Elise (20) føler at ungdom ikke blir prioritert før valget: – Jeg følte meg hørt da, men ikke nå

NORSKE TILSTANDER (TV 2): Til høsten skal 240.000 førstegangsvelgere stemme ved stortingsvalget. Elise Sandvik (20) mener politikerne ikke prioriterer ungdommens meninger før valget, fordi ungdom generelt stemmer mindre enn voksne.

– Hva har pandemien egentlig gjort med dagens ungdom? Blir de sittende i kosebuksa i sofaen, eller tropper de opp i valglokalene for å heve sin stemme?, spør programleder Elin Ludvigsen innledningsvis i programmet Norske tilstander på TV 2.

20 år gamle Elise Sandvik er gjest i studio, og er student. Når hun forteller om 14 måneder med pandemi, beskriver hun det som en tid preget av håpløshet.

– Jeg bor på seks kvadratmeter i et kollektiv sammen med fem andre. Jeg har hatt lyst til å rive ned veggene. Jeg har følt meg så innestengt. Så det har vært en tid preget av ensomhet og håpløshet, sier Sandvik.

BLIR IKKE HØRT: Elise Sandvik mener at politikerne ikke prioriterer ungdommen før valget fordi ungdom generelt stemmer mindre enn voksne.
BLIR IKKE HØRT: Elise Sandvik mener at politikerne ikke prioriterer ungdommen før valget fordi ungdom generelt stemmer mindre enn voksne. Foto: Aage Aune / TV 2

Har mistet milepæler

Sandvik har har tidligere skrevet et innlegg der hun deler sin frustrasjon av ikke å bli hørt. Hun mener det er viktig å fortelle om de milepælene ungdom har mistet.

– Hvis mamma går opp på loftet og henter album, kan hun vise til russefeiring, vitnemålsutdeling og første skoledag. Det kan ikke jeg. De milepælene har vi mistet.

20-åringen forteller videre at hun kjenner til flere studenter som har måttet si opp leia si, fordi unge voksne ikke er økonomisk etablerte.

– Jeg kjenner ikke så mange voksne som har måtte selge huset. Vi unge er ikke etablert, sier hun.

Har ikke blitt hørt

Hun viser til helseminister Bent Høie sin tale til ungdommen i fjor, der én setning utmerket seg: «Neste sommer finnes ikke når du er ung».

– Det hadde han helt rett i da. Jeg følte meg hørt da, men ikke nå. Vi ble tilbudt et tilleggslån fra Lånekassen, men det blir som å tilby en som har gått konkurs et kredittkort. Vi har vært tydelig på kravene våre, men ikke blitt hørt, sier Sandvik.

Hun viser til flere eksempler som at ungdom har ønsket seg dagpenger, og at de vil ha mer støtte og tilrettelegging.

GJEST: 20. mai gjestet Elise Sandvik (t.h.) Norske tilstander på TV 2 og fortalte hvordan pandemien har påvirket ungdommens politiske interesse.
GJEST: 20. mai gjestet Elise Sandvik (t.h.) Norske tilstander på TV 2 og fortalte hvordan pandemien har påvirket ungdommens politiske interesse. Foto: Aage Aune / TV 2

– Vi har heldigvis fått gjennomslag for å komme lengre frem i vaksinekøen nå, sier hun og smiler.

– Jeg tror grunnen er at unge generelt stemmer i mindre grad enn voksne, og at politikerne derfor ikke prioriterer oss før valget, sier Sandvik.

Valgdeltakelsen er dårlig

TV 2-reporter, Kjetil H. Dale, sier at valgdeltakelsen blant de unge er dårlig. 68 prosent av førstegangsvelgerne stemte ved forrige stortingsvalg, mot 78 prosent i hele befolkningen. Der de fleste er mer etablerte.

Av førstegangsvelgerne var 68 prosent gutter og 78 prosent jenter.

Andregangsvelgerne var enda dårlige, og lå i sum på 66 prosent i 2017. Av disse var 58 prosent gutter, og 70 prosent jenter.

Tallene er hentet ut fra Statistisk sentralbyrå.

Det er imidlertid verdt å nevne at flere unge stemte under kommunevalget i 2019.

Da var det klima og miljø som engasjerte den yngre målgruppen mest.

Ord erstattet handling

Ludviksen sin faste makker, Eirik Bergesen, sitter i studio iført sønnens russegenser. Han ler og sier han prøver å være litt ungdommelig for anledningen.

– Jeg føler meg litt skyldig her, sier han og referer til Sandvik sitt utspill om at politikernes velvalgte ord.

– Det er mange som har prøvd å sette seg inn i ungdommens situasjon. Nå har det gått enda en sommer siden Høie sin tale, og nå er dere ungdommer berettiget forbanna. Det var min jobb i gamledager å skrive disse fagre ordene til politikerne. Alt for ofte skjedde det at de ordene erstattet handling, sier Bergesen.

Økt engasjement

Guro Ødegård, instituttdirektør i NOVA sier at pandemien har mobilisert ungdommen.

– Hva tenker du om hva pandemien har gjort med unges engasjement?

– Det er betegnende det Elise forteller. Vi finner det i forskning, at unge hadde høy tillit til politikerne. Det ble en mobilisering rundt smitteverntiltakene. Nå har opposisjonen og motstanden i større grad kommet frem, om at unge skulle blitt prioritert. Spørsmålet er om det vil være en mobilisering fremover eller en resignasjon blant de unge. Det blir spennende å se, sier Ødegård.

MOBILISERER: Guro Ødegård gjestet sier at ungdom mobiliserer seg rundt viktige og globale saker .
MOBILISERER: Guro Ødegård gjestet sier at ungdom mobiliserer seg rundt viktige og globale saker . Foto: Aage Aune / TV 2

Ødegård sier at unges engasjement har økt de siste ti årene. Det er stor deltakelse i både demonstrasjoner og aksjonsdeltakelse.

– Vi ser en massemobilisering nå rundt viktige saker som klimasaken og Black Lives Matter, sier Ødegård.

Ødegård sider videre at tenårene er en politisk formbarfase som danner mye av de politiske verdiene man tar med seg senere i livet.

– Grunnverdiene legges i disse formative årene. Vi kan vente oss at pandemi og andre saker vil prege dagens ungdomsgenereasjon sin politiske verdi og handlingsmønster når de blir eldre.

Får konsekvenser

Sandvik forteller at det politiske engasjementet har hatt en synkende trend under pandemien. Hun tror årsaken er at det er kjedelig for ungdommen å engasjere seg digitalt.

– Jeg tror det har vært problematisk at alle arenaer for aktivisme har vært digitalt. Og så ser vi at færre bruker ytringsfriheten sin i frykt for netthets. Det svekker et hvert demokrati, sier Sandvik.

Videre sier hun at valget til høsten blir svært viktig for henne personlig. Hun håper at alle andre unge benytter seg av stemmeretten sin.

– Jeg tror flere har merket at politikk berører hverdagen sin, sier hun.

Ødegård legger til at pandemien har vist hvor viktig politikk er for hverdagslivet.

– Politiske beslutninger for konsekvenser for hverdagslivet. Ikke bare de som har gjeld, men unges hverdagsliv. Det har de fått kjenne på kroppen, sier Ødegård.

Relatert