MISTET LIVET: Gabriel (1) og Mikael (7) ble drept i fjor sommer. Deres mor er siktet for drapene.
MISTET LIVET: Gabriel (1) og Mikael (7) ble drept i fjor sommer. Deres mor er siktet for drapene. Foto: Privat

faren til gabriel (1) og Mikael (7):

– Jeg ble frarøvet den viktigste rollen i livet mitt

Faren til de to barna som ble drept i Lørenskog i fjor sommer forklarer seg i retten onsdag. Tydelig preget forteller han om et vanskelig ekteskap og et enormt savn.

Hans ekskone, en 36 år gammel kvinne, er tiltalt for å ha drept begge barna natt til 19. juli i fjor. Hun er også anklaget for å ha forsøkt å legge skylden for drapene på barnefaren.

Onsdag vitnet barnefaren i Romerike og Glåmdal tingrett. Han begynner med å ta ordet og si unnskyld for at han brått forlot retten tirsdag mens rettsmedisineren gikk gjennom skadene på sønnene, Gabriel (1) og Mikael (7).

– Det var vanskelig å følge med på det, og det var vanskelig å høre om de barbariske handlingene. Det gjør vondt i pappahjertet, men jeg sitter her fordi jeg føler jeg må få svar, sier mannen som har fulgt saken.

I likhet med sin tiltalte ekskone fortalte han retten om hvordan de møttes allerede svært unge, men at ekteskapet etter hvert vært ble turbulent.


TIL MINNE: Lys og blomster lagt ned for de to barna som ble funnet drept søndag 19. juli.
Foto: Annika Byrde / NTB
TIL MINNE: Lys og blomster lagt ned for de to barna som ble funnet drept søndag 19. juli. Foto: Annika Byrde / NTB

Han sier blant annet at hun flere ganger truet med å ikke la ham se barna.

Selv, forteller barnefaren, ble han på et tidspunkt svært syk av relasjonen mellom ham og kona.

Trusler og sinne

På nyåret i 2020 endte de med å gå fra hverandre.

Flere ganger forteller faren om både trusler og konkrete episoder der ekskona nektet ham å se barna. Andre ganger, for eksempel når han skulle levere barna etter å ha hatt dem, var stemningen god, sier han.

I tiden forut for drapene i juli i fjor, opplevde faren at relasjonen til mor var blitt mer stabil.

– Jeg føler hun har en aksept for at det ikke blir oss mer.

Underveis trenger faren en pause på 10 minutter for å samle seg.

Etter den korte pausen forklarer han seg nærmere om ukene før drapene skjedde. Han trekker frem en telefonsamtale 12. juli, én uke før drapene.

– Hun sa hun var sint, at hun hadde mistet meg, familien og huset.

I samtalen skal moren ha sagt at hun ikke ville la faren se barna lenger. Omtrent en uke etter samtalen skulle faren ta med de to guttene på ferie.

Ekskona skal ha gitt tydelig beskjed om at det ikke var sikkert at hun og barna ville være der da han skulle hente dem uken etterpå.

– Jeg sa til henne at hvis jeg kommer på søndag og hun har stukket av med barna, så ringer jeg politiet. Hun sier da at jeg ikke skal ringe mer og holde meg unna.

Kvinnen i 30-årene har erkjent de faktiske forholdene, men har ikke tatt stilling til spørsmålet om straffskyld.

– Da raste verden

Om morgenen 19. juli våkner barnefaren opp i 10-tiden.

– Jeg gjør som jeg pleier. Våkner, titter på telefonen og går inn på VG og ser overskriften «To barn døde - mor hardt skadd».

Han kjenner igjen blokka, og ser at adressen i artikkelen stemmer. Han forsøker å komme i kontakt med både barna og moren, uten hell.

Deretter kaster han seg i bilen.

Fremme ved adressen på Lørenskog får han øye på store politistyrker og presse.

– Jeg ser i sidespeilene at det er flere politibiler som sperrer meg. En betjent kommer så bort og ber meg gå ut av bilen.

Mannen sier han legger merke til at tre av betjentene tar et steg tilbake da han går ut av bilen. Han spør betjentene hva som har skjedd.

– De ber meg ta henda i været, ransaker meg og setter på håndjern.

Deretter blir mannen satt i en politibil og kjørt til en parkeringsplass.

– Jeg spør hva som har skjedd. Hvor er barna mine? De sier at barna er drept, og at jeg er sikta. Da raser verden sammen, sier faren gråtkvalt.

Enormt savn

Barnefaren forteller om det enorme savnet han kjenner på etter å ha mistet sine to sønner.

– Jeg var aldri bekymret for noe omsorgssvikt hos barna. For til tross for de barbariske har gjort mot mine barn, så var hun en god mor, sier han gråtkvalt.

Han forteller om tette bånd til sine to sønner.

– De var ikke bare barna mine, de var bestevennene mine.

Det siste året har han slitt med både angst, uro, mareritt og insomnia.

– Jeg drømmer mye om barna, og det føles så ekte, og da gjør det så vondt å stå opp, sier han.

Det siste året har faren opprettet en stiftelse, for å hjelpe andre barn som trenger. Stiftelsen har bygget to lekeplasser til minne om de to guttene, og er i gang med en ballbinge.

– Kombinert med profesjonell hjelp kanaliserer jeg så mye jeg kan av mine krefter mot stiftelsen. De barna der, de skal ikke bli glemt, det skal jeg sørge for, sier han.

Relatert