OVERRASKET: Aina Ekstrøm trodde knapt det hun hørte da legen kom med svar på blodprøven hennes for seks år siden.
OVERRASKET: Aina Ekstrøm trodde knapt det hun hørte da legen kom med svar på blodprøven hennes for seks år siden. Foto: Privat

Aina (47) fikk sjokkbeskjed etter flåttbitt: – Aldri spis rødt kjøtt igjen

Spesialist tror det er store mørketall i Norge.

Store deler av livet hadde Aina Ekstrøm (47) slitt med uforklarlige allergiske anfall. Det skulle ta lang tid og mange turer til legevakten før en spesialist kunne sette en diagnose.

Under en konsultasjon for å forsøke å finne svaret på hvorfor hun stadig opplevde allergiske anfall med elveblest og anafylaktisk sjokk, hadde hun nevnt at hun ble bitt av flått flere ganger hver sommer.

– Legen ringte og var i ekstase over å ha funnet svaret. Og så sa han at jeg aldri må spise rødt kjøtt igjen, forteller Ekstrøm.

Blodprøven hos legen hadde vist at hun hadde såkalt alfa-gal-allergi, som betyr allergi mot rødt kjøtt. Dette kan kun ramme mennesker via flått, som tar med seg det såkalte alfa-gal-karbohydratet fra dyr flåtten tidligere har bitt.

– Jeg spiste den biffen

Da beskjeden kom, hadde 47-åringen ironisk nok akkurat bestilt seg biff på Svinesund, hvor hun var på handletur. Biff, lapskaus og annen husmannskost var blant favorittrettene.

– Jeg tenkte litt sånn, jaja, så ille kan det vel ikke være. Så jeg spiste den biffen, og så dro jeg hjem og ble skikkelig dårlig. Da tenkte jeg at det nok lå noe i det han hadde sagt.

Kjøttallergi

Allergi som kan utvikles hos noen mennesker etter å ha blitt bitt av flått som allerede bitt et annet dyr, for eksempel et hjortedyr.

Via et annet dyr har flåtten fått i seg karbohydratet alfa-gal, som finnes i kjøtt. Når flåtten så biter et menneske, overføres dette karbohydratet til mennesket via blodet.

Flåtten er altså kun et mellomledd.

Mennesker får i seg alfa-gal gjennom å spise kjøtt, men det er kun gjennom blodet at det kan utvikle seg til å bli kjøttallergi.

I motsetning til mange andre allergier kan det ta mellom 2-8 timer før man får en allergisk reaksjon. Derfor kan det være vanskelig å knytte reaksjonen til kjøttet.

Symptomer er elveblest, magesmerter, forhøyet blodtrykk, allergisk sjokk.

Jo fetere kjøttet er, jo kraftigere kan reaksjonen bli.

Tilstanden er lite kjent og derfor antakelig underdiagnostisert.

Da startet prosessen med å legge om kostholdet.

– Først tenkte jeg at det bare var å holde seg unna rødt kjøtt, men så begynte jeg å skjønne at det kan være storfearoma i chilinøtter eller gelatin i kapslene rundt vitaminer.

Nå har hun levd med diagnosen i seks år, og hun kan fortsatt ende i situasjoner hvor hun blir dårlig av å ha fått i seg kjøttprodukter uten å vite det.

– Jeg har ikke spist kjøtt siden den dagen på Svinesund, men det hender at jeg får reaksjoner fortsatt. Da må jeg gå gjennom alt jeg har spist, problemet er at det er mye som ikke er merket med at det inneholder kjøtt.

– Livsfarlig

47-åringen håper produsentene blir flinkere til merking fremover.

– Det er jo veldig mange som ikke spiser kjøtt, som nok gjerne kunne tenke seg bedre merking. For meg kan det være livsfarlig.

Ofte føler Ekstrøm at hun oppfattes som sær når hun tar alle forholdsregler knyttet til allergien som få i Norge egentlig vet om.

– Det vanskeligste er at ingen skjønner noen ting. Sånn som når jeg må spørre om kyllingen er stekt på samme plate som burgeren. Jeg føler meg av og til helt tullete, og folk tror nok jeg er kjempesær.

Når en person først har fått kjøttallergi fra et flåttbitt, vil fremtidige flåttbitt kunne forverre reaksjonene ved inntak av kjøtt.

– Jeg er egentlig veldig forsiktig med flått og smører meg, men jeg lever et aktivt liv i skogen og får nok tre, fire, fem flåttbitt i året, forteller Ekstrøm.

Ny oppdagelse

Det var først mot slutten av 2000-tallet at forskere i USA oppdaget kjøttallergi. Selve koblingen mellom allergien og flåttbitt ble gjort av svenske forskere i 2013.

– Det er behov for mye mer forskning om denne alvorlige allergien. Antallet tilfeller går oppover i hele verden. En medvirkende årsak er at flåttpopulasjonen øker og at sesongen blir lengre som følge av et varmere klima. Det er også viktig å sørge for at helsevesenet har kunnskap om allergien, slik at flere pasienter kan identifiseres.

Det sier Marianne van Hage til det svenske astma- og allergiforbundet. Hun er en av forskerne som oppdaget koblingen og som nå jobber med et forskningsprosjekt om kjøttallergi ved Karolinska Institutet i Stockholm.

Van Hage er overlege og professor i klinisk immunologi. Prosjektet hun nå jobber på forsøker å løse gåten rundt hvorfor det kun er visse personer som rammes av kjøttallergien, og hvorfor de aller fleste av dem først får plager i middelalderen.

Det første tilfellet av kjøttallergi i Sverige ble oppdaget i 2009. Siden har rundt 300 pasienter fått diagnosen bare i den svenske hovedstaden. Sverige er blant landene som har kommet lengst i forskningen rundt allergien, og van Hage er sentral i arbeidet.

På spørsmål fra Karolinska Institutets forskningssider om hvor vanlig kjøttallergi er, svarer hun at det trolig er en del som ikke vet at de har det.

– Det er ikke veldig vanlig, men ikke helt uvanlig heller. Vi tror det er et stort mørketall.

Hun peker på at symptomene kommer flere timer etter inntak av kjøtt, og at det både for pasienter og leger er vanskelig å koble dette sammen.

– Toppen av isfjellet

– Jeg hørte om dette for første gang for 12 år siden, men hadde aldri hatt noen pasienter med det. Nå har jeg hatt en del pasienter, og alle har blitt veldig overrasket, forteller Stein-Øyvind Jørstad til TV 2.

Han er lungelege og allergolog ved Volvat i Fredrikstad og Moss, og en av dem i Norge som kan mest om kjøttallergi. I likhet med svenskene tror han mørketallene i Norge er store.

– Jeg er helt enig med dem der. Det er nok store mørketall fordi det er varierende grad av reaksjoner. Noen har bare litt magesmerter og eksem, ikke noe av alvorlig grad og da går det under radaren. Vi har nok bare sett toppen av isfjellet.

Samtidig påpeker han at kjøttallergi er en sjelden diagnose. Nøyaktig hvor mange som har det i Norge finnes det ifølge Jørstad ikke tall på.

– Det finnes ingen statistikk på det. Da jeg presenterte det for spesialistene for første gang for fire år siden, var dette fenomenet nytt for dem. Men jeg opplever at det er økt bevissthet rundt det nå.

Likevel tror Jørstad at mangel på kunnskap om alfa-gal-allergi gjør at en del ikke får riktig diagnose.

– Det er viktig å stille de riktige spørsmålene. Har du blitt bitt av flått? Har du hatt en kraftig reaksjon og spist rødt kjøtt innenfor de siste seks timene?

Dårlig etter barnebursdag

Ved mistanke om kjøttallergi, er veien til svaret kort.

– Det som er fint med denne allergien, er at du har svaret etter én blodprøve. Men du må vite at det er alfa-gal du skal teste for. Det gjør man så å si aldri ellers.

Ved diagnose er den eneste behandlingen som hjelper å holde seg unna rødt kjøtt. Man kan spise kylling, fjærkre og fisk.

– Og så er det dette med at gelatin er laget av svin, så man tåler ikke noe med det i. Jeg hadde en pasient som ble veldig syk etter et barneselskap, hvor det sikkert har vært gelé og masse godteri med gelatin i.

Ifølge Jørstad kan det være vanskelig å oppdage at man har kjøttallergi fordi reaksjonen ofte ikke kommer rett etter måltidet.

– I motsetning til andre allergier, hvor reaksjonen kommer i løpet av 10-15 sekunder og minutter, så kan det gå mange timer fra du spiste kjøtt til reaksjonen kommer. Da er det vanskelig å se relasjonen.

– Folk våkner om natten med uforklarlige magesmerter, en pasient beskrev det som like vondt som å føde. Man kan også få skikkelig elveblest, kraftig blodtrykksfall og allergisjokk.

– Ikke noe jeg ville vært redd for

Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer, også kjent som Flåttsenteret, forteller til TV 2 at de får svært få henvendelser om kjøttallergi som følge av flåttbitt.

– Det er et veldig sjeldent fenomen, og ikke noe jeg ville vært redd for, men det er klart at det kan skje. Vi får ikke mange henvendelser om dette, det er snakk om kanskje to i året, sier Yvonne Kerlefsen ved flåttsenteret.

Hun tror ikke det er snakk om store mørketall i Norge.

– Det er såpass sjeldent at jeg ikke tror det er snakk om store mørketall, men det er nok noe underdiagnostikk. Dette er ikke noe folk kjenner til, men det går an å teste seg for det.

– Interessant fenomen

Hun understreker at det fortsatt er en del man ikke vet om allergien og koblingen til flåtten.

Flåttsenteret synes fenomenet er såpass interessant at de kommer med en podcast om temaet.

– Jeg synes fenomenet i seg selv er veldig interessant. At det er mulig, det er liksom ikke noe man tror skal kunne skje. Vi snakker om fenomenet kjøttallergi etter flåttbitt i den neste episoden av podcasten vår, Flåttpodden, som publiseres i neste uke, forteller Kerlefsen.

Relatert