Raymond Yeung (31) jobbet som lærer i åtte år og hevder lærere bedriver selvsensur for å ikke bli etterforsket.
Raymond Yeung (31) jobbet som lærer i åtte år og hevder lærere bedriver selvsensur for å ikke bli etterforsket. Foto: Privat

Krevde frihet: Først mistet Raymond (32) øyet – så mistet han jobben

Kinas politiske innflytelse i Hongkong har økt betydelig, og innbyggerne risikerer å måtte betale en høy pris dersom de demonstrerer for frihet. – Jeg har fortsatt håp, sier Raymond Yeung, som mistet et øye under demonstrasjonene i fjor.

Kritiske bøker fjernes fra offentlige biblioteker, lærere kan få anklager rettet mot seg i anonyme brev og studenter tas ut av skolen midt i studieåret.

Etter at den nye sikkerhetsloven ble vedtatt, har dette blitt den nye hverdagen i Hongkong.

Derfor protesterte tusenvis av Hongkong-innbyggere i fjor mot den omstridte loven.

Ble skadet

En av dem som tok til gatene for å kreve demokrati og frihet var lærer Raymond Yeung.

Han ble blind på det høyre øyet da han ble truffet av politiets tåregass under en demonstrasjon i juni 2020.

– Nå har jeg bare fem prosent av synet igjen på det øyet, sier han til TV 2.

BLE SKADET: Raymond Yeung ble blind på det ene øyet.
BLE SKADET: Raymond Yeung ble blind på det ene øyet. Foto: Privat

31-åringen hadde da jobbet som lærer i over åtte år, men etter at han deltok i demonstrasjonene var det slutt.

Begrunnelsen han fikk fra skolen var at de ikke lenger hadde behov for en lærer i hans stilling, men Raymond tror deltakelsen i demonstrasjonene var den egentlige årsaken til at kontrakten ikke ble fornyet.

Fjernet spørsmål

Til TV 2 forteller Raymond at Kinas innflytelse har økt i skolene i Hongkong etter at den nye sikkerhetsloven ble innført.

31-åringen pleide å undervise i faget «liberale studier», et fag som i mange år var obligatorisk i Hongkongs skoler.

I dette faget diskuteres temaer som Hongkong, Kina, globalisering, folkehelse, samt energiteknologi og miljø. Elevene ble oppfordret til kritisk tenkning i undervisningen.

VAR LÆRER: Raymond Yeung underviste liberale studier i mange år.
VAR LÆRER: Raymond Yeung underviste liberale studier i mange år. Foto: Privat

Under en eksamen ville han stille et spørsmål om pressefrihet og hvilke utfordringer journalister møter i Hongkong, men dette ble for sensitivt for skolen.

– Til slutt bestemte skolen seg for å fjerne dette spørsmålet fra eksamen. De tenkte det var for farlig selv om det ikke handlet om politikk direkte, sier han.

Raymond har også andre eksempler: I Hongkong tar studenter som er 17 og 18 år en offentlig eksamen. Hvert år blir det stilt minst ett spørsmål om politikken i Hongkong, men ifølge Raymond ble dette spørsmålet fjernet fra eksamen i fjor.

– Dette er av symbolsk betydning for oss. Kina prøver å si at vi ikke kan diskutere slike temaer lenger, men jeg har fortsatt håp. Hvis vi ønsker å beholde vår frihet, må vi kjempe for det, sier han.

– Dersom man vil jobbe som lærer nå, må man bedrive selvsensur.

40 prosent vil slutte

Fagforeningen Professional Teacher´s Union har gjennomført en undersøkelse som viser at det er flere lærere som føler det samme som Raymond.

Fagforeningen beskriver seg selv som pro-demokratisk, og er det største fagforeningen for lærere i Hongkong med over 90.000 medlemmer

40 prosent av lærerne sier der at de vil slutte i jobben. 70 prosent av dem oppgir politisk press som hovedårsak.

Fong Chak Tin jobber som lærer og underviser i liberale studier.
Fong Chak Tin jobber som lærer og underviser i liberale studier. Foto: Privat

Fong Chak Tin er nestleder i fagforeningen. Til TV 2 forteller han at lærerne nå er nødt til å velge ordene de bruker i undervisningen med omhu.

Hvis ikke kan det få konsekvenser.

Ifølge Chak risikerer lærerne etterforskning og å få sparken dersom de får anklager rettet mot seg.

Chak sier at rundt 200 lærere ble etterforsket på grunn av noe de hadde sagt i klasserommet i fjor.

– Prøver å ikke svare

Lærerne skal også undervise på en måte som passer Kinas politiske agenda.

Dersom man underviser geografi skal læreren si at Hongkong er en del av Kina. I fysikk skal læreren nevne noe om hvor gode de kinesiske energikildene er, og i historie skal læreren fortelle at det Kina har gjort opp gjennom historien, er det som er riktig.

– Hvor blir det av kritisk tenkning? Dette er politisk indoktrinering og et system laget for hjernevasking. Det er ikke lenger ekte undervisning, sier Chak.

– Hva gjør lærere hvis de får kritiske spørsmål fra studentene?

– Hvis elevene spør, prøver lærerne å ikke svare. En venn fortalte at da en lærer underviste om klesproduksjon, så fikk vedkommende et spørsmål om hvordan klær lages i Xinjiang-provinsen. Læreren prøvde da å ikke svare på spørsmålet foran klassen ved å si at «vi kan snakke om det senere».

SENSITIVT: Uigurere i Xinjiang-regionen er et av de mest sensitive temaene for Kina.
SENSITIVT: Uigurere i Xinjiang-regionen er et av de mest sensitive temaene for Kina. Foto: Peter Parks

Chak legger til at lærerne føler på frustrasjon og sinne fordi skolene mister lokale verdier som frihet og kritisk tenkning.

– Mange ønsker å emigrere eller å ikke undervise lenger.

Kina har fått kontroll

Den nye sikkerhetsloven som ble vedtatt i fjor, gjør at Kina kan overstyre det lokale folkestyret i Hongkong og straffe handlinger som anses å være en fare for nasjonal sikkerhet.

I praksis betyr loven at Kina får betydelig mer kontroll over Hongkong.

Derfor demonstrerte tusenvis av innbyggerne i Hongkong i fjor mot loven.

STORE DEMONSTRASJONER: Tusenvis av mennesker tok i fjor til gatene for å protestere mot den nye loven.
STORE DEMONSTRASJONER: Tusenvis av mennesker tok i fjor til gatene for å protestere mot den nye loven. Foto: Edgar Su

Situasjonen fører til at tusenvis nå emigrerer fra storbyen. Det mest attraktive landet å reise til er Storbritannia som tilbakeførte Hongkong til Kina i 1997.

Britiske myndigheter har gjort det enklere for Hongkong-innbyggere å dra til og oppholde seg i Storbritannia.

Derfor har 34.000 Hongkong-innbyggere søkt om oppholdstillatelse i landet i de siste to månedene.

– Barna blir hjernevasket

Doris er en av dem. Hun flyktet til Storbritannia for to måneder siden sammen med de tre barna sine.

Hun vil ikke oppgi sitt fulle navn, men har gitt TV 2 tillatelse til å bruke sitt første navn.

To av de tre barna, som er 9 og 10 år gamle, gikk på skole i Hongkong. Doris valgte å ta dem ut av skolen midt i studieåret.

– Kina vil skape en generasjon som ikke kritiserer. Derfor har skolene blitt et sted der barna våre blir hjernevasket. Hvorfor vente med å ta dem ut av skolen til slutten av studieåret i en slik situasjon? sier hun til TV 2.

PARAPLY MOT POLITIET: Paraplyer er blitt et av demonstrantenes symboler.
PARAPLY MOT POLITIET: Paraplyer er blitt et av demonstrantenes symboler. Foto: Jorge Silva

Doris forteller at de flyktet fordi ektemannen i en årrekke hadde vært politisk aktiv i Hongkong, noe som satte familien i fare.

– Jeg ville ikke oppdra barna mine i et land der vi risikerer å bli fengslet hele tiden, sier hun.

Slik svarer ambassaden

Den kinesiske ambassaden i Oslo har besvart TV 2s spørsmål i en epost.

Ambassaden sier troverdigheten til undersøkelsen gjort av Professional Teacher´s Union er tvilsom og legger til at sikkerhetsloven er laget for å kompensere for juridiske smutthull som tidligere eksisterte i Hongkong.

AMBASSADEN: Dette er Folkerepublikken Kinas ambassade på Vindern i Oslo.Håkon Mosvold Larsen
AMBASSADEN: Dette er Folkerepublikken Kinas ambassade på Vindern i Oslo.Håkon Mosvold Larsen Foto: Håkon Mosvold Larsen

– Loven er bare rettet mot de som prøver å splitte landet eller de som vil sette nasjonal sikkerhet i fare, sier ambassadens pressekontor og fortsetter:

– Implementeringen av loven har styrket de aktuelle ledelsestiltakene og bidrar til å holde campus og skoler unna farlig politisk innflytelse, slik at fokus kan være på utdannelsen til Hongkongs neste generasjoner.

Men Doris kjøper ikke ambassadens forklaring, og mener Kinas politikk er basert på undertrykking.

– Skolene er spesielt viktige for Kina, allerede når vi er barn forsøker Kina å lære oss at vi kun har tre valg: Å forbli stille hele livet, ende i eksil eller havne i fengsel, avslutter trebarnsmoren.

Journalisten bak artikkelen, Aysun Yazici, er en journalist fra Tyrkia som lever i eksil i Norge. Hun er tilknyttet TV 2s utenriksavdeling.

Relatert