Anslår etterslep på 250 milliarder kroner – du får regningen

– Det har nok vært mye morsommere å klippe snorer på nye prosjekter enn å ta vare på de investeringene vi allerede har gjort. Og særlig infrastruktur som ligger under bakken og som vi ikke ser, tordner generalsekretæren i Huseiernes Landsforbund, Morten Andreas Meyer.

Han har allerede fått flere henvendelser fra medlemmer som fortviler over høye regninger fra kommunen.

Det har blitt gjort ulike utregninger på hvor stort vedlikeholdsetterslepet, og dermed investeringsbehovet, på vannanleggene er. Men resultatene er i alle tilfeller svært dramatiske.

Organisasjonen Rådgivende Ingeniørers Forening la nylig frem en rapport der de anslår etterslepet på vannforsyningsanlegg til 250 milliarder kroner.

I tillegg kommer et investeringsbehov i avløpsanlegg på ikke mindre enn 350 milliarder kroner.

Vannregning på 30-40 000 kroner

Administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening, Liv Kari Hansteen, sier Norge er verst i Europa når det kommer til lekkasjer fra drikkevannsnettet.

Hun sier at tretti prosent av norsk vann renner ut før det er fremme hos forbrukeren.

– I enkelte områder forsvinner hele 60 prosent av vannet, og da er det også fare for at det kommer forurensing inn i drikkevannet, sier Hansteen.

Sammenslutningen Norsk Vann, som representerer de kommunale vannleverandørene, har regnet ut at vedlikeholdsetterslepet, sammen med investeringer som følge av nye krav til kvalitetssikring, gir oss en felles regning på 332 milliarder kroner.

Varsler opprør

Morten Andreas Meyer i Huseiernes Landsforbund tegner et dystert bilde av konsekvensene for nordmenns privatøkonomi.

– Vi får en utgiftsvekst som vil bli dramatisk i årene fremover. Det vil være familier som vil få problemer med å håndtere regningen fra kommunen.

– Hva snakker vi om da?

– Vi snakker om en dobling av vann- og avløpsregningene, og for noen familier kan det bli en regning på mellom 30.000 og 40.000 kroner, om de er uheldige og bor på galt sted, sier Meyer.

Han mener kommunale krav på denne størrelsen vil få folk til å reagere kraftig. Han varsler rett og slett et folkeopprør.

– Det bompengeopprøret vi så for et par år siden vil bli en flau bris i forhold til den stormen som kommer når folk flest oppdager hva dette vil ha å si for privatøkonomien deres, advarer han.

– Familiene vil ikke klare det

Hansteen i Rådgivende Ingeniørers Forening mener at den økonomiske belastningen for forbrukerne kan bli så stor at det vil kunne bli vanskelig å drive inn så store summer.

– Det blir jo et spørsmål om kommunen klarer å ta inn disse pengene. Beløpene blir jo så store at for mange familier vil dette bli et stort problem. Hvis man ikke får inn nok penger, så må jo staten eventuelt bidra, sier Hansteen.

Meyer mener dette er et løft ikke familier alene må ta, og påkaller Stortinget og regjeringen for bidra.

– Må løses over statsbudsjettet

– Selv om dette er et kommunalt ansvar basert på brukerbetaling, så vil dette ramme familieøkonomien så hardt at det er umulig å gjennomføre. Så vi vil anbefale regjeringen å bidra med denne oppgraderingen med øremerkede midler, sier generalsekretæren i Huseiernes Landsforbund.

Han får medhold hos ingeniørene, som mener det trengs et nasjonalt løft, der politikerne også tar ansvar og en del av regningen.

– Ja, man må ha en tverrpolitisk enighet om at dette er noe vi må satse på. Vi kan ikke bare se på at våre nasjonale verdier smuldrer opp, sier Liv Kari Hansteen.