MARKEDSFØRING: Finans Norge er enige i at tilleggsfordeler ikke bør ha en fremtredende plass i markedsføringen av kredittkort, men mener et forbud ville vært for inngripende.
MARKEDSFØRING: Finans Norge er enige i at tilleggsfordeler ikke bør ha en fremtredende plass i markedsføringen av kredittkort, men mener et forbud ville vært for inngripende. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB

Vil forby kredittkort-fordeler: – Uryddig spill

Bruk av kredittkort kan gi deg flere fordeler, som rabatter, bonuspoeng eller forsikring. Dersom Finanstilsynet får det som de vil, kan det bli forbudt.

Bare i mai økte den samlede forbruksgjelden i Norge med 700 millioner kroner, til totalt 152,9 milliarder kroner. Særlig stor var økningen i bruk av kredittkort, viser tall fra Norsk Gjeldsinformasjon..

I Finansmarkedsmeldingen 2021 har regjeringen varslet at de vil se på behovet for en nærmere regulering av tilleggsfordeler ved bruk av kredittkort.

Lønnsomt for selskapene

Privatøkonom Endre Jo Reite i BN Bank mener bestemt at særfordeler og rabatter ikke bør knyttes opp til om du kjøper med kreditt eller ikke.

Privatøkonom i BN Bank, Endre Jo Reite.
Privatøkonom i BN Bank, Endre Jo Reite. Foto: BN Bank

– Når selskapene tilbyr fordeler ved bruk av kreditt, er ideen nettopp at det skal få flere personer til å bruke kreditten. Dermed vil flere kjøpe så mye at de ender opp med å betale dyre renter til selskapet, sier Reite.

Mens mange vil klare å dra nytte av kredittkort-fordelene, peker Reite på at prisen betales av de som ikke greier å betale tilbake kredittkortgjelden før rentene begynner å løpe.

– Det hadde vært mulig å tilby de samme fordelene ved bruk av vanlig betalingskort, hvor du bruker penger du faktisk har.

– Men dette er ikke i selskapenes interesse, fordi det er lønnsomt at folk bruker kredittkort og ikke betaler kredittkortregningen i tide, sier Reite.

Uryddig spill

Privatøkonomen tror det blir vanskelig å få innført forbud eller streng regulering av tilleggsfordeler ved bruk av kredittkort.

– Det er sterke næringsinteresser som har mye å tjene på å fortsette samspillet mellom kredittkort og bonuspoeng og rabatter, og som ønsker å opprettholde den kredittdrevne forbruksspiralen, sier Reite, og fortsetter:

– De som ikke klarer å håndtere tilbudet av kreditt og ender opp som tapere, vil fort bli overdøvd av kunder som klarer å håndtere tilbudene og tjene på dem.

På veien mot eventuell regulering av kredittkort-fordeler, mener Reite at åpenhet er et godt første skritt.

– Å tilby slike fordeler ved bruk av kreditt er uryddig spill. Alle aktører som lokker med slike tilbud bør tvinges til å fortelle hva de tjener på det – hva de får i provisjon og hvor stor andel som klarer å betale kredittkortregningen i tide.

– Det kunne fungert som en advarsel mot «kjøp i dag og betal om et år»-mentalitenen, sier Reite.

For inngripende

I finansmarkedsmeldingen 2021 vises det til at flere instanser har tatt til orde for å forby tilleggsytelser til kredittkort.

Forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge, Gry Nergård, er imidlertid glad for at regjeringen i meldingen uttaler at et generelt forbud vil være altfor inngripende.

Hun tror heller ikke et forbud vil være i forbrukernes interesse.

– Vi støtter et forslag om at dette må utredes nærmere dersom det skal settes en grense for hvilke tilleggsytelser som eventuelt skal kunne tilbys. Vi er enige i at tilleggsfordeler ikke bør ha en fremtredende plass i markedsføringen av kredittkort, sier Nergård.

INNGRIPENDE: Forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge, Gry Nergård, mener et forbud mot kredittkort-fordeler hadde vært feil og for inngripende.
INNGRIPENDE: Forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge, Gry Nergård, mener et forbud mot kredittkort-fordeler hadde vært feil og for inngripende. Foto: Heiko Junge

Hun viser til at det for eksempel er god skikk i næringen å ikke markedsføre tilleggsfordeler for nye kunder, og at informasjon om dette kun rettes til allerede eksisterende kunder.

Informasjonsdirektør i Finans Norge, Tom Staavi, er uenig med privatøkonom Reite i at slike rabatter utløser uoverkommelig gjeld.

– Når det gjelder de som tar på seg for mye gjeld, reguleres dette gjennom gjeldsregisteret. På grunn av registeret skal det ikke være mulig å ta på deg gjeld som du ikke kan håndtere.

Staavi mener kredittkort-fordeler er et godt tilbud til forbrukerne så lenge det brukes riktig.

Prinsipielt uheldig

Finanstilsynet mener en potensiell utredning av regelendringer ikke er tydelig nok.

De mener et forbud er den eneste måten å unngå at tilleggsfordelene går utover de mest sårbare kundene som ikke vil kunne betale kreditten ved forfall.

– Selv om omfanget av låneopptak ved bruk av kredittkort er redusert de senere årene, er det likevel prinsipielt uheldig at tilleggsfordeler benyttes for å få kunder til å bruke kredittkort i stedet for debet, skriver de i et brev til Finansdepartementet.

Finanstilsynet anerkjenner at de fleste forbrukere nok oppfatter tilleggsfordelen som positive, men at et flertall av fordelene motiverer kundene til å betale for varer og tjenester ved å ta opp gjeld.

– Bruk av tilleggsfordeler styrer forbrukerne over på en mer kostbar betalingsløsning, fordi kostnadene forbundet med bruk av kredittkort er høyere enn bruk av Bank Axept.

Tilleggsgode

– Vi støtter at myndighetene er aktive og setter strenge regler som forbyr aggressive markedsføringsstrategier. Vi ønsker at kundene skal kunne ta gode og veloverveide beslutninger om gjeldsopptak, sier kommunikasjonsdirektør i DNB, Vibeke Hansen.

DNB vurderer nå hvilke konsekvenser et eventuelt forbud mot kredittkort-fordeler kan få.

VURDERER: DNB vurderer nå konsekvensene av et eventuelt forbud mot kredittkortfordeler, sier kommunikasjonsdirektør Vibeke Hansen.
VURDERER: DNB vurderer nå konsekvensene av et eventuelt forbud mot kredittkortfordeler, sier kommunikasjonsdirektør Vibeke Hansen. Foto: Stig B. Fiksdal

– At kunder med god kredittverdighet og lav risiko får rabatt på ulike produkter og tjenester når de bruker et kort, mener vi i utgangspunktet er et tilleggsgode som forbrukerne er tjent med, og som kundene setter pris på.

DNB ser nå på en løsning hvor tilleggsfordeler ikke knyttes opp til bruk av kredittkort spesifikt.

Ser på behovet

Statssekretær i Finansdepartementet, Geir Olsen (V), forteller at regjeringen er opptatt av at forbrukerne skal kunne ta gode valg når de tar opp forbrukslån eller kredittkort.

GODE VALG: Geir Olsen i Finansdepartementet, mener at det skal være mulig for forbrukerne å ta gode valg når de skaffer seg kredittkort.
GODE VALG: Geir Olsen i Finansdepartementet, mener at det skal være mulig for forbrukerne å ta gode valg når de skaffer seg kredittkort. Foto: Venstre

– Vi har blant annet innført et krav om at tilleggsfordeler ikke skal markedsføres på en måte som overskygger kostnadene ved forbrukslån og kredittkort.

I Finansmarkedsmeldingen for 2021, som Stortinget debatterte på tirsdag, har regjeringen varslet at de vil se på behovet for en nærmere regulering av tilleggsfordeler ved bruk av kredittkort.

Relatert