MISFONI: Forskere ved Newcastle University har sett nærmere på hvorfor enkelte reagerer sterkt på visse lyder, som for eksempel smatting.
MISFONI: Forskere ved Newcastle University har sett nærmere på hvorfor enkelte reagerer sterkt på visse lyder, som for eksempel smatting. Foto: Illustrasjonsfoto/Colourbox

Derfor blir du rasende av andres smatting, kremting og pusting

Forskerne har funnet ut hvorfor mennesker med misfoni ikke takler andres kroppslyder.

I en ny studie publisert i fagbladet Journal of Neuroscience, har forskere ved Newcastle University i England hjernescannet flere personer med misfoni.

FORSKER PÅ MISFONI: Nevrolog Sukhbinder Kumar ved Newcastle University.
FORSKER PÅ MISFONI: Nevrolog Sukhbinder Kumar ved Newcastle University. Foto: Newcastle University

Personer med misfoni opplever at lyden av andre menneskers kroppslyder er såpass ubehagelige at de reagerer med sinne og angst.

Forskerne har nå oppdaget at personer med misfoni har en sterkere kobling mellom hjernedelen som bearbeider lyder og den hjernedelen som styrer munn- og halsmusklene, premotorisk korteks.

«Invadert» av lyder

I et eksperiment spilte forskerne av en lyd som «trigget» testpersonene.

Hjernescanningene viste at premotorisk korteks ble overaktivert da lyden ble spilt av, og at testpersonene fikk fysiske reaksjoner.

Kumar og kollegene har en teori om at triggerlyden aktiverer hjernens speilnevronsystem, som aktiveres når en person utfører en handling, eller når de ser at andre gjør bestemte bevegelser.

– Det får dem til å føle at lydene invaderer dem, sier hjerneforsker Sukhbinder Kumar, som har ledet studien, til The Guardian.

Forskerne spilte senere av den samme lyden for en kontrollgruppe, som ikke fikk den samme reaksjonen.

– Det vi ser i studiet, er at folk med misfoni opplever en reaksjon i hjernen, selv om det eneste de hører er en lyd. De opplever disse lydene som forstyrrende, sier forskeren.

Kaster opp av sinne

TV 2 har tidligere skrevet om bloggeren og tobarnsmoren Marthe Kveli Valeberg, som lider av misfoni.

Hun kan bli såpass sint og kvalm av andres lyder, at hun kaster opp.

Da Helsekontrollen møtte henne, bet programleder Marte Spurkland i et eple.

Den saftige bitelyden utløste sterke følelser.

– Jeg har lyst til å slå deg rett i ansiktet og kaste opp litt, sa Valeberg.

For Marthe (40) er et vanlig måltid med familien et mareritt:

Ikke psykisk sykdom

Misfoni er en relativt ny diagnose, og har bare blitt forsket på siden år 2000.

– Misofoni er ikke psykologisk. Det er direkte nervekoblinger mellom lyd og reaksjon, og det er ikke noe som de kan styre selv, det skjer før lydkilden når opp til bevisstheten, har senioraudiograf hos HØR, Janne Hallset Mykkelbost, tidligere fortalt TV 2.

Hun fortalte at enkelte får såpass sterke reaksjoner av lydene, at de ikke klarer å være rasjonelle.

– Da reagerer de med handlinger som ikke er allment aksepterte. Enten at man verbalt blir ufin eller at man må trekke seg unna for å unngå å være fysisk utagerende, sa hun.

Sammenlignes med edderkoppfobi

Audiograf Mykkelbost prøver å bygge opp forståelse rundt tilstanden.

– For folk som synes det vanskelig å forstå misofoni, så kan man sammenligne litt med edderkoppfobi. Hvis jeg hadde vært redd for edderkopper, men hele tiden hatt en edderkopp hengende rett foran nesen min, så hadde kroppen min vært anspent og hadde blitt utslitt lenge før lunsj. For Marthe så tilsvarer lydene den edderkoppen, sa hun.

Relatert