Sara (15) forsvant sporløst på skoleveien - så dukket en hemmelig dagbok opp

I 25 år har familien lett desperat etter Sara Bushland. Det hun skrev i dagboken kan forklare alt.

Onsdag 3. april 1996: Sara Bushland (15) er som vanlig i godt humør da hun og stebroren rasker seg ut fra huset hjemme i Spooner i Wisconsin.

Det er siste skoledag før den tradisjonelle amerikanske vårferien, «spring break».

Det er også den første dagen på to uker hun ikke har husarrest.

DYREKJÆR: Sara Bushland sammen med kaninen sin.
DYREKJÆR: Sara Bushland sammen med kaninen sin. Foto: Privat

Stefaren, den tidligere militærpolitimannen Jim Lambert, ga henne husarrest da han i smug leste dagboka hennes.

Klokka er rundt 08 da Saras stebror, David (20), setter henne av hos ei venninne, Jenna, som hun skal ta følge med til skolen.

Dette er den siste dagen noen ser Sara i live.

Starter nedtellingen

Skoledagen på Spooner High School går som normalt, men det er vanskelig for elevene å konsentrere seg.

Det er tross alt bare timer til den etterlengtede ferien starter.

I storefri blir Sara, som er ei av de mest populære jentene i klassen, hentet av den hemmelige kjæresten, fem år eldre Travis Lane (20).

De spiser lunsj sammen før han kjører henne tilbake til skolen, og nå kan nedtellingen til ferien virkelig starte.

Planen er at Sara og Jenna skal gå tilbake til sistnevntes hus. De skal henge litt der, og så skal de på skoledans.

Plutselig har Sara andre planer.

– Jeg må hjem og gjøre noe først, så kommer jeg, sier hun til Jenna, og setter seg på skolebussen hjem.

Det er ingen som vet hvorfor Sara plutselig ombestemmer seg på denne skjebnesvangre dagen.

Én av politiets teorier er at Sara er livredd for at stefaren skal lese dagboka hennes igjen mens hun er på skolen.

Sara er kanskje livredd for å få husarrest igjen. Hun hater å være hjemme.

SAVNET: Sara Bushland på et bilde hjemme i Colorado før hun flyttet til Spooner og forsvant.
SAVNET: Sara Bushland på et bilde hjemme i Colorado før hun flyttet til Spooner og forsvant. Foto: Privat

Svart bil følger etter bussen

3. april klokka 15.16: Stemningen er på topp da skolebussen kjører ut fra skoleområdet.

Sara gleder seg til skoledansen, og prater med de andre om ferieplanene sine.

Men, én av elevene, som i boka «Searching for Sara Bushland» kalles «Elizabeth», legger merke til noe rart.

Det virker som om en svart bil følger etter bussen.

Uansett hvordan bussen svinger eller stanser, er bilen hele tiden like bak dem.

Elizabeth kjenner igjen den svarte bilen. Hun tror det er den samme som Saras ekskjæreste, Steve, kjører.

Hun vet godt hvordan Sara har det hjemme, og at stefaren blir rasende bare av tanken på at Sara omgås gutter.

Elizabeth sier ingenting, og håper at Steve kjører sin vei.

Forsvinner på grusveien

Etter omtrent 40 minutter er bussen fremme ved Saras hus.

Hun hopper ut av bussen og roper «ha det!» til de andre.

Dette skal markere starten på den etterlengtede skoleferien, men i stedet blir det starten på et mareritt.

Sara begynner rusleturen opp den 90 meter lange grusveien til huset.

Før bussen kjører videre, ser Elizabeth at den mørke bilen svinger inn på grusveien.

GRUSVEI: Sara gikk daglig opp denne veien fra bussholdeplassen.
GRUSVEI: Sara gikk daglig opp denne veien fra bussholdeplassen. Foto: Privat

Sara snur seg, og kroppsspråket viser at hun kjenner sjåføren.

Elizabeth er den siste som ser Sara i live.

3. april i år var det 25 år siden Sara forsvant sporløst på vei hjem fra skolen, og fortsatt er det ingen som aner hvor hun ble av.

Har full kontroll på familien

3. april 1996 klokka 16.37: Det har gått over en halvtime siden Sara skulle ha kommet hjem.

Saras stebror David ringer til faren, Jim Lambert, og sier at han har ventet på stesøsteren sin siden klokka 16.

HARDE KÅR: Saras stefar Jim og mor Marie.
HARDE KÅR: Saras stefar Jim og mor Marie. Foto: Privat

Jim, altså Saras stefar, er ifølge boka en dominerende og kontrollerende mann med et ustyrlig temperament.

Han er husets overhode, og vil til enhver tid vite hvor alle i familien er.

Nå er Jim på jakt sammen med en kamerat i Stillwater i Minnesota, og han sier at det er lite han kan gjøre.

Han ringer derfor til Saras mor, Marie, som overnatter hos moren sin i Chippewa Falls etter å ha deltatt i en begravelse.

Marie setter seg umiddelbart i bilen og kjører den litt over én time lange kjøreturen hjem til Spooner.

Klokka 18.20 kjører hun opp grusstien, og begynner å ringe rundt.

– Har du sett Sara? Når så du henne sist, spør hun jentas klassekamerater.

Alle sier det samme: Sara var på skolen. De så at hun satte seg på skolebussen hjem.

Kan ikke fordra kjæresten

3. april 1996 klokka 20: Marie kjører rundt til steder hun tror at Sara kan være.

Hun kjører først til Jenna, som Sara tok følge med til skolen.

Jenna aner ikke hvor venninna er, og sier at Sara aldri dukket opp for å ta følge til skoledansen.

Marie kjører hjem til Saras kjæreste, Travis.

IKKE GODKJENT: Saras hemmelige kjæreste, Travis Lane.
IKKE GODKJENT: Saras hemmelige kjæreste, Travis Lane. Foto: Fra dokumentaren «Sara Was Here»

Travis vet godt at Marie, i likhet med Saras stefar, ikke kan fordra ham.

– Vi spiste lunsj sammen, men jeg har ikke sett henne siden det, sier han, og trekker på skuldrene.

Marie drar hjem, og blir mer og mer sikker på at Sara har stukket av hjemmefra.

Først da Saras stefar Jim kommer hjem dagen etter, oppsøker han og Marie politistasjonen.

Ingen av dem virker bekymret, og begge sier at de tror at Sara har stukket av hjemmefra.

Politiet blir overbevist om at Sara ikke er i fare, og trykker derfor ikke på den store, røde knappen.

Hver måned blir mellom 700 og 800 barn meldt savnet i Wisconsin, men 95 prosent av dem blir funnet etter bare noen timer eller dager.

Politiet går derfor ut fra at Sara i likhet med så mange andre har stukket av, og dette er noe de angrer bittert på den dag i dag.

Ingen hast

I Colorado, en 20 timer lang kjøretur unna, sitter Saras 18 måneder eldre storesøster, Lesley.

Hun vet godt at Sara aldri hadde rømt hjemmefra uten å si noe.

– Mamma sa at jeg ikke trengte å bekymre meg. Dette var ikke noen store greier. Siden jeg ble fortalt at hun var meldt savnet, uten at det hastet ... Jeg skjønner det ikke. Uansett hvordan barnet ditt har forsvunnet, burde det haste. Men jeg var 17 år gammel, så jeg hørte etter, har Lesley fortalt i ettertid.

Jim Lambert og Marie drar på jobbene sine på en skumgummifabrikk som vanlig, og satser på at Sara dukker opp etter hvert.

Dette står i «Searching for Sara Bushland»:

«Saras forsvinning ble ikke pratet om i Lambert-huset. Jim og Marie hadde tilsynelatende ikke hastverk med å finne Sara. Annet enn Maries tidligere forsøk på å finne henne den kvelden hun hadde forsvunnet, og Jims påståtte forsøk dagen etter, brukte de lite tid på å lete etter Sara.»

18. april 1996, 15 dager etter forsvinningen: En liten artikkel dukker opp i lokalavisa, Spooner Advocate.

GLADJENTE: Sara var kjent for sine morsomme historier og lure blikk.
GLADJENTE: Sara var kjent for sine morsomme historier og lure blikk. Foto: Privat

Det står at Sara er borte.

Marie forteller avisa at Sara er 152 centimeter høy, veier 47 kilo, har gråblå øyne og blondt hår.

Hun sier at jenta har noen føflekker på høyresiden av overleppa.

– Jeg kan ikke sette fingeren på hva hun kan ha vært så opprørt over, sier Marie til avisa.

Hun fortsetter:

– Det virker som om hun bare forsvant fra jorda.

Dermed har Marie gjort det tydelig at hun tror at Sara stakk av, og at hun ikke ble utsatt for noe kriminelt.

Sheriff Terry Dryden i Washburn County-politiet stemmer i.

– Vi ønsker at hun ringer til noen som kjenner igjen stemmen hennes, og at hun sier at hun har det fint, sier han til lokalavisa.

Skråsikker

Det tok to dager før Saras far i Colorado, Mike Bushland, fikk vite om forsvinningen.

I motsetning til ekskona og Saras stefar, er Mike skråsikker på at Sara ikke bare har stukket av.

Han kjenner Sara inn og ut.

Hun flyttet fra ham for bare 1,5 år siden, etter å ha bodd hos ham siden hun og storesøsteren Lesley (17) var små.

Han vet godt at den forfengelige tenåringsjenta aldri hadde stukket av hjemmefra uten å ta med seg verken klær eller sminke.

Måtte skilles fra søsteren

Nå er det kun Lesley som bor hos Mike.

Sara og Lesley har alltid vært som erteris, på godt og vondt.

Da hun var yngre, ble Lesley flere ganger tatt i å stjele i lokalbutikkene. Sara begynte å herme etter henne.

I november 1994 ble Sara arrestert etter at hun stjal klær på et kjøpesenter.

Mike ga dem begge husarrest, og Sara ble rasende.

Der og da bestemte hun seg for å flytte til moren og stefaren sin i den lille byen Spooner i Wisconsin.

Hun var sikker på at hun ville få et friere liv der.

I stedet ble livet nesten uutholdelig.

«Taushet er gull»

Våren 1995: Sara vet ikke hva som er i vente da hun flytter inn hos moren og stefaren i Spooner.

Ved siden av den hvite ytterdøra har stefar Jim hengt opp en advarsel:

«We Don't Dial 911».

På skiltet, som er laget i tre, er det utformet et våpen. Over det henger en bit av det amerikanske flagget.

INNGANGSPARTIET: Dette skiltet henger fortsatt på huset Sara bodde i.
INNGANGSPARTIET: Dette skiltet henger fortsatt på huset Sara bodde i. Foto: Fra dokumentaren «Sara Was Here»

Utenfor det slitte huset står det to jakthunder og gjør.

Inne er dette skrevet på en papplate som er limt fast på en sponvegg:

«Det som blir sett her
Det som blir sagt her
Det som blir gjort her
Blir her!
»

MUNNKURV: Denne plakaten var hengt opp i huset.
MUNNKURV: Denne plakaten var hengt opp i huset. Foto: Fra dokumentaren «Sara Was Here»

Soverommet Sara blir tildelt, er i 2. etasje. Det er lavt under taket, og rommet har ikke dør.

Faktisk er det bare to dører i det lille huset, som er en liten, ombygget garasje.

Saras stebrødre, Dean (16) og David (20), har også soverom i 2. etasje, og de kan se rett inn på rommet hennes.

Saras mor og stefar har soverom i 1. etasje.

Stefar Jim bruker ofte Saras soverom som kontor, i tillegg til å lagre flere av de 500 jaktvåpnene han eier der.

Like over Saras seng, henger det to rifler.

«Taushet er gull»

I boka «Searching for Sara Bushland», står det at Sara blir seksuelt misbrukt i huset.

Nesten daglig sier Jim dette:

«Taushet er gull».

I boka står dette:

«Jim var en kontrollerende, manipulerende mann, uten farsevner. Marie var mer som en venninne for Sara, enn hun var som en mor. Mens det naturligvis forventes at en mor beskytter datteren mot ungdomsfarer, som for eksempel narkotika, var Marie mer tilbøyelig til å dele en joint med Sara.»

OMBYGGET GARASJE: I dette huset bodde Sara sammen med stebrødrene, stefaren og moren.
OMBYGGET GARASJE: I dette huset bodde Sara sammen med stebrødrene, stefaren og moren. Foto: Privat

Glir rett inn

Til tross for alle problemene i det nye hjemmet, blir Sara kjent som den nye, smilende, sprudlende jenta i Spooner.

Hun har ingen problemer med å skaffe seg venner, men hun synes at de eldre guttene er mest spennende.

Dette faller ikke i god jord hos Jim og Marie.

– Hun kunne passet inn i enhver gruppe. Hun kunne hoppe fra én klikk til en annen, og hun passet alltid rett inn, har søsteren Lesley fortalt i ettertid.

DUKKET PLUTSELIG OPP: I dokumentaren «Sara Was Here» blir Saras gamle dagbok funnet.
DUKKET PLUTSELIG OPP: I dokumentaren «Sara Was Here» blir Saras gamle dagbok funnet. Foto: Fra dokumentaren

Vinteren 1995: Sara blir i all hemmelighet kjæreste med fem år eldre Travis Lane.

Forholdet får en brå slutt da Jim og Marie leser dagboka hennes og finner ut at de to er sammen.

Ifølge boka «Searching for Sara Bushland», som kom ut i 2018, skriver hun også om hvor kontrollerende og manipulerende stefaren er.

Da Jim i tillegg leser at Sara har hatt et hemmelig forhold til en av stebrødrene, rakner det for ham.

«Selv om Jim aldri hadde hatt et positivt, sunt forhold til noen av sønnene sine, var det ingen tvil om at han ønsket å beskytte dem,» står det i boka.

Sara får husarrest.

– Du får kun lov til å forlate huset for å gå på skolen og for å delta på skoleaktiviteter, sier Jim.

Februar 1996: Sara blir gravid. Hun er nødt til å fortelle moren og stefaren om det.

Hun innrømmer at Travis er faren, og blir overbevist om å ta abort fortest mulig.

6. februar blir aborten utført. Jim betaler.

Like etter drar Jim hjem til Travis for å tvinge ham til å betale ham tilbake for aborten, og truer med å fortelle politiet at Travis har hatt sex med en mindreårig.

Nok en gang får Sara husarrest.

SPRUDLENDE: Sara avbildet da hun fortsatt bodde sammen med storesøsteren.
SPRUDLENDE: Sara avbildet da hun fortsatt bodde sammen med storesøsteren.

Betror seg til bestemor

I «Searching for Sara Bushland» står det at Jim drev rovdrift på barna, og at han moret seg med å sette dem opp mot hverandre.

«Jim Lambert var en manipulerende mann, spesielt når det gjaldt hans egne barn. På subtile måter satte han dem ofte opp mot hverandre. Som forelder var han i beste fall røff, eller bare ubrukelig, da det kom til å oppdra barna sine.»

Sara, som hater å være hjemme, blir knust av husarresten og tanken på å måtte være hjemme med Jim, moren og stebrødrene.

Hun har for lengst innsett at livet med faren og storesøsteren i Colorado var bedre.

NÆRE: Sara (nederst) sammen med storesøster Lesley og bestemoren deres, Daisy.
NÆRE: Sara (nederst) sammen med storesøster Lesley og bestemoren deres, Daisy. Foto: Privat

31. mars 1996: Sara ringer til bestemoren sin, Daisy.

De to har alltid hatt et nært forhold, og hun sier at hun har lyst il å dra tilbake til pappa.

– Tror du at pappa hadde sagt ja til det, spør hun.

Bestemoren sier at faren selvsagt hadde tatt henne imot med åpne armer.

Sara blir lettet, men hun rekker aldri å flytte ut.

Bare noen dager senere er hun som sunket i jorda.

Raser mot politiet

I Colorado sitter Saras far, Mike, og er rasende.

Han mener at Saras mor og stefar burde ha slått alarm umiddelbart, og at politiet sporenstreks skulle ha begynt letingen.

Det skal gå et helt år før politiet kontakter ham i forbindelse med saken.

Politiet er fortsatt overbevist om at Sara har stukket av hjemmefra, og at ingenting kriminelt har skjedd henne.

PLASTROSER: Skiltet ved innkjørselen til huset Sara bodde i.
PLASTROSER: Skiltet ved innkjørselen til huset Sara bodde i. Foto: Fra dokumentaren «Sara Was Here»

– Alt tyder på at hun er i fare

August 1998: Sara fyller 18 år, og faren håper at nå, nå som hun er myndig og kan bestemme over seg selv, tar kontakt.

– Dagen hun fylte 18 år, var den verste dagen. Før dette håpet jeg alltid at hun ville komme hjem, har han i ettertid fortalt.

Først nå, to år etter forsvinningen, innrømmer sheriff Terry Dryden at noe kan ha skjedd Sara.

– Nå er jeg ikke sikker på at hun er i trygg og at vi kommer til å finne denne unge kvinnen i live, sier han.

Saras far sier at han venter på at Sara skal ringe.

– Jeg skjønner ikke hvorfor hun ikke har kontaktet noen, som bestemoren, søsteren, vennene sine. Barn er ikke flinke til å holde på hemmeligheter. Jeg tenkte umiddelbart at noe kriminelt hadde skjedd, men så sa politiet at hun hadde stukket av. Jeg vil gjerne vite hvordan det ble avgjort at hun stakk, sier han.

The National Center for Missing and Exploited Children kommer på banen og sender ut to millioner savnet-plakater som blir hengt opp i hele delstaten.

– Alt tyder på at hun er i fare, sier sheriff Dryden.

SAVNET OG DREPT: Politiet fryktet at Saras forsvinning hadde noe med drapet på Crystal Linn Soulier å gjøre.
SAVNET OG DREPT: Politiet fryktet at Saras forsvinning hadde noe med drapet på Crystal Linn Soulier å gjøre. Foto: Faksimile

Kobles til nytt drap

Politiet mistenker at Saras forsvinning kan kobles til drapet på 18 år gamle Crystal Linn Soulier, som aldri er blitt oppklart.

Året etter at Sara forsvant, ble Crystal funnet drept utenfor en erotisk butikk i Beloit i Wisconsin.

Beloit ligger en fire timer lang kjøretur unna Spooner, og Sara og Crystal skal ha vært i samme omgangsmiljø.

Til tross for at de to hadde mange felles venner, og at Saras forsvinning endelig er blitt en stor sak, er det ingen som kan fortelle hvor hun har blitt av.

Juli 1999, over tre år etter forsvinningen: Politiet, som har med seg likhunder, starter for første gang søket etter Sara.

De fokuserer på moren og stefarens eiendom i Spooner, men vil ikke fortelle hvorfor.

Likhundene markerer flere steder, men politiet finner ingenting.

Etterforskere ser gjennom en søppelhaug på eiendommen, men til ingen nytte. Et søk i innsjøen like ved huset er resultatløst.

Alibiet til Jim skurrer.

Tidligere har han fortalt at han og kameraten overnattet hos en kamerat etter jakta i Stillwater kvelden etter at Sara forsvant.

Men, i avhør nekter denne kameraten for at duoen overnattet hos ham.

Jim sier likevel nei til å ta en frivillig løgndetektortest, og forklarer dette med at han er redd for å stryke på grunn av sin fortid i militæret.

Først da Sara har vært borte i fem år, er politiet blitt helt sikre på at Sara ikke forvant frivillig, men de holder fortsatt kortene tett til brystet og vil ikke fortelle pressen om hva de vet.

POLITIETS KART: B markerer huset Sara bodde i, mens F markerer bussholdeplassen hun gikk av på.
POLITIETS KART: B markerer huset Sara bodde i, mens F markerer bussholdeplassen hun gikk av på. Foto: Politiet

Dør med to måneders mellomrom

I mai 2013, altså 17 år etter forsvinningen, søker over 70 politiansatte gjennom eiendommen.

DØDSANNONSE: Dette bildet at Marie Lambert ble sendt ut av familien etter at hun døde.
DØDSANNONSE: Dette bildet at Marie Lambert ble sendt ut av familien etter at hun døde. Foto: Privat

Heller ikke denne gangen finner de noe.

De har ikke tatt seg bryet med å finne ut hvem som kjørte den mørke bilen som ifølge Elizabeth fulgte etter skolebussen.

De konsentrerer seg om Saras hjem og området rundt det.

I pressemeldingen politiet sender ut i etterkant, er de ordknappe:

«Hvorfor, og hvordan, dette søket ble til, og resultatene eller informasjonen som funnet etter dette søket, vil ikke bli offentliggjort, ettersom dette fortsatt er en pågående etterforskning. Sara har vært savnet i over 15 år, og for oss forblir saken åpen og aktiv frem til hun er lokalisert.»

I 2017 dør både Saras mor og stefar av en lungesykdom med bare to måneders mellomrom.

Marie dør 18. april.

Jim dør 12. juni.

I begges dødsannonser blir lokalbefolkningen oppfordret til å komme med informasjon om hvor Sara, som er oppført som en etterlatt, kan befinne seg.

Juni 2017: Bare ei uke etter at Jim døde, saumfarer politiet for fjerde gang eiendommen.

Det blir mer og mer tydelig at de mistenker at Jim hadde noe med forsvinningen å gjøre.

NÆRE: Sara (t.v) og Lesley tøyser sammen på 90-tallet.
NÆRE: Sara (t.v) og Lesley tøyser sammen på 90-tallet. Foto: Privat

Ny vending

Politiet beslaglegger flere fulle pappesker, samt Jims notatbøker og PC.

Ransakelsen gir dem ikke flere svar, og Saras storesøster er oppgitt over hvor lang tid alt tar.

– Saken har byttet hender så mange ganger. Hver ny etterforsker tror at den forrige gjengen tok seg av ting og så på alle bevisene, sier hun.

Og:

– Det er forferdelig. Som en 17-åring trodde jeg at myndighetene gjorde alt de skulle gjøre.

Forsvant i grava

25 år har gått, og Saras etterlatte har ikke blitt noe klokere på hva som skjedde med jenta.

Hadde Jim eller Marie, eller begge to, en hemmelighet, er den forsvunnet sammen med dem i grava.

For å markere 25-årsdagen for forsvinningen i april i år, la politiet i Washburn County ut denne videoen i håp om å finne Sara:

Gir aldri opp håpet

Storesøster Lesley har ikke gitt opp håpet om å finne søsteren, og håper at den kommende dokumentarfilmen «Sara is Here» kan hjelpe til med å finne svar.

I traileren for dokumentarfilmen, som du ser øverst i saken, ser man at Lesley finner Saras gamle dagbok.

– Hun hadde ikke så lyst til å prate om det som skjedde i det huset. Senere, med dagboka hennes, fikk jeg et innblikk i det, sier hun.

I dokumentaren kommer det frem at det er blitt revet ut flere sider av dagboka.

– Jeg kommer aldri til å gi opp håpet om at hun er der ute. Det finnes ikke bevis på noe annet. Jeg hadde ikke sett ned på henne hvis hun stakk av. Jeg gir ikke opp. Jeg skal fortsette å finne svar for Sara, sier hun.

Saras far sier at han vet at det er noen der ute som vet noe, og nevner bilen som fulgte etter skolebussen.

– Det er mange som snakker om bilen, men vi er ikke engang sikre på at hun satte seg inn i den. Vi trenger at folk står frem og gjør det som er riktig. Det finnes mennesker som vet hva som skjedde, sier han.

Han har beholdt det gamle telefonnummeret sitt, sånn i tilfelle Sara ringer.

– Jeg tror at hun er død. Jeg håper at hun ikke er det, men jeg tror at hun er det, sier han.

Vond ventetid

Lesley har opprettet Facebook-siden Find Sara Bushland, og nekter å gi opp jakten på Sara.

Hun venter fortsatt på at noen sender henne en melding og forteller hvor lillesøsteren hennes er.

– Ventingen er bare vond, sier hun.

Kilder: NBC News, KBJR, KSTP, CBS Minnesota, «Searching for Sara», WQOW, Legacy.com, Spooner Advocate, Milwaukee Journal Sentinel, Pioneer Press, The Charley Project.

Relatert