Kjendis-kokker reagerer kraftig på grise-avsløring

Wenche Andersen er lei seg over bildene hun har sett fra norske grisefjøs, men hun er ikke overrasket. Nå reagerer flere norske kjendiskokker på bildene fra fjøsene.

God morgen Norges kokk, Wenche Andersen, forteller at hun har vokst opp med griser, nesten som kjæledyr, og at hun derfor reagerer sterkt på bildene hun nå har sett fra enkelte norske fjøs.

– Jeg blir så lei meg når ansvarlige bønder gjør dette. Uakseptable forhold burde få en reaksjon fra ansvarlige myndigheter, sier Wenche.

I 2019 kunne NRK avsløre uakseptable forhold hos norske grisefjøs i Brennpunkt dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter». I ettertid har den norsk kjøttbransjen kommet med flere lovnader om at tilstandene skal bli bedre.

Det ble avdekket kritiske forhold hos flere norske grisefarmer.
Det ble avdekket kritiske forhold hos flere norske grisefarmer. Foto: Nettverk for dyrs frihet

5. juni publiserte NRK en sak som viste til at flere grisebønder ikke holder disse lovnadene, som er dokumentert ved at aksjonistgruppen Nettverk for dyrs frihet har fra 2015-2021 tatt seg inn i 85 norske grisefjøs over hele landet om natten for å avdekke forholdene.

Her ser vi at flere lovnader ikke er overholdt, blant annet at grisene skal få gå fritt og ikke stå i trange båser, alle dyr skal ha det bra og at regelbrytere skal stenges ute.

Dette får God morgen Norge-Wenche til å reagere sterkt. Som kokk er hun opptatt av at kjøttet er av god kvalitet, og det får man når grisen har levd et godt liv.

– Griser liker å rote i jorda og være skitne, og de trives godt i et gjørmebad. Men når båsene er så trange at de må leve i sin egen møkk, så er ikke det noe bra.

Se hele praten med Wenche øverst i saken!

LIGGER I EGEN AVFØRING: Det er avdekket svært uhygieniske forhold i flere norske fjøs.
LIGGER I EGEN AVFØRING: Det er avdekket svært uhygieniske forhold i flere norske fjøs. Foto: Nettverk for dyrs frihet

Forbrukere har makt

Selv pleier Wenche Andersen å velge kjøtt som er økologisk og får lov å gå ute. Hun oppfordrer folk til å tenke over hva prisen har å si for dyrevelferd og tilstandene grisene lever i.

– Man må være villig til å betale litt mer for å få kjøtt fra gårder der dyrene går fritt og lever bra. Man betaler for det man får.

Hun understreker at det også finnes griser som har det rent og har bedre plass i vanlige fjøs, selv om de ikke er frilandsgris. Selv synes Andersen det beste er gris som har fått lov å være ute.

OPPTATT AV DYREVELFERD: Wenche Andersen betaler gjerne litt mer for å vite at dyrene har hatt et fint liv.
OPPTATT AV DYREVELFERD: Wenche Andersen betaler gjerne litt mer for å vite at dyrene har hatt et fint liv. Foto: God morgen Norge

– En lykkelig gris skal få lov å være ute. Og det ender jo opp med det vi skal ha på tallerkenen, en lykkelig gris gir det gode kjøttet.

Betaler for kvalitet og dyrevelferd

Hun påpeker at forbrukere har påvirkningskraft, og at vi selv kan velge hvor vi handler fra. Man kan også se på selve kjøttet når man står i butikken, fordi fargen og tilstanden på kjøttet kan fortelle noe om hvilket liv grisen har levd, ifølge kokken.

– Om du ser en veldig mager kotelett med en veldig tynn fettrand, der kjøttet er lyst, litt grårosa og med en blank overflate, så betyr det ofte at det er en stresset gris som ikke har hatt det så godt. Vi må ta de valgene i butikken, og det handler veldig ofte om prisen, forteller Andersen.

Det frustrerer henne at vi betaler dyrt for andre ting, men er veldig opptatt av prislappen når vi skal handle matvarer. Makten vi har som forbrukere spiller en rolle, og vi har derfor selv et ansvar når vi skal velge produkter.

– Vi kjøper dyre klær og biler, men når vi skal kjøpe mat, så vil vi ha det billigst mulig, vi ser ikke på hvor det kommer fra, sier Wenche Andersen.

FIKSERING AV PURKE: Når grisen blir satt i en bås av metall uten mulighet til å røre seg.
FIKSERING AV PURKE: Når grisen blir satt i en bås av metall uten mulighet til å røre seg. Foto: Nettverk for dyrs frihet

Et spark til bransjen

Bildene vi har sett fra fjøsene burde være et spark til bransjen, mener Andersen.

SKITTENT OG TRANGT: Bildene gjør at flere reagerer på dyrevelferd i norske fjøs.
SKITTENT OG TRANGT: Bildene gjør at flere reagerer på dyrevelferd i norske fjøs. Foto: Nettverk for dyrs frihet

– Mattilsynet og slakteriene må også være interessert i å få frem kjøtt med god kvalitet. I tillegg bør den enkelte bonde eller kjøttprodusent burde blitt premiert for å produsere det gode kjøttet.

Hun påpeker at det er ingen unnskyldning at bøndene ikke har kapasitet eller plass.

– Alle kjøttproduserende bønder bør etterstrebe å ha god dyrevelferd på sine gårder. Det gjelder å tilpasse areal etter antall griser, og har de mulighet til å gå fritt ute, er det det beste. Griser kan ha det fint inne, men de trenger rikelig med plass for å bevege seg.

Enighet i kokkemiljøet

Kjendiskokk Bent Stiansen er enig i at det bør få konsekvenser for produksjonsstedene som ikke klarer å ha tilstrekkelig dyrevelferd. Han reagerte selv med avsky da han så bildene.

AVSKY: Kjendiskokk Bent Stiansen fikk fysisk vondt da han så bildene som ble vist av norsk kjøttproduksjon.
AVSKY: Kjendiskokk Bent Stiansen fikk fysisk vondt da han så bildene som ble vist av norsk kjøttproduksjon. Foto: Sara Johannessen

– Jeg får vondt. Jeg snur meg bort og orker ikke se på at dyr lider – det skal de ikke gjøre, sier han.

Han mener Mattilsynet har et viktig ansvar for å gjøre informasjon om dyrevelferd lett tilgjengelig for forbrukerne.

– Det er viktig for meg å kjøpe kjøtt av god kvalitet, så jeg kjøper for det meste økologisk kjøtt. I dag er det veldig vanskelig å ha oversikt over hvor det følges regler og ikke, så Mattilsynet har en oppgave og plikt til å få mer kontroll på der det ikke er god dyrevelferd.

– Bør bli like strengt som i restaurantbransjen

Stiansen sammenligner Mattilsynets oppgave innen kjøttproduksjon med restaurantbransjen, og mener det er viktig at de som ikke klarer å følge regler blir stengt.

– Det er viktig at bondelagene og Mattilsynet går sammen om å lage en kontrollrutine – slik det finnes i restaurantbransjen – hvor det er strenge krav som skal etterfølges, sier han og poengterer:

– Dersom kravene ikke blir etterfulgt, bør produksjonsstedene bli stengt på lik linje som restaurantene.

Til tross for at han reagerer sterkt på de groteske bildene som har kommet frem, er han overbevist om at det er et mindretall av norske kjøttproduksjoner som har så dårlig dyrevelferd.

– Jeg tror dette er unntakene, men det er viktig at unntakene blir ryddet opp i.

Ber om tilsyn

Bøndenes eget selskap, slakterigiganten Nortura, ber Mattilsynet om å komme på flere uvarslede tilsyn hos grisebønder for å avdekke dyrevelferdsbrudd, melder NRK.

– At det er en kontrollmyndighet er viktig for oss i næringen, så vi kan avdekke og sørge for god dyrevelferd i bransjen. Vi ber om at Mattilsynet kommer oftere, og ofte uanmeldt. Vi mener det er en styrke hvis Mattilsynet ser oss i kortene, sier styreleder Trine Hasvang Vaag i Nortura.

Administrerende direktør Ingunn Midttun Godal i Mattilsynet sier krevende saker tar opp mye av deres tid:

– Det er saker der vi står i et dilemma, der vi på den ene siden vil bidra til at bonden tar vare på dyrene sine og sikrer god dyrevelferd, og på den andre siden, hvis vi bruker de strengeste virkemidlene, kan ta fra bonden livsgrunnlaget, og da er det viktig at vi er nøye og samtidig tålmodige nok.

Relatert