kranglet om samvær med barnet:

Barnemor til politiet: «Interesse for Behring Breivik - i stand til å gjennomføre noe slikt hvis han skulle bestemme seg for det»

Politiet, med Beredskapstroppen og bombegruppen, slo full terroralarm etter mors beskrivelse av barnefar som mener han ble utsatt for grov samværssabotasje.

En septemberdag i 2016. Et eneboligstrøk på Østlandet bades i sol mens skyggene på bakken gjør sine siste forberedelser.

De uniformerte skikkelsene, utstyrt med hjelmer, skjold og tunge våpen, omkranser en brunbeiset enebolig.

En mann som observerer det hele stusser litt, før han sender en SMS til naboen:

«Det ligger en skarpskytter i hagen din. Går det bra..?».

Tegning: Lars Slettebø.
Tegning: Lars Slettebø.

Største aksjon siden 22. juli

Ikke lenge etter at meldingen er sendt, rykker beredskapstroppen inn i nabohuset.

Målet for politiets innsatsstyrke mot sabotasje, terror og gisselsituasjoner er en etnisk norsk barnefar i trettiårene. Av personvernhensyn kaller TV 2 mannen for «Morten».

Etterretningsopplysninger som utløser aksjonen beskriver mannen som paranoid og psykisk ustabil. Han skal ha fordypet seg i manifestet til Anders Behring Breivik, er våpeneier og har eget laboratorium i kjelleren.

I politidokumenter står det at han skal ha stor interesse for kjemikalier og eksplosiver.

– I fengslingsmøtet ble det sagt at dette var det største politiaksjonen etter terroren 22. juli 2011, sier advokat Ane Fuglesang Herskind. Hun representerer Morten.

Mor til felles barn hadde i dagene forut for politiaksjonen, forklart seg til politiet på en måte som utløste full alarm. Hun og Morten var da midt oppe i en konflikt om samvær og bosted for felles barn.

– Kom ut!

Morten er småtrøtt etter å ha jobbet sent på natten. Han står på kjøkkenet og venter på at kaffetrakteren skal jobbe seg ferdig, men aner ikke noe om det som skjer utenfor.

– Da ser jeg plutselig noe i sideblikket mitt. Ut gjennom et lite vindu i enden av kjøkkenet, ut mot hovedveien, ser jeg flere mennesker.

Sjokket og nærmest paralysert forstår han at eiendommen er inntatt av politi.

– Jeg ser skjold, hører noen lyder og så ser jeg noen som vinker og prøver å få oppmerksomheten min. Jeg skjønner at de vil ha tak i meg. De roper: Kom ut!

Med hendene over hodet går Morten rolig mot utgangsdøren.

– Jeg holder dem i været for å vise at jeg ikke har noe i hendene, at jeg ikke er farlig.

Morten har lovlige våpen i huset og er derfor bekymret for at noe galt kan skje. En misforståelse kan føre til at politiet avfyrer skudd.

– Jeg har lest om slikt i media. Det som står tettest fremme i pannelappen min er at jeg må være veldig forsiktig, vise at jeg er vennlig slik at det ikke politiet kan gjøre noe galt. Det er det jeg tenker mest på der og da.

Morten låser opp døren. Det første politiet ser er to tomme hender som forsiktig stikker ut.

Tegning: Lars Slettebø.
Tegning: Lars Slettebø.

Skjold og automatvåpen

– Ute ser jeg masse politifolk i fullt utstyr, med skjold og automatvåpen.

En politimann som står ved inngangen til huset ber Morten oppgi navnet sitt, samtidig viser han ifølge Morten fram en ransakelsesordre.

– Jeg ser også politifolk som står med noen ark med bilder av meg som trolig er tatt fra passet, i profil og forfra og med tekst under bildene. Dette er tydeligvis en godt planlagt aksjon, sier Morten.

Tegning: Lars Slettebø.
Tegning: Lars Slettebø.

De neste timene blir Morten sittende i politiets varetekt, utenfor boligen. På innsiden pågår full ransakelse.

– De endevender alt. Etter en stund kommer beredskapstroppen ut, og vanlig politi entrer huset, minnes Morten.

Morten spør om politiet kan bekrefte mistanken hans. Han mener det er ekssamboeren og mor til felles barn, som er årsaken til aksjonen.

Spørsmålet blir ikke besvart.

Et pansret kjøretøy tilhørende bombegruppen er parkert like ved og markerer alvoret i det som skal pågå i nabolaget de neste dagene.

Politiet saumfarer boligen og to andre eiendommer som er knyttet til siktede. Det ene er hytte på Østlandet som Morten har arvet samt en bolig et annet sted på Østlandet der barnemor har flyttet med felles barn.

Morten forteller at de leter etter rom som kunne skjule våpen og kjemikalier og at flere gulvplanker ble brutt opp i hytten.

FANT IKKE NOE: Politi saumfarer her en av eiendommene på jakt etter bevis som kan koble Morten til terrorplanlegging.
FANT IKKE NOE: Politi saumfarer her en av eiendommene på jakt etter bevis som kan koble Morten til terrorplanlegging. Foto: Aleksander Nordahl, Dagens Næringsliv

Datamaskiner, telefoner, kjemikalier og annet potensielt «bevismateriale» blir beslaglagt og kjørt bort.

– Til slutt sier en av polititjenestepersonene; «Vi er ferdig, du må nok bli med oss».

TØFF TID: Morten forteller sin historie til TV 2 fordi han mener den må bli kjent for offentligheten. Han setter spørsmål ved rettssikkerheten.
TØFF TID: Morten forteller sin historie til TV 2 fordi han mener den må bli kjent for offentligheten. Han setter spørsmål ved rettssikkerheten. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

Tøffe netter på glattcelle

Forvirret og sliten blir Morten kjørt til politihuset og plassert på glattcelle.

– Det er en ekstrem belastning for et menneske som tidligere har slitt med angst for hjerteproblemer, forteller Morten.

– Hva tenkte du da du satt på politihuset?

– Det verste var uvissheten rundt alt det som skulle skje videre. Og samtidig vissheten om at alt måtte handle om en forferdelig misforståelse eller en falsk anmeldelse. Jeg forstod allerede da at politiet hadde satt inn ekstremt med ressurser på saken og det bekymret meg sterkt fordi da burde de jo produsere noen resultater.

Morten frykter at det kan være vanskelig for politiet i ettertid å erkjenne at man «har gått for langt».

– Når en så omfattende aksjon er iverksatt, vil det være naturlig at man uansett forsøker å finne noe som forsvarer den store aksjonen.

Mannen som i dag er i førtiårene, husker ikke hvor mange avhør han gjennomførte. Han tror lite og dårlig søvn på glattcellen er årsaken til at han har glemt mye.

– Mer aggressive avhør

– Jeg var åpen med politiet hele tiden og gikk i avhør uten advokat fordi jeg var uskyldig og visste at dette var feil.

Etter det første avhøret forteller Morten at avhørene plutselig endret form.

– Det ble mer aggressivt, hele avhørsregimet endret seg totalt, forteller Morten.

De siste avhørene ble flyttet til et nytt avhørsrom.

– Da var det videoopptak. Det var glassvindu, et enveisspeil til et naborom. Der så jeg det satt sikkert 10 personer og fulgte med på avhørene. De trodde seriøst at jeg var en terrorist, sukker Morten.

Tegning: Lars Slettebø.
Tegning: Lars Slettebø.

Han observerte personene i naborommet under en av lufteturene mellom avhørene.

Fortvilte foreldre

Til TV 2 forteller foreldrene om sjokket da Morten ringte den dagen han ble pågrepet.

– Jeg fikk telefon fra min sønn på kvelden, rundt klokken 20.45. Han fortalte at politi i hopetall hadde kommet, med ransakelsesordre og besøksforbud som omfattet hans datter og barnemor. Politiet nærmest beleiret huset, forteller mor til Morten.

Hun sier sønnen fikk lov å ringe henne to ganger denne kvelden.

– Siste gang fortalte han at han var anholdt og skulle fraktes til Grønland politistasjon, erindrer hun.

– Hvordan opplevde du det?

– Jeg tenkte etter hvert mest på at han risikerte å bli sittende fire uker i varetekt i full isolasjon med brev og besøksforbud. Det var en skremmende og absurd tanke, forteller mor til Morten til TV 2.

DAGBOK: Mor til Morten skriver dagbok. Den omhandler også de dramatiske døgnene som ble innledet med politiaksjonen.
DAGBOK: Mor til Morten skriver dagbok. Den omhandler også de dramatiske døgnene som ble innledet med politiaksjonen. Foto: Privat

Kjemikalier og sprengstoff

Etter to utmattende netter på glattcelle og flere avhør, ble Morten kjørt til Oslo tingrett. Lørdag 3. september ble fengslingsmøtet etter politiets anmodning, avviklet bak «lukkede dører».

Han ble siktet for overtredelse av strl. § 190 som omfatter ulovlig befatning med skytevåpen, våpendeler, eksplosiver og utgangsstoffer for eksplosiver.

Dommeren spør hva Morten skal med kjemikaliene som politiet har beslaglagt.

– Kjemikaliene skal brukes til forskningsformål.

Det samme svarte Morten da firmaet hans kjøpte kjemikaliene og den anerkjente norske importøren stilte samme spørsmål.

Retten får vite at den terrorsiktede norske barnefaren over flere tiår har drevet ulike virksomheter, noen med stor økonomisk suksess. Han har tjent titalls millioner på gründervirksomhet.

– Interessen min for realvitenskap og teknologi er stor og går langt tilbake i tid. Jeg har lenge drevet egne firmaer og hatt verksted og laboratorium.

OSLO TINGRETT: Fengslingsmøte fant sted i Oslo tingrett. Her stilte Morten med advokat Thomas Andersen.
OSLO TINGRETT: Fengslingsmøte fant sted i Oslo tingrett. Her stilte Morten med advokat Thomas Andersen. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

Formålsparagrafen til et av selskapene beskriver virksomheten formelt som «forskning og utvikling».

Morten måtte også svare på spørsmål om sprengstoff.

– Alle som kan noe om kjemi vet hvordan man skal få ting til å smelle på mange forskjellige måter, men det er ikke noe jeg drev med, forklarer Morten til TV 2.

Beslagene politiet gjorde hjemme hos Morten knyttet seg ikke til eksplosiver. Politiet fant kun lovlige kjemikalier, men disse kan også defineres som såkalte «utgangsstoffer» til eksplosiver.

– Det vil si bestanddeler man kan bruke til å lage eksplosiver, men de brukes også til veldig mange andre ting. Det var uansett små mengder. Umulig å bruke i en terroraksjon, noe også dommeren forsto, forklarer Morten.

RANSAKER EIENDOM: Her er politiet til stede på en av eiendommene som ble sjekket i forbindelse med aksjonen mot Morten.
RANSAKER EIENDOM: Her er politiet til stede på en av eiendommene som ble sjekket i forbindelse med aksjonen mot Morten. Foto: Aleksander Nordahl, Dagens Næringsliv

De beslaglagte våpnene ble også tema i rettsmøtet.

– Dette var lovlige jaktvåpen, alltid oppbevart på en forskriftsmessig måte. Men også dette skulle politiet etterhvert prøve å lage et tema ut av, forklarer Morten.

I Oslo tingrett svarte Morten etter beste evne på alle spørsmål som skulle avklare om dommeren mente han burde varetektsfengsles videre. Tre dager etter aksjonen var fortsatt de fleste dokumenter i saken såkalt klausulerte, så han visste svært lite om hvorfor politiet gikk til aksjon.

– Jeg fikk ikke engang høre advokaten min diskutere dokumentene med dommeren eller aktor. Da ble jeg sendt til ventecellen i kjelleren under tinghuset.

I fengslingsmøtet får Morten vite litt mer om hvorfor politiet ønsker å varetektsfengsle ham og han får bekreftet sin mistanke.

Kilden til politiets bekymring er hans eks-samboer. De to var på dette tidspunktet midt oppe i en eskalerende konflikt rundt felles barn.

– At hun var kilden til politiets opplysninger ble endelig bekreftet i politiavhør noen uker senere, forteller barnefaren.

– Meget syk og farlig

Advokat Ane Fuglesang Herskind som representerer Morten forklarer hvordan han ble beskrevet av sin eks-samboer:

– Det var et endeløst omfang av svært alvorlige anklager som ble rettet mot ham. Han ble beskrevet som meget syk og paranoid samt med interesse for Breivik og hans manifest, kjemikalier, våpen, bomber, eksplosiver, så ja, en meget farlig person.

Hun stiller spørsmål ved politiets vurderinger forut for, og i kjølvannet av den enorme aksjonen som hun mener har vært en voldsom og uforholdsmessig belastning på hennes klient.

SKEPTISK: Advokat Ane Fuglesang Herskind i Dalan advokatfirma stiller spørsmål ved politiets vurderinger forut for aksjonen.
SKEPTISK: Advokat Ane Fuglesang Herskind i Dalan advokatfirma stiller spørsmål ved politiets vurderinger forut for aksjonen. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

– Politiet gjennomførte en aksjon med skarpskyttere og fullt bevæpnet anti-terror-politi, inntok boligen til min klient. Med den kunnskapen vi har om saken i dag, mener jeg at det er åpenbart at aksjonen var unødvendig omfattende og inngripende overfor min klient, konkluderer Fuglesang Herskind.

Hun påpeker at det ikke betyr at politiet den gang vurderte saken feil, men hun undrer seg over at klienten hennes ikke i senere tid har fått mer informasjon om vurderingene og bakgrunnen for aksjonen.

– Jeg savner at politiet aktivt søker å rette opp tilliten, hos en lovlydig og uskyldig borger som opplever å være utsatt for et urettmessig overgrep.

– I fengslingsmøtet ble det sagt at dette var det største politiaksjonen etter terroren 22. juli 2011, sier Fuglesang Herskind.

Morten bekrefter dette overfor TV 2.

– Det ble i fengslingsmøtet uttalt fra aktor at dette var «den største aksjonen og bruk av ressurser i politiet siden 22. juli»

I politiavhørene må Morten svare på spørsmål om «hemmelige» rom som politiet skal ha fått informasjon om få dager før aksjonen. Mistanken var at Morten kunne skjule våpen eller ulovlige gjenstander i boligen.

– «Hemmelige rom» kommer fra påstander fremsatt av barnemor i hennes avhør, og politiet tok derfor konkret dette opp i avhørene med meg. Jeg husker jeg måtte tegne huset og hvor de «hemmelige rom» var, som jeg og min ekssamboer humoristisk ble opplyst om da vi kjøpte huset, sier Morten.

– Påfallende

TV 2 får opplyst at barnemor feilaktig fortalte politiet at Morten bestilte kjemikalier fra samme nettsted som Behring Breivik og uttalte at «mistenkte var en smart mann som potensielt ville vært i stand til å gjennomføre noe slikt hvis han skulle bestemme seg for det.»

Retten bemerket i fengslingskjennelsen at det var påfallende at barnets mor, som har kjent til barnefarens interesse for kjemikalier over mange år, samtidig hadde akseptert samvær med felles barn i denne perioden, uten å viderebringe opplysninger til politiet tidligere.

– Jeg ble veldig overrasket over at politiet kom med beredskapstroppen. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi forestilt meg at det var mulig å sette i gang en slik aksjon uten at politiet sjekket litt mer først, forteller Morten.

– Hvordan kunne de sette i gang en slik aksjon kun basert på barnemors utsagn, når de viste av vi var i konflikt om barnet?

Barnets mor kontaktet politiet første gang fredag den 19. august 2016.

Den 23. august anmeldte hun Morten for vold mot felles barn. Kvinnen var igjen i avhør hos politiet tirsdag den 30. august.

Onsdag den 1. september politiet mot Morten.

«Blåmerket»

Advokat Herskind forklarer hvordan det hele startet.

– I sin første kontakt med politiet fortalte barnemor om påstått vold fra barnefar. Hun viste til et blåmerke på datterens hals.

– I neste avhør karakteriserer hun barnets far på en måte som mildt sagt vekker politiets interesse og bekymring. I dette møtet fremsatte barnemoren de mest alvorlige påstandene om barnefaren, som etter hva jeg kan forstå også var avgjørende for iverksettelse av politiets aksjon, sier Herskind.

I fengslingsmøtet ville dommeren vite mer om det påståtte «koblingen» til terroristen Behring Breivik, påstander fremmet av barnemor i avhør med politiet.

FENGSLINGSMØTE: Dommeren fant ikke grunnlag for å varetektsfengsle Morten i fire uker med brev og besøksforbud. Politiadvokat Erlend Stenberg valgte å ikke anke denne beslutningen.
FENGSLINGSMØTE: Dommeren fant ikke grunnlag for å varetektsfengsle Morten i fire uker med brev og besøksforbud. Politiadvokat Erlend Stenberg valgte å ikke anke denne beslutningen. Foto: Tegning: Lars Slettebø.

– Som flere andre forsøkte også jeg å knekke de såkalte hemmelige «kodene» i Breiviks manifest. Jeg fikk tilsendt kodene fra personen som oppdaget dem fordi folk vet at jeg har god kompetanse på kryptografi, forteller Morten.

Påtalemyndigheten la ned påstand om at Morten skulle varetektsfengsles i fire uker, i fullstendig isolasjon, med brev og besøksforbud.

– Isolasjon er helt ekstremt og betyr i praksis en måned på glattcelle, forklarer Morten som nektet straffskyld.

Dommeren bestemte at Morten skulle løslates. Politiet anket ikke denne avgjørelsen.

LØSTLATT: Dagboknotatene skildrer den lettelsen og gleden foreldrene opplevde da Morten ble sluppet fri etter fengslingsmøtet.
LØSTLATT: Dagboknotatene skildrer den lettelsen og gleden foreldrene opplevde da Morten ble sluppet fri etter fengslingsmøtet. Foto: Privat

En fri mann

Morten mener politiadvokaten som var til stede i fengslingsmøtet, innså at politiet ikke hadde noe sak.

– Spørsmålet er hvorfor politiet ikke tidligere kom til denne konklusjonen. Gjennom flere døgn satte politiet alle ressurser inn på saken. Min familie, venner og utvalgte jobbkolleger har fortalt meg at de måtte komme på «timen» for å forklare seg for politiet.

– Hva tenker du skjedde?

– Politiet må ha forstått at de hadde blitt lurt trill rundt. Men til tross for dette valgte politiets aktor å ikke endre sin påstand overfor retten om at jeg var så farlig at jeg måtte fire uker i isolasjon.

Han mener politiadvokaten må tåle kritikk.

POLITIETS SIKKERHETSTJENSTE: PST ble koblet på saken.
POLITIETS SIKKERHETSTJENSTE: PST ble koblet på saken. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

– Politiet har en fordømt plikt til å være balanserte og se det som taler både for og mot mistenkte. Det mener jeg de ikke gjorde her og følgeskadene kunne vært katastrofale for meg og mitt barn dersom dommeren ikke hadde satt foten ned.

– Hvorfor opptrådte politiet som de gjorde i saken din mener du?

– Jeg tror ingen av enkeltaktørene i politiet, og det ble etterhvert mange, mener noe vondt selv om de gjorde flere feil. De forsøker å beskytte samfunnet etter beste evne, men det blir en slags gruppetankegang eller en «mobb-mentalitet» der ingen tar overordnet ansvar hverken under eller etter hendelsene.

Total ansvarspulverisering, mener barnefaren som ruslet ut i frihet etter fengslingsmøtet, men uten mobiltelefonen sin eller tilgang til egen bolig. Etter løslatelsen fortsatte politiet å ransake alle de tre eiendommene hans.

– Jeg måtte sove hos mine foreldre i en uke før jeg fikk tilbake nøklene, forteller Morten

Han ble siktet for flere forhold. Først for vold mot eget barn. Samtidig hadde politiet også rutinemessig opprettet et besøksforbud mot barnemor og barn.

Morten påklaget dette og besøksforbudet ble opphevet etter nytt rettsmøte. Barnets mor anket, men fikk ikke medhold.

– Vet du hva som fikk politiet til å aksjonere?

– Det som utløste aksjonen var barnemors anmeldelse for vold mot barn, samt alle de løse påstandene hun kom med om meg i den sammenheng, forklarer Morten.

POLITITAPE FJERNET: Politiet låste i flere dager av eiendommer mens ransakelsene pågikk. Her er spor etter polititape på inngangsdøren til huset.
POLITITAPE FJERNET: Politiet låste i flere dager av eiendommer mens ransakelsene pågikk. Her er spor etter polititape på inngangsdøren til huset. Foto: Privat

Under aksjonen beslagla politiet dokumentarkiver, våpen, kjemikalier, mobiltelefon og elektronikk. Morten forteller at han fikk alt tilbake i løpet av seks til tolv måneder.

Alle sakene ble etterhvert henlagt. Kjemikaliene politiet beslagla under aksjonen viste seg å være lovlige, noe Morten hadde fastholdt hele tiden.

Fikk våpen og kjemikalier tilbake

– Jeg fikk tilbake våpnene og alle beslagene av kjemikalier. Jeg fikk tilbake absolutt alt som ble beslaglagt, og jeg er fortsatt våpeneier.

At politiet gikk svært grundig til verks er det liten tvil om. Da han fikk returnere til boligen fant han istykkerrevne dokumenter som var puslet sammen på stuegulvet.

– Jeg hadde revet i stykker noen dokumenter jeg ikke hadde bruk for og kastet de i peisen hjemme i huset mitt. Og dette hadde de altså puslet sammen. Det var styredokumenter fra et firma jeg var involvert i, smiler Morten oppgitt.

Ifølge Morten hadde politiet under ransakelsen revet ut kabler og harddisker.

– Det førte til alvorlige tap av data.

SJEKKET PC-ER: Politiet beslagla en rekke datamaskiner fra Morten
SJEKKET PC-ER: Politiet beslagla en rekke datamaskiner fra Morten Foto: Privat

Morten, som i mange år også jobbet i datasikkerhetsmiljøet, sier han fant rester av programvare han mener politiet eller PST må ha installert for å tømme datamaskinene hans.

– I tiden fremover måtte jeg bruke vesentlige ressurser på å reinstallere og sikre alle datasystemer siden de måtte anses som kompromitterte.

Foreldre: – Vekket sterke følelser

Dagen etter pågripelsen kjørte foreldrene til Morten forbi huset til sønnen.

– Det vekket sterke følelser av uhygge da vi kjørte forbi huset hans denne lørdagen og det stod uniformert politi og politibiler og sivile biler i alle former på rekke og rad i gaten utenfor huset hans, sier mor til Morten.

Foreldrene til Morten mener barnemor lenge hadde forsøkt å sverte far.

– Både som person og som omsorgsperson for å begrense samvær eller aller helst få ham helt ut av livet til barnet, sier foreldrene som reagerer voldsomt på at det hele endte opp i en stor anti-terror-aksjon.

– Hva tenker dere om at Morten ble utsatt for dette?

– Min sønn elsker sitt barn over alt på denne jord. Han ville aldri gjøre barnet noe vondt. Det rammer hardt å bli beskyldt for noe man ikke har gjort, svarer foreldrene.

DAGBOKNOTATER: Mor til Morten ble sjokkert over politiaksjonen.
DAGBOKNOTATER: Mor til Morten ble sjokkert over politiaksjonen. Foto: Privat
DAGBOKNOTATER: Mor til Morten ble sjokkert over politiaksjonen. Her er hennes dagboknotater fra de dramatiske dagene.
DAGBOKNOTATER: Mor til Morten ble sjokkert over politiaksjonen. Her er hennes dagboknotater fra de dramatiske dagene. Foto: Privat

– Det er uforståelig at det er så lett å forlede og villede systemet i alle ledd, og uten at det får konsekvenser for den som indirekte utløste aksjonen.

Mener barnemor ga korrekte opplysninger

Advokaten som representerte barnemor, er sterkt uenig i at hun har framsatt «falske påstander». Barnemor ønsker at han skal være anonym når han uttaler seg til TV 2.

Advokaten sier til TV 2 at kvinnen ga politiet korrekt faktum både når det gjelder våpenkjøp, interesse for kjemikalier, bruk av kryptering og stort antall overvåkingskameraer, facinasjon for terroristens såkalte manifest, samt kjøp av gård.

– Ingen av de konkrete opplysningene er tilbakevist som feilaktige. Dette kan man lett finne ut om man leser hennes forklaring, samt politidokumentene, anslagsvis 1000 sider, forklarer advokaten i epost til TV 2.

Morten responderer på advokatens utsagn:

– Det var klassisk manipulasjon. Barnemor fortalte en blanding av uskyldige fakta, overdrivelser, spekulasjon og påstander som er tilbakevist. Måten påstandene ble fremsatt på var designet for å alarmere politiet og skape mest mulig frykt i forhold til meg.

TV 2 har spurt advokaten om kvinnen ikke indirekte forsøkte å sverte eks-samboer og far til felles barn.

– Det var naturligvis politiet som håndterte og vurderte de konkrete opplysningene, som altså aldri er tilbakevist som feilaktige, skriver advokaten i epost til TV 2.

POLITIET SVARER: Hvorfor gikk politiet til en aksjon med så omfattende ressursbruk? Og hva utløste aksjonen som endte med at siktede ble sluppet fri?
POLITIET SVARER: Hvorfor gikk politiet til en aksjon med så omfattende ressursbruk? Og hva utløste aksjonen som endte med at siktede ble sluppet fri? Foto: Frode Sunde / TV 2

Politiet svarer:

TV 2 har forsøkt å få svar på flere sentrale spørsmål i saken. Tre viktige spørsmål er:

Hvorfor gikk politiet til en omfattende aksjon med beredskapstroppen mot en mann som aldri hadde vært i politiets søkelys?
Hvorfor ble det fra politiadvokaten gitt ransakelsesordre? Var det på bakgrunn av beskrivelsene som hans eks-samboer kom med?
Hva mener politiet om rettssikkerhet og bruk av skattepenger, knyttet til en aksjon som kostet betydelig med ressurser?

Oslo politidistrikt har bekreftet at aksjonen fant sted, men svarer at de ikke har ytterligere kommentarer til denne saken.

Fase 1: Ransakelsen

Kort tid før aksjonen, ga barnemor en rekke uttalelser som forståelig nok vekket politiets interesse.

Det var politiadvokat Arne Valdemar Nielsen ved Oslo politidistrikt som besluttet at eiendommene til Morten skulle ransakes.

Da politiet under aksjonen beslagla kjemikalier - fullt lovlige kjemikalier som Morten senere fikk tilbake - ble politiadvokat Erlend Stenberg koblet på saken.

Begge de to politiadvokatene jobbet da for Oslo politidistrikt.

I epost ber TV 2 politiadvokat Arne Valdemar Nielsen svare på flere spørsmål, blant annet hvorfor politiet gikk til en slik omfattende aksjon som i utgangspunktet kun handlet om et blåmerket på barnets hals - og ikke anklager om bruk av farlig vold eller våpen.

«Jeg har ingen ytterligere kommentarer til denne saken», skriver en ordknapp Nielsen i en epost til TV 2.

HEMMLIGHOLD: Politiet vil ikke svare på hvorfor de gikk til ransakelse av flere eiendommer som er knyttet til Morten.
HEMMLIGHOLD: Politiet vil ikke svare på hvorfor de gikk til ransakelse av flere eiendommer som er knyttet til Morten. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

– Et avvisende svar

– Det var jo et veldig begrenset og avvisende svar fra Nielsen. Jeg kan dessverre ikke si at jeg er overrasket, da jeg opplever at denne holdningen gjenspeiler våre tidligere erfaringer med dialogen med politiet i denne saken, sier Ane Fuglesang Herskind til TV 2.

Fase 2: Politiaksjonen

Etter politiaksjonen ble Morten pågrepet og siktet for siktet for overtredelse av strl. § 190 for besittelse av kjemikalier i strid med bestemmelsene i brann- og eksplosjonsvernloven.

En ny politiadvokat bla da satt på saken knyttet til beslagene.

– Jeg husker saken godt fordi den hadde et betydelig alvor over seg. Politiet hadde ifm. en ransaking funnet kjemikalier egnet til bruk ved produksjon av sprengstoff. Sakens alvor satte politiet i høy beredskap og det ble satt inn store ressurser på saken, bekrefter politiadvokat Erlend Stenberg til TV 2.

Beslutningen om ransakingen som førte til pågripelse ble truffet av politiadvokat Arne Valdemar Nielsen.

– Jeg kan følgelig ikke svare for de vurderingene som ble gjort i den forbindelse. Jeg ble derfor koblet på saken etter at det ble gjort kjemikaliefunn under ransaking i en annen sak, besluttet av en annen jurist, forklarer Stenberg i epost til TV 2.

Han bekrefter at saken mot Morten er henlagt.

– Ulovlig befatning med kjemikalier og våpensaken ble henlagt på bevisets stilling.

Etter ransakelsen ble Morten feilaktig siktet for ulovlig oppbevaring av våpen, noe han og advokat Ane Fuglesang Herskind er svært kritisk til.

I ettertid har Morten fått tilbake alle jaktvåpen og alle beslag som politiet gjorde.

– Veldig sliten av saken

– Taktiske og falske anklager og påstander brukes i barnefordelingssaker for å holde en forelder vekk fra barnet og vinne kontroll. Jeg hadde stor tillit til politiet før dette, men jeg tror ikke folk flest forstår at det er mulig at politi, rettsvesen og sakkyndige i så stor grad kan villedes at det ender opp med den største antiterroraksjonen siden 22. juli basert på falske bekymringer i en barnekonflikt, sier Morten.

Han mener aksjonen har kostet samfunnet mye penger og har selv måtte bruke masse ressurser og penger på saken.

Morten har etter politiaksjonen vært i to rettsrunder om felles barn. Den siste dommen fra lagmannsretten har gitt ham mer tid med barnet som fortsatt bor jevnlig hos ham.

– Jeg er veldig, veldig sliten av hele saken, den har kostet meg ufattelig mye penger, stress og fokus over flere år nå. Men bortsett fra et halvt år der vi ble nektet kontakt har jeg tross alt hele tiden hatt et veldig godt og kjærlig forhold til barnet mitt. At det endelig er en form for ro og stabilitet, er det viktigste for meg nå.