KAMERATER: Jørgen Rode Gjøsund med hunden Husky som har støttet han gjennom pandemien.
KAMERATER: Jørgen Rode Gjøsund med hunden Husky som har støttet han gjennom pandemien. Foto: Malin Nordby Kvamme

Jørgen (25) var klar for å gi opp - én melding til pappa ble redningen

For den ferske studenten Jørgen Rode Gjøsund (25) ble studiehverdagen ekstra tøff under pandemien. Da tok han valget som endret livet til det bedre.

I august i fjor flyttet Jørgen Rode Gjøsund fra Bærum til Bergen for å studere psykologi. Den ferske studenten hadde store forhåpninger til studieåret.

– Jeg så for meg muligheten til å ha et sosialt nettverk, studenttilværelsen som alle snakker om og lengter tilbake til, sier Jørgen.

Men slik ble det ikke. Tirsdag 8. september 2020 stengte Bergen ned og all undervisning ble digital.

– For min del innebar det mye ensomhet. Muligheten for å sosialisere seg var så og si ikke tilstede. Hva kan man gjøre hvis alt er stengt? Hvordan møte mennesker da?

Møtte veggen

Jørgen fikk ikke etablert sosiale holdepunkter i studentbyen. Han opplevde ingen tilhørighet og det sosiale livet ble røsket bort.

– Alle holder seg til sin kohort, men hva skjer da med de som ikke har en kohort?

Høydepunktet for Jørgen var å trene. Men så stengte treningssentrene. Jørgen skjønte at pandemien ville bli langvarig. Han følte seg ensom på det lille hybelrommet.

Faste rutiner ble vanskelige å følge. Han drakk ofte for å roe ned. Manglende matlyst hadde han også. Til slutt slet han med å komme seg ut av sengen.

– Jeg møtte rett og slett veggen. Personlig var jeg klar for å avslutte alt sammen. Når du først innser det, og må svelge stoltheten så mye at du sender melding til faren din og sier «Ring meg, jeg sliter.» Da føles det som om verden raser sammen.

For Jørgen ble redningen å flytte hjem igjen på gutterommet i Bærum og oppsøke profesjonell hjelp. Det er ifølge han selv det lureste han har gjort under hele pandemien.

ENSOM: Jørgen har kjent på ensomheten under pandemien.
ENSOM: Jørgen har kjent på ensomheten under pandemien. Foto: Malin Nordby Kvamme

Studentene sliter

Det er 306.367 studenter i høyere utdanning i Norge, ifølge tall fra SSB.

Studentene befinner seg nå i siste innspurt av et veldig spesielt studieår. Aldri før har så mange sagt at de er ensomme eller sliter psykisk.

Tall fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2021 viser at nesten halvparten av studentene sliter med alvorlige psykiske plager.

De nedslående tallene viser at mellom én av fire og én av fem har tenkt seriøst på å skade seg selv eller ta sitt eget liv, men ikke faktisk forsøkt å gjøre det.

Sentrale funn i SHoT-undersøkelsen 2021

  • 68 prosent av studentene opplever at de har god eller svært god helse.
  • 45 prosent av studentene har det som kan karakteriseres som et høyt nivå psykiske plager.
  • 54 prosent av studentene svarer på ett av tre spørsmål at de ofte eller svært ofte savner noen å være sammen med. Omfanget av ensomhet er størst blant de yngste studentene.
  • 7 av 10 studenter oppgir at de er misfornøyde med undervisningen.
  • 8 av 10 studenter svarer at de er misfornøyde med det fysiske læringsmiljøet.
  • 89 prosent av studentene oppgir å følge normert studieprogresjon inneværende semester.

Kilde: SHoT

– Universitetet burde ta ansvar

Jørgen bor nå i Bærum hos faren samtidig som han studerer ved Universitetet i Bergen. Den digitale undervisningen har til tider vært krevende.

– Vi har ikke fått noe vurderingsgrunnlag. Jeg vet ikke om jeg kvalifiserer til en A eller stryk, sier Jørgen frustrert.

Jørgen prøvde å ta kontakt med psykologtjenesten til Sammen, Studentsamskipnaden på Vestlandet, men opplevde at ventelisten var på flere måneder. Han forteller også om manglende oppfølging fra Universitetet i Bergen.

– Det har ikke vært noen form for oppfølging. Foreleserne svarer sent på mail. Det er ikke så mye hjelp å få, forteller han.

GODE VENNER: Jørgen og hunden Husky på tur.
GODE VENNER: Jørgen og hunden Husky på tur. Foto: Ingrid Wollberg

Han mener UiB burde tatt grep tidligere.

– Universitetet burde tatt ansvar i form av å sette i gang kollokviegrupper mye tidligere, og etablere sosiale grupper innad i klassene for å finne en måte folk kunne få seg venner. UiB kommer først med tilbud et år senere. Det er for sent. Da har mange allerede falt av, sier han.

Jørgen har flere ganger vurdert å droppe ut.

– Jeg tror den eneste grunnen til at både jeg og mange andre har fortsatt på studiet, er fordi vi ikke har noe annet å gjøre. Det er det beste tidsfordrivet vi har, forklarer han.

Universitetet tar selvkritikk

Viserektor Oddrun Samdal føler med studentene.
Viserektor Oddrun Samdal føler med studentene. Foto: Tor Henning Flaatten

Viserektor ved Universitetet i Bergen, Oddrun Samdal, sier det gjør inntrykk å høre Jørgens historie. Hun mener studentene er den gruppen som har blitt hardest rammet av pandemien.

– Vi kan nok alltid gjøre mer. Vi ble ikke klar over alvoret i situasjonen før det var for sent. Dermed var vi ikke oppmerksomme på behovet tidlig nok, sier hun.

Viserektoren mener Universitetet kunne ha gjort ting annerledes.

– Vi burde tilegnet oss et enda større og bedre informasjonsgrunnlag om hvordan studentene hadde det, for å se hvilke tiltak vi burde ha satt i gang tidligere, sier hun.

SVETTEFEST: Fysisk trening er viktig for Jørgen.
SVETTEFEST: Fysisk trening er viktig for Jørgen. Foto: Malin Nordby Kvamme

Hun forteller videre at det er fullt forståelig at det digitale tilbudet ikke oppleves som et fullverdig tilbud i alle sammenhenger.

Åpner opp for å hjelpe andre

Jørgen er på et bedre sted i dag. For han har hunden Husky og fysisk trening vært svært viktig.

– Husky har så å si betydd alt.

Nå åpner han opp for å hjelpe andre i samme situasjon.

– Man trenger at noen står frem for at alle andre skal skjønne at man ikke er alene. Prøv alle alternativer før du bestemmer deg for å gjøre noe dumt.

Trenger du noen å snakke med?

Det er mange gode steder å få hjelp. Helsesøster på skolen, fastlegen og helsestasjonen for ungdom har alle taushetsplikt og kan hjelpe deg dersom du eller vennen din sliter. Du kan også ringe SUSS-telefonen(800 33 866) eller Røde Kors-telefonen for barn og ungdom(800 333 21) gratis.

Mental helse: Ring eller chat Tlf.: 116 123 chat: sidetmedord.no

«Kors på halsen» fra Røde Kors for barn og unge opp til 18 år. Telefon og chat. Tel: 800 33 321. Tjenesten er åpen mandag – fredag kl. 14–22.

Alarmtelefonen for barn og unge: Chat og telefon: 116 111.

Relatert