ETTER LØRDAG: Den nye TV 2-serien tar opp problemstillingen om hvor grensen går mellom sex og overgrep.
ETTER LØRDAG: Den nye TV 2-serien tar opp problemstillingen om hvor grensen går mellom sex og overgrep. Foto: Maipo

Kaster seg inn i samtykkedebatten:

– Jeg ble sint da jeg leste loven

Skuespillerne i den nye TV 2-serien «Etter Lørdag» mener sex uten samtykke må anerkjennes som voldtekt. Fremskrittspartiet på sin side, er imot en samtykkelov.

Fredag er det premiere på dramaserien «Etter Lørdag» på TV 2 Play. Serien belyser spørsmålet om hvor grensen går mellom frivillig sex og overgrep.

I første episode blir hovedrollen Klara utsatt for seksuelle handlinger, hun ikke har samtykket til. Likevel, ville ikke denne handlingen vært regnet som en straffbar handling etter dagens voldektslovgivning.

– Jeg husker at jeg ble så sint da jeg leste loven, for jeg trodde det som skjedde i scenen juridisk sett var en voldtekt. Men så leser du loven, og per definisjon var ikke det han gjorde straffbart, sier hovedrolleinnehaver Darin Hagi (21).

Etter dagens lovgivning, kreves det at overgrepet innebærer vold eller trusler, for at det skal anerkjennes som voldtekt. Seksuell omgang med en som ikke har samtykket til det, kan straffes med bot eller fengsel inntil ett år. Det er likevel uklart hva et samtykke innebærer.

– Man må ha fokus på et aktivt ja, mener Hagi.

Medskuesepiller Kayd Wacays (23), tror at mange kan gå rundt og kjenne på at de har blitt utsatt for et overgrep, men føle at de ikke har grunnlag til å gå videre med det.

– Det kan ødelegge utrolig mange liv.

Utbredt problem

Seks av ni partier på Stortinget har nå i sine partiprogrammer gått inn for en ny samtykkelov. Loven har som prinsipp at all sex uten samtykke er voldtekt. Hagi og Wacays er positive til en slik lov.

– Jeg tenker at vi trenger det. Selv om ingen har truet deg, kan likevel situasjonen oppleves som så skremmende at man ikke klarer å si fra, sier Hagi og legger til:

– Det er utrolig viktig at vi forstår og anerkjenner de situasjonene, og at voldtekt kan skje uten at det har vært trusler eller vold inni bildet.

Wacays tror såkalt gråsonevoldtekt er et utbredt problem blant unge i dag.

– Alle jenter kjenner en som har blitt utsatt for overgrep, men gutter kjenner ingen voldektsmenn. Det er et mye mer vanlig fenomen enn man er klar over, og ofte med folk man kjenner.

Han tror en samtykkelov vil være et viktig steg fremover, og åpne opp for samtalen rundt et tabubelagt tema.

– Jeg synes alle partier burde si ja til en slik lov.

– Quick fix

Fremskrittspartiet er ett av partiene, som ikke har programfestet en ny samtykkelov. Silje Hjemdal (Frp) er bekymret for at en slik lov vil skape flere problemer enn den vil løse.

– Å tro at en samtykkelov skal være en quick fix på et så alvorlig samfunnsproblem, har jeg dessverre ingen tro på.

– Burde ikke all sex uten samtykke regnes som voldtekt?

– Voldtektslovgivningen i Norge er bra, men Frp er veldig tydelig på at dersom det skulle være hull eller behov for justeringer i lovverket, vil vi selvfølgelig ta det på alvor.

KRITISK: Stortingsrepresentant Silje Hjemdal på Eidsvolls plass i 2017.
KRITISK: Stortingsrepresentant Silje Hjemdal på Eidsvolls plass i 2017. Foto: Berit Roald / NTB

Hjemdal peker på forebygging som det viktigste tiltaket, og mener en samtykkelov vil skape mer forvirring enn klare regler.

– Det jeg er redd for, er at vi skal få et samfunn, der noe så flott og fint som sex skal bli et kontraktslignende forhold.

Håper på debatt

Hagi håper serien kan bidra til å belyse debatten om en ny samtykkelov.

– Det største samtykkeloven gjør, er at den endrer konseptet på hva man ser på som voldtekt i juridisk forstand og det er utrolig viktig. Det at folk blir mer obs på det, synes jeg ikke er en dum ting. Det er en selvfølge, og nå kommer det endelig på dagsorden.

Relatert