Denne blir verdens første: – Helt ny måte å jobbe på, sier norsk professor

Neste måned skal båten «Mayflower» krysse Atlanterhavet ubemannet. Båten skal ikke fjernstyres, men seile helt på egen hånd ved hjelp av kunstig intelligens. En av initiativtakerne er norsk.

– Dette er verdens første ubemannede båt som skal krysse Atlanterhavet ved hjelp av kunstig intelligens, sier Fredrik Søreide, som er forskningsansvarlig i «Mayflower»-prosjektet.

Søreide jobber for den amerikanske forskningsorganisasjonen ProMare, som er inititativtaker bak båten. Han er også professor II ved NTNU. ProMare og Søreide står for design og forskning, mens IBM står for programvare og datasystemer om bord.

– Ideen kom i 2016, da det ble diskutert om det skulle bygges en replika av Mayflower-båten som i år 1620 fraktet de første pilgrimmene fra England til USA. Men i stedet ble det besluttet å bygge en båt som så fremover istedenfor bakover, sier Søreide.

Virtuell kaptein

Planen var egentlig at båten skulle begynne sin ferd i september 2020, nøyaktig 400 år etter den opprinnelige Mayflowers ferd. I stedet ble avreisedatoen flyttet til slutten av mai 2021.

– Båten reiser når været tillater det. Akkurat nå blåser det kraftig og er høye bølger, så båten vil seile når det roer seg litt. Den vil bruke omtrent tre uker på turen, sier Søreide.

SJØSATT: Mayflower under testing i mars. Foto: IBM
SJØSATT: Mayflower under testing i mars. Foto: IBM

Fartøyet har over 30 sensorer og seks kameraer, og tar i tillegg inn data fra blant annet kart og værkanaler. Denne informasjonen skal sørge for at den kunstig intelligente kapteinen tar gode beslutninger på ferden over Atlanteren.

Professor Fredrik Søreide ved NTNU, som er forskningsansvarlig i «Mayflower»-prosjektet. Foto: Tom Barnes
Professor Fredrik Søreide ved NTNU, som er forskningsansvarlig i «Mayflower»-prosjektet. Foto: Tom Barnes

– Vi har lært opp kapteinen gjennom å vise den over en million ulike bilder av ting den kan møte på sin ferd, slik at den har lært seg hva den skal gjøre når den for eksempel møter et skip eller en øy.

Båten har blant annet trent på å møte skip, broer, land og søppel. Framdriften er elektrisk med strøm fra solceller og et dieselaggregat.

– Lærer hele tiden

Alle beregninger gjøres ved hjelp av datamaskinene om bord – gjennom såkalt Edge-computing. Informasjon utveksles begge veier via satellitt, men beslutninger om navigasjon og kursendringer tas om bord basert på egne observasjoner og nye værdata som lastes ned.

– Alle reglene for hvordan man skal ferdes på sjøen er også lagret om bord, slik at den skal kunne navigere helt på egen hånd, sier Søreide.

Administrerende direktør Hans-Henrik Merckoll i IBM sier de med Mayflower har tatt store steg steg forbi eksisterende teknologi for ubemannende fartøy.

– Skipet skal ikke fjernstyres; det skal seile helt på egen hånd. Det betyr at det må plukke opp alle relevante faktorer og ta gode valg basert på en kombinasjon av informasjonen det har fra før - og værdata som blir tilgjengelig underveis. Skipet lærer hele tiden, uavhengig av oss mennesker, sier Merckoll.

SEILER ALENE: Mayflower under testing i april. Foto: IBM
SEILER ALENE: Mayflower under testing i april. Foto: IBM

– Helt ny måte å jobbe på

Det er et stort behov for informasjon om havet. Ifølge en rapport fra FNs klimapanel er havet varmere, mer forurenset og mer uforutsigbart enn noen gang før.

- For å kunne beskytte havet, må vi forstå det. Det langsiktige målet med Mayflower er å innhente kritisk havdata, som informasjon om sjøpattedyr, mikroplast, bølgemønstre og miljø, sier Søreide.

Mayflower jobber med flere prosjekter samtidig. Et av dem er å måle havets tilstand ved hjelp av en rekke parametre, og et annet er å lete etter mikroplast. En tredje oppgave er å lete etter hvaler ved hjelp av hydrofoner.

– Der har vi et samarbeid med forskere som har matet inn ulike hval-lyder til Mayflower. Slik kan fartøyet hente inn data på hvilken type hval som befinner seg hvor, sier Søreide.

Et fjerde prosjekt handler om å måle bølgehøyde og retning, og sammenstille data med satellittbilder.

Etter at båten har vist sine evner ved å seile over Atlanterhavet er målet at det skal lages flere tilsvarende båter som på egen hånd skal hente observasjoner fra havet.

– Jeg har vært på store forskningsskip med masse folk om bord, og det koster mye penger og tid. Båter som Mayflower koster en brøkdel av prisen til et bemannet forskningsskip, så dette skaper en helt ny måte å jobbe på framover, sier Søreide.

Du kan følge Mayflowers ferd over Atlanterhavet i sanntid.

Relatert