SKATT: Du har sannsynligvis dårlig tid om du vil benytte deg av frivillig retting.
SKATT: Du har sannsynligvis dårlig tid om du vil benytte deg av frivillig retting. Foto: Colourbox

Regjeringen vil skrote skatteordning: – Betyr at noen har dårlig tid

Regjeringen varsler at ordningen med frivillig retting kan nærme seg slutten. Ifølge skatteekspert Per-Ole Hegdahl begynner det i så fall å haste for alle som har «skattesvin» på skogen.

Frivillig retting er en ordning som gjør at du frivillig kan ta kontakt med Skatteetaten for å oppgi formue eller inntekt du tidligere skulle ha betalt skatt for.

Et vilkår for ordningen er at du kommer på eget initiativ og ikke som følge av kontrollaktivitet fra Skatteetaten. Fordelen er at du slipper straffeskatt, som du hadde fått dersom Skatteetaten selv hadde oppdaget den manglende skatten.

Divisjonsdirektør Marta Johanne Gjengedal i Skatteetaten.
Divisjonsdirektør Marta Johanne Gjengedal i Skatteetaten. Foto: Bård Brinchmann Løvvig / Skatteetaten

– Får du innvilget frivillig retting, må du betale skatten du skylder pluss renter, men slipper straff i form av tilleggsskatt og mulig politianmeldelse, sier divisjonsdirektør Marta Johanne Gjengedal i Skatteetaten.

Har du tidligere gjemt eller glemt verdier, har du altså en sjanse til rapportere inn dette uten å straffes. Nå har regjeringen imidlertid varslet at de vurderer å skrote ordningen med frivillig retting, som betyr at noen har dårlig tid.

Motiveres til å rette opp

Skatt og renter kan beregnes ti år tilbake i tid. Oppdager du feil fra de siste tre årene, trenger du bare å rette opp i skattemeldingen.

Ordningen med frivillig retting omfatter formue og inntekt både i Norge og i utlandet. For å få innvilget frivillig retting må du gi en fullstendig oversikt over alle verdiene du tidligere ikke har oppgitt og forklare hvordan formuen og inntekten har oppstått.

– Hovedpoenget med reglene er at skattytere skal motiveres til å rette opp i feil eller forglemmelser ved at dette ikke straffes, sier advokat og rådgiver Per-Ole Hegdahl i Skattebetalerforeningen.

Per-Ole Hegdahl, advokat og rådgiver i Skattebetalerforeningen.
Per-Ole Hegdahl, advokat og rådgiver i Skattebetalerforeningen. Foto: Goran Jorganovich / TV 2

– Det ville vært en vesentlig høyere terskel for å skatterapportere inntekter og formue som medfører økt skatt for skattyter om forholdet også ble straffet med tilleggsskatt, sier Hegdahl.

Tirsdag la regjeringen fram revidert nasjonalbudsjett for 2021, der Finansdepartementet skriver at de vurderer å gjøre endringer i ordningen.

– Med økt sjanse for at skattemyndighetene uansett får opplysningene, kan det i en del saker reises spørsmål ved hvor frivillig rettingen er, skriver departementet.

Økt risiko for å bli oppdaget

Frivillig retting er særlig relevant med tanke på formue og inntekt som er plassert i utlandet. Hegdahl peker på at stadig flere land utveksler informasjon med norske skattemyndigheter.

– Informasjonsflyten har blitt bedre, mer detaljert, og den skjer raskere, sier Hegdahl.

Finansdepartementet skriver at økt internasjonalt samarbeid gjør at skattemyndighetene stadig får flere opplysninger fra utlandet.

– Risikoen for å bli oppdaget hvis du har skjulte formuer og inntekter har derfor økt, og skattemyndighetene er ikke like avhengige av frivillig retting for å fastsette riktig skatt. Etter regjeringens syn er det derfor grunn til å vurdere endringer i ordningen med frivillig retting, skriver departementet.

– Begynner å haste

Finansdepartementet skal vurdere endringene sammen med Skatteetaten, og eventuelle forslag vil bli sendt på allmenn høring.

– Når Skatteetaten gjennom utvekslingsavtaler får den informasjon de trenger for å kontrollere og skattlegge ikke oppgitte inntekter og formue, vil mye av begrunnelsen for frivillig retting kunne bortfalle. Det innebærer at det begynner å haste veldig for alle som har «skattesvin» på skogen, sier Hegdahl.

Han tror det kan gå fort før reglene endres.

– Som kjent kan politikerne endre skattereglene ved et pennestrøk, og fra den dagen reglene om frivillig retting blir endret eller fjernet, vil tilleggsskatt og straff kunne bli konsekvensen for de som ikke har skatterapportert i tide og korrekt.

Skatteadvokaten sier skattemyndighetene har oppdaget at enkelte skattytere kan ha økonomiske fordeler av å vente med frivillig retting.

– Jo større sjanse det er for at skattemyndighetene kan avdekke skatteunndragelser uten å være avhengig av at skattyter opplyser om forholdet, jo vanskeligere blir det å forsvare at de som selv retter opp i feil unngår tilleggsskatt, mens de som blir tatt i å gjøre feil straffes.

Dø for å unngå tilleggsskatt?

Dersom ordningen med frivillig retting fjernes, vil det bli gitt tilleggsskatt også til alle som frivillig rapporterer om ikke-oppgitte verdier i etterkant. Hegdahl tror det vil heve terskelen betraktelig for å rette opp i tidligere feil.

Hvis Skatteetaten avdekker en feil i din tidligere skatterapportering, skal du få slite med å unngå tilleggsskatt.

– Nåløyet som åpner for å unngå tilleggsskatt er veldig trangt. I beste fall kan en ellers lojal skattyter kanskje bli hørt med at sykdom, uerfarenhet eller kompliserte regler skal gjøre at tilleggsskatt ikke ilegges, men vår erfaring er at Skatteetaten ikke er nådige og at unntak fra tilleggsskatt sitter langt inne, sier Hegdahl.

Får du tilleggsskatt, må du ut med 20, 40 eller 60 prosent av den skatten du skulle ha betalt.

– I sum kan tilleggsskatt og renter bli på mange tusen kroner, advarer Hegdahl.

Et unntak når det gjelder tilleggsskatten er at den ikke skal ilegges døde personer.

– Dette henger sammen med at arvinger og andre ikke skal kunne straffes for den feilen avdøde har gjort. Et annet unntak fra tilleggsskatt er at den ikke skal ilegges hvis tilleggsskatten blir på mindre enn 1000 kroner, sier Hegdahl.

Økning i 2016

Skatteetaten opplyser at det i 2020 var 212 personer som tok kontakt for å melde om uoppgitte inntekter og formuer.

– Siden 2007 har nesten 4000 personer kontaktet Skatteetaten for å ordne opp i uoppgitte økonomiske forhold, sier Gjengedal.

Flest saker om frivillig retting var det i årene 2016-2018.

– Dette skyldes trolig særskilte hendelser som lekkasjer om Panama Papers-avsløringene i 2016, som førte til mye oppmerksomhet og en stor økning i anmodninger om frivillig retting.

I 2017 ble det også innført automatiske utvekslingsavtaler mellom skatteadministrasjoner i cirka 100 land.

– Dette gjør det vanskeligere å skjule økonomiske forhold. Generelt ser vi at informasjon om global skatteplikt øker antall henvendelser, som igjen kan ha sammenheng med at de fleste som nå ber om frivillig retting ikke har vært klar over regelverket, sier Gjengedal.

Relatert