaug i Sandnessjøen, som er en av kommunene som bare har én slik stilling.

Toft har hatt kontinuerlig beredskap siden utbruddet, og har fått kjenne på det store presset og ansvaret.

– Vi synes jo at det er merkelig at man forventer at man skal jobbe i veldig mange av døgnets tider, uten å få kompensert for det, sier hun.

TRAVEL: Kommuneoverlege Kirsten Toft er også leder for yrkesorganisasjonen LSA.
TRAVEL: Kommuneoverlege Kirsten Toft er også leder for yrkesorganisasjonen LSA. Foto: Alstadhaug kommune

Samtidig mener hun de har lært mye.

– Jeg tror veldig mange kommuneoverleger synes det har vært spennende, faglig sett. Men det vi må lære oss er nok å ansvarliggjøre arbeidsgiver i forhold til at vi og har krav på et forsvarlig arbeidsmiljø, sier hun.

Varierende praksis

Utvalget som har svart på TV 2s henvendelse underbygger Tofts inntrykk av at det er ulik praksis for kompensasjon og ressurser som er satt av til jobben ute i Kommune-Norge.

Enkelte plasser har det ikke vært noe tema, mens det andre steder rapporteres å ha fungert svært godt.

Fredrikstad er et eksempel på en kommune som har hatt hendene fulle under store deler av pandemien. Fra november i fjor til april i år måtte de håndtere en rekke utbrudd som førte til generalisert spredning og vedvarende høye smittetall i kommunen.

I den relativt store kommunen deles i utgangspunktet kommuneoverlegestillingen på rett over fire årsverk.

VEDVARENDE SMITTEPRESS: Fredrikstad kommune har vært hardt rammet.
VEDVARENDE SMITTEPRESS: Fredrikstad kommune har vært hardt rammet. Foto: Jan-Petter Dahl / TV 2

Her har samarbeidet med kommuneledelsen gått knirkefritt.

– Kommunen har anerkjent at kommuneoverlegene har en nøkkelrolle i håndtering av pandemien, sier Guro Steine Letting, kommuneoverlege i Fredrikstad.

I september 2020 fikk Steine Letting og de andre kommuneoverlegene på plass en ny arbeidsavtale med fleksible arbeidstider og en egen beredskapsordning.

– En ryddig arbeidsavtale med kommunen har gjort det mye lettere å fordele belastningen, og å passe på at ikke kommuneoverlegene jobber så mye at det går utover helsa, sier hun.

GODT SAMARBEID: I Fredrikstad har gode arbeidsavtaler hjulpet kommuneoverlegene.
GODT SAMARBEID: I Fredrikstad har gode arbeidsavtaler hjulpet kommuneoverlegene. Foto: Fredrikstad kommune

KS er bekymret

Det er Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) som organiserer alle landets kommuner.

Direktør for arbeidsliv i organisasjonen, Tor Arne Gangsø, beskriver kommuneoverlegenes innsats under pandemien som «formidabel».

– Mange har jobbet mer enn normalt og er slitne. Det er noe både KS og kommunene er bekymret for, sier han.

BEKYMRET: KS-direktør, Tor Arne Gangsø.
BEKYMRET: KS-direktør, Tor Arne Gangsø. Foto: Truls Aagedal / TV 2

– Er det forsvarlig, slik de har holdt på?

– Det er viktig at kommunene vurderer arbeidsbelastningen for den enkelte, og vurderer om de skal sette inn mulige avlastningstiltak. Stadig flere kommuner samarbeider om kommuneoverlegeressurser, og noen har etablert felles bakvaktordninger. Det er løsninger som kan ta høyde for variasjon i smittetrykk, og som flere kommuner kan vurdere.

– Er det satt av nok årsverk i norske kommuner til å gjøre denne jobben?

– Det er den enkelte kommune som må dimensjonere de tjenestene de har ansvaret for. Det er imidlertid stor forskjell på hvilken kapasitet som trengs i en normalsituasjon og under en pandemi. I beredskapsplanleggingen må derfor kommunene vurdere om de kan utnytte kapasiteten eller hvordan de kan øke den i en krise, sier Gangsø.

– Jeg trenger en ferie

Mens vi teller ned til fellesferien og en stadig større del av befolkningen har fått vaksine, ser også kommuneoverlegene lyset i enden av tunnelen.

Cotta Schønberg ute på Askøy vedgår at det ekstreme året har gått utover helsa.

FERIEPLANER: Cotta Schønberg ser lyset i enden av tunnelen.
FERIEPLANER: Cotta Schønberg ser lyset i enden av tunnelen. Foto: Ivar Lid Riise / TV 2

– Motivasjonen er ikke borte, for samfunnsoppdraget er der og jobben skal gjøres. Men jeg har ikke overskudd, jeg sover dårlig og kjenner det på sinnsstemningen sånn ellers. En vil jo ha litt å gi hjemme også, men det blir vanskelig. Det er synd, sier hun.

47-åringen frykter at landets kommuner vil bli nødt til å betale en pris i kjølvannet av koronapandemien.

– Jeg tror det blir noen ledige kommuneoverlegestillinger etter denne pandemien rundt om i det ganske land, sier hun.

– Har du noen gang tenkt at «nå klarer jeg ikke mer»?

– Nei, men jeg har kolleger som jeg vet har tenkt det.

Nå krysser hun fingrene for at hun og resten av landets kommuneoverleger nærmer seg en velfortjent ferie.

Og den skal helst nytes med avskrudd telefon.

– Men jeg vet ikke helt om det blir, og den uforutsigbarheten har jeg ikke lyst til å ta innover meg. Jeg har behov for ferie, og tenker at tre eller fire uker ikke er nok for å komme seg ovenpå igjen, sier hun.

Relatert