SPARER: Spareøkonom Bjørn Erik Sættem i Nordnet og kona Tonje sparer til barna på 4, 8 og 10 år. Bildet er tatt på Grenen ved Skagen i fjor.
SPARER: Spareøkonom Bjørn Erik Sættem i Nordnet og kona Tonje sparer til barna på 4, 8 og 10 år. Bildet er tatt på Grenen ved Skagen i fjor. Foto: Privat

Spare til barna? Pass deg for denne fellen

Skal du spare penger til barna, er det flere ting du bør tenke gjennom. Plutselig kan du få statsforvalteren på døra som krever å bestemme hva du skal gjøre med pengene.

– Etter ett år med nedstengning har mange fått mer penger å rutte med. Gjennom pandemien har vi spart som aldri før, og mange ønsker og har muligheten til å gi barnet en økonomisk starthjelp inn i voksenlivet, sier forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea.

Hun har den siste tiden fått flere henvendelser fra både foreldre og besteforeldre som ønsker å spare til barn og barnebarn.

Det samme har Bjørn Erik Sættem, som er spareøkonom i Nordnet.

– Ja, både av kunder og av venner og kjente. Særlig de siste årene når renten på bankinnskudd har falt til nær null, sier Sættem.

Kan bety mye

Hvis foreldre har mulighet til å bygge opp en sum som kan gi startkapital til den dagen barnet for eksempel skal studere, kjøpe bolig eller betale for førerkort, er det lurt å begynne sparingen så tidlig som mulig.

– Mange ønsker å gi barna en økonomisk trygghet. Starter du tidlig, kan selv små summer vokse seg store over tid, sier Incedursun.

Sættem påpeker hvor stor betydning en god startkapital kan ha for den framtidige økonomien.

– En økonomisk starthjelp inn i voksenlivet kan gjøre at barna kan kjøpe sin første bolig tidligere, noe som kan bety mye for formuesoppbygging senere i livet.

I barnas eller foreldrenes navn?

Et viktig spørsmål mange foreldre stiller seg før de skal starte sparing til barna er om sparingen skal stå i foreldrenes eller barnas navn. Sættem sier det er fordeler og ulemper ved begge alternativene.

– Jeg heller mot at sparing i foreldrenes navn er å anbefale, siden det er lettere å komme i gang med sparingen. Andre fordeler er at foreldrene har råderett over pengene også etter barnet fyller 18 år og at barnet ikke risikerer at studiestøtten blir redusert, sier Sættem.

Incedursun anbefaler å spare til barna i foreldrenes navn, ettersom hun mener fordelene ved dette veier tyngst.

Fordeler og ulemper

Derya Incedursun har laget en oversikt over fordeler og ulemper ved å velge sparing i barnas eller foreldrenes navn.

Fordeler ved sparing i barnets navn:

  • Hvis foreldrene skilles eller dør, går ikke barnets midler inn i boet.
  • Etter fylte 17 år vil ikke barnets formue føres i foreldrenes skattemelding.
  • Foreldrenes kreditorer kan ikke ta dekning i verdiene til barnet.

Ulemper ved sparing i barnets navn:

  • Er nettoformuen over et bestemt beløp, kan det føre til redusert stipend/studielån fra Lånekassen.
  • Har barnet formue over 2G, skal midlene forvaltes av statsforvalteren. Dette kan unngås ved å skrive et gavebrev eller testament.
  • Etter at barnet er fylt 18 år, kan du ikke lenger bestemme hva pengene skal brukes til. Da kan du risikere at barnet bruker pengene på rent forbruk, med mindre det i et gavebrev eller testament er bestemt når barnet skal få midlene.

Fordeler ved sparing i foreldrenes navn:

  • Foreldrene kan fritt disponere pengene til barnet og for eksempel endre spareprofil.
  • Foreldrene kan vente med å se når barnet er klar for å motta pengene og for eksempel overføre når barnet kjøper bolig.
  • Foreldrene slipper innblanding fra statsforvalteren og trenger ikke å skrive gavebrev hver gang de skal putte inn mer penger for sparing til barnet.
  • Det gir barnet mulighet til å få fullt stipend/studielån.

Ulemper ved sparing i foreldrenes navn:

  • Pengene går inn i boet ved foreldrenes skilsmisse eller død.

– Vil bestemme over pengene dine

Dersom du velger å spare til barna i barnas navn, må du være obs på at statsforvalteren kan gripe inn og overta forvaltningen av pengene. Årsaken er at statsforvalteren forvalter finansielle eiendeler som mindreårige eier dersom eiendelene overstiger to ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden.

Én G tilsvarer 106.399 kroner i 2021, som betyr at beløpet må overstige 212.798 kroner for at statsforvalteren skal bli innblandet.

– Med finansielle eiendeler menes for eksempel penger, bankinnskudd, pengekrav, fondsandeler og aksjer. Med andre ord vil statsforvalteren bestemme over sparepengene dine, sier Incedursun.

Barnets midler vil da bli plassert på en bankkonto som bare statsforvalteren har disposisjonsrett over.

Forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea.
Forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea. Foto: Nordea

– Dersom du da ønsker en annen spareordning for barnets midler, må du sende en søknad til statsforvalteren. Men det er ikke gitt at søknaden blir godkjent.

Unngå statsforvalteren

For å unngå innblanding fra statsforvalteren, kan en arvelater (for eksempel besteforeldre) eller en giver (for eksempel foreldre) bestemme følgende:

  • at arv eller gave som tilfaller barnet skal forvaltes av en bestemt person
  • at midlene brukes på en bestemt måte
  • når barnet skal få midlene
  • at tilsyn og regnskapsplikt ikke skal gjelde

– Dette må gjøres skriftlig og datert senest ved gavens oppfyllelse eller fremgå av testament. På denne måten kan foreldre spare mer til egne barn uten at midlene skal forvaltes av statsforvalteren, sier Incedursun.

Dersom barnets verdier er lavere enn 2G, er det foreldrene som forvalter eiendelene. Du bør likevel passe på.

– Plasserer du for eksempel 150.000 kroner i aksjefond i barnets navn, er du fortsatt under 2G. Men dersom pengene vokser over tid slik at spareformuen blir over 2G, vil statsforvalteren ta over. I slike tilfeller er det smart å skrive med et gavebrev uansett størrelse på beløpet du gir eller sparer i barnets navn.

Det er skattemyndighetene som varsler statsforvalteren, men har du et gavebrev som sier hvem som skal forvalte midlene, vil du slippe innblanding fra statsforvalteren.

Dersom du ser at sparingen i barnets navn nærmer seg 200.000 kroner, kan det være en idé å fortsette sparingen i eget navn.

– Om dere er så heldige at sparebeløpene i barnets navn begynner å nærme seg grensen for når statsforvalteren kan overta forvaltningen, kan dere gjøre litt av begge deler, sier Sættem.

Hvor mye skal du spare?

Spareøkonomen sier det særlig er to ting foreldre bør tenke på før de starter sparing til barna. Det første er hvor mye de klarer å spare i måneden.

– Her er det familieøkonomien som avgjør. Familier med god råd velger gjerne å spare hele den månedlige barnetrygden i en spareavtale, sier Sættem.

Barnetrygden er på 1354 kroner for barn under seks år og 1054 kroner for barn over seks år.

– Det er helt ok å spare 100 kroner i måneden, om familien trenger barnetrygden til løpende utgifter til barnet. Det er tross alt dette barnetrygden er ment for. Øk sparingen til barnet etter hvert som økonomien bedrer seg, sier Sættem.

Han minner om at man alltid bør prioritere å betale ned dyre forbrukslån eller utestående kredittkortgjeld før man starter langsiktig sparing.

Hva sparer dere til?

Det andre Sættem mener man bør vurdere er tidshorisonten for sparingen. Er det for eksempel meningen at pengene skal brukes til å kjøpe større gaver til barnet, som sykkel, ski, PC og lignende, eller skal pengene øremerkes utdannelse eller boligkjøp?

– Tidshorisonten avgjør også spareformen. Skal pengene brukes om få år, kan banksparing eller kombinasjonsfond være velegnet. Skal pengene øremerkes utdannelse eller boligkjøp, er aksjefond tingen, sier Sættem.

Incedursun mener du bør unngå sparing på bankkonto dersom du vil at pengene skal vokse over tid.

– Med langsiktig banksparing taper du faktisk penger hvert år. Innskuddsrenten er lav, og med dagens skatteregler og prisstigning må du ha en betydelig høyere innskuddsrente for at sparepengene skal gå i pluss, sier Incedursun.

Hun anbefaler sparing i fond dersom sparingen er langsiktig.

– Dette er fordi aksjefond historisk har vist seg å ha den høyeste forventede avkastningen på sikt. Det finnes et stort utvalg av ulike typer fond. Det er viktig at du velger det fondet som passer best for deg med hensyn til avkastning og tidshorisont.

Sparer til egne barn

Sættem sier du bør velge aksjefond dersom du skal spare i mer enn fem år. Han oppfordrer foreldre til å bli enige om spareform og risiko før de starter sparingen til barna.

– Det kan bli dårlig stemning dersom den ene forelderen trumfer gjennom en beslutning om å spare i aksjefond mot den andres vilje, og man får et kraftig børsfall kort tid etterpå. Da kan resultatet bli at den andre forelderen tvinger gjennom et salg på lave kurser, og at pengene flyttes over i banken på et dårlig tidspunkt, sier Sættem.

Selv valgte spareøkonomen og kona en mellomløsning til deres første barn, der halvparten av månedsbeløpet ble spart i aksjefond og den andre halvparten ble spart i banken.

– Da vi fikk barn nummer to litt over to år senere, så kona at aksjefondet hadde en langt større verdi enn banksparingen. Da endret vi sparingen slik at all sparing til begge barna var i aksjefond. I etterkant har vi fått et tredje barn, som vi også sparer til i aksjefond.

Globalt indeksfond

Er foreldrene enige om at sparingen til barna er langsiktig og at pengene skal brukes til utdannelse eller boligkjøp, vil Sættem anbefale aksjefond.

– Er dere ikke komfortable med risikoen i aksjefond, kan det være fornuftig å velge et kombinasjonsfond med balansert profil i stedet. Her investeres pengene med halvparten i aksjefond og halvparten i rentefond. De svinger mindre i verdi, og har en forventet avkastning mellom banksparing og aksjefond, sier Sættem.

Han anbefaler å velge et bredt globalt aksjeindeksfond. Da spres sparepengene over hele verden og kostnadene er lave.

– Dere må også bestemme dere for kontotype, og her bør dere velge aksjesparekonto eller investeringskonto. Her er skattereglene gunstigere enn å kjøpe fondene direkte, og dere kan bytte fond uten at det utløser skatt.

Relatert