SPYTTPRØVE: Postdoktor André Voigt og professor Eivind Almaas ved NTNU i Trondheim tester ut spyttprøver for koronatesting.
SPYTTPRØVE: Postdoktor André Voigt og professor Eivind Almaas ved NTNU i Trondheim tester ut spyttprøver for koronatesting. Foto: Per Henning / NTNU

Ny metode skal avsløre om du har korona – men ikke alle får bruke den

Fra og med neste uke er det mulig å teste seg for korona på en helt ny måte. Men ikke alle ønsker å ta den i bruk.

Mange av oss har det siste året blitt godt kjent med den ubehagelige pinnen i nesen og halsen i det koronasymptomene har meldt sin ankomst.

Men i neste uke åpner en helt ny teststasjon i Norge. Trondheim kommune er nemlig først i landet når de åpner for spyttprøver ved koronatesting.

– Mindre ressurskrevende

Testingen fungerer ved at man spytter 1,5-2 ml spytt ned i et rør, som deretter testes på samme måte som de klassiske penselprøvene.

Andreas Christensen er overlege ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi ved St. Olavs hospital i Trondheim. Han sier til TV 2 at det er flere fordeler med spyttprøvene.

– De er først og fremst lettere å ta, og mindre ressurskrevende. Pasientene kan ta prøvene selv, uten medvirkning fra helsepersonell. Derfor slipper man også bruk av beskyttelsesutstyr, sier Christensen.

SPYTTEST: Slik ser en spyttest-prøve ut.
SPYTTEST: Slik ser en spyttest-prøve ut. Foto: Soeren Stache

Når man har lært seg å ta prøven, vil det også være mulig å utføre en slik test hjemme før man leverer den på en teststasjon eller ved et legekontor.

– Kvaliteten på spyttprøvene er like god som penselprøvene med en sensitivitet på over 90 prosent, sier overlegen.

– Veldig trist

Eivind Almaas er professor ved institutt for bioteknologi og matvitenskap ved NTNU. Han har ledet prøveprosjektet hvor 150 personer ble testet med spyttprøver i Trondheim.

Almaas er klar på at han syntes det er synd dette ikke har blitt tatt i bruk tidligere.

– Jeg syntes det er veldig trist. Fra faglig side og internasjonal forskning har det vært klart siden i fjor sommer at spyttesting stiller på lik linje som dyp nese og hals. Det tok litt tid før man klarte å gjenskape likt resultat i Norge, men det er ingen faglige argumenter for at det ikke skulle skje, sier Almaas til TV 2.

– Gjør jobben farligere

Det er imidlertid ikke alle som er like positiv til bruk av spyttprøver. I et intervju med Bergens Tidende fra august 2020 uttalte overlege Øyvind Kommedal at spyttprøver gjør deres jobb farligere.

Til TV 2 utdyper overlegen at det var flere grunner til at de var kritiske.

– For det første hadde vi ikke prøvetakingsutstyr som var tilpasset spytt. Vi var også redd for at prøveglassene skulle bli tilgriset, sier Kommedal.

Overlegen mente det var en rekke praktiske problemer som måtte løses før spyttprøver eventuelt kunne bli tatt i bruk.

Kommedal sier han forstår at disse problemene nå er løst. Han vil likevel ikke innføre bruk av spyttprøver i Bergen.

– Vi opplever ikke at det er noe akutt behov for å innføre spytt som prøvemetode, sier han og legger til:

– Vi sier aldri nei på permanent basis, men da vil vi vente med å se erfaringene fra St. Olavs hospital.

Flere fordeler

Overlege Christensen trekker særlig frem spyttprøver som en fordel når man skal teste i stor skala. Under testperioden ble det blant annet gjennomført tester av russ ved flere skoler i Trondheim.

Det ga gode resultater.

– Vi gjorde tre funn som vi ikke ville funnet med vanlig testing, sier overlegen.

Årsaken til dette er at man ved penselprøver i utgangspunktet tester folk med symptomer, eller personer som har blitt plukket ut i forbindelse med smittesporing.

Det er hovedsakelig fordi penselprøver er ressurskrevende.

– Spyttprøvene er nærmest likeverdig med penselprøver når det gjelder kvalitet, men de er mindre ressurskrevende å gjennomføre slik at man da har mulighet til å gjøre storskalatesting, forklarer Christensen.

Karoline Bragstad er seksjonsleder for influensa og annen luftsmitte i Folkehelseinstituttet.

Hun sier at spyttprøver har vært tilgjengelig som testmetode helt siden i fjor vår, men at det hovedsakelig har blitt brukt til forskning.

– For diagnostikk har det vært mindre behov for nytt prøvemateriale etter at risikoen for å gå tom for prøvepensler eller beskyttelsesutstyr til de som tar prøvene opphørte, sier Bragstad til TV 2.

– Håper dette kan inspirere

Christensen mener spyttprøvene kan være en stor fordel når koronasertifikatet skal tas i bruk, og uvaksinerte kan vise til en fersk test.

Det er Bragstad i FHI enig i.

– Når det nå har vært et større ønske å teste flere, gjerne personer uten symptomer, så er absolutt spytt et relevant prøvemateriale. Spesielt på arbeidsplasser der det er ønske om hyppig testing, sier hun.

Christensen ved St. Olavs hospital håper at flere følger etter Trondheim og tilbyr spyttprøver.

– Jeg håper at dette kan inspirere andre, når det viser seg at dette er en kostnadsbesparende og effektiv måte å teste på, sier han.

Bragstad i FHI sier det er opp til hvert enkelt laboratorium om de ønsker å bruke spytt som prøvemateriale eller ikke.

– I Trondheim har de kommet lenger med å teste dette ut, og fått gode erfaringer. Dersom laboratoriene er trygge på å bruke spytt, så er det ingenting i veien for at flere kommuner henger seg på, sier hun.

Relatert