I UTVALGET: Vaksineforsker Gunnveig Grødeland er en del av utvalget som har vurdert bruk av AstraZeneca- og Janssen-vaksinene i Norge.
I UTVALGET: Vaksineforsker Gunnveig Grødeland er en del av utvalget som har vurdert bruk av AstraZeneca- og Janssen-vaksinene i Norge. Foto: Truls Aagedal / TV 2

Vaksineforsker med krystallklar beskjed om frivillig vaksinering

Gunnveig Grødeland frykter konsekvensene av frivillig vaksinering med vaksinene AstraZeneca og Janssen.

Vaksineforsker ved Universitetet i Oslo (UiO), Gunnveig Grødeland, er krystallklar i sin tale. Hun anbefaler alle som kan om å vente til de får vaksine gjennom vaksineprogrammet.

– La meg være helt klar. Jeg håper de aller fleste vil benytte det ordinære vaksineprogrammet, sier hun til TV 2.

Da ekspertutvalget la frem sin anbefaling om AstraZeneca- og Janssen-vaksinene mandag formiddag, kom det frem at utvalget var delt i spørsmålet om det bør åpnes for at folk frivillig kan velge å ta disse vaksinene.

Grødeland, som er en del av utvalget, var blant flertallet som mener det kun i spesielle tilfeller bør tilbys vaksiner som ikke er i vaksinasjonsprogrammet.

– Jeg mener det kan åpnes for frivillig bruk av disse vaksinene, men kun svært begrenset, sier hun.

Frykter konsekvensene

Hun frykter konsekvensene dersom det innføres frivillig vaksinering med de omstridte vaksinene.

– Frykten er at en del yngre velger å ta dem for å kunne bevege seg friere og å kunne reise nå som det nærmer seg sommer. Jeg er ikke villig til å utsette denne gruppen for risiko på den måten. Man vet ikke hvem som blir syke av disse vaksinene, og de alvorlige konsekvensene det kan gi er ikke en risiko man bør utsette friske enkeltindivider for, sier Grødeland.

Vaksineutvalgets leder, Lars Vorland, forteller at det kun var i dette spørsmålet at de var veldig uenige.

– Det eneste spørsmålet hvor vi er veldig delt er knyttet til frivillighet, forteller Vorland, som overrakte rapporten til helseministeren mandag.

LEDET: Lars Vorland har ledet vaksineutvalget. Foto: Berit Roald / NTB
LEDET: Lars Vorland har ledet vaksineutvalget. Foto: Berit Roald / NTB

I bestemte tilfeller

Flertallet av utvalget mener at dagens smittesituasjon i Norge tilsier at det kun unntaksvis vil være forsvarlig å tilby valgfrie virusvektor-vaksiner.

– Flertallet mener at disse kun bør kunne gis i helt bestemte tilfeller. Det kan for eksempel være til en person som har familie i et annet land, som ønsker å dra på besøk, sier han.

Et mindretall i utvalget mener at rent prinsipielt må det veie mer hva individet ønsker enn samfunnets behov. De mener at AstraZeneca- og Janssen-vaksinen kan tilbys på resept til dem som ønsker det.

– De mener at individet bør kunne bestemme over egen kropp og ha det endelig ordet om de vil ha en vaksine etter å ha fått tilstrekkelig informasjon om risikoen, sier Vorland.

– Hvordan vil pasientsikkerheten være dersom en person tar en vaksine som er tatt ut av vaksinasjonsprogrammet?

– Pasientskadeerstatningen vil gjelde, så det er ikke noe forskjell sånn sett, forteller han.

– Handler om tillit

Vaksineforsker Grødeland vil understreke viktigheten av at Folkehelseinstituttet og utvalget er enige om at AstraZeneca- og Janssen-vaksinene ikke tilbys innunder det ordinære vaksineprogrammet.

Hun begrunner sitt ståsted i spørsmålet om frivillig vaksinering med at det handler om tillit.

– Vi er helt avhengige av tillit til vaksinasjonsprogrammet i befolkningen. Når det da er kjente bivirkninger knyttet til de to vaksinene, blir det å åpne for at friske personer kan ta dem, å utsette dem for unødvendig risiko, da dette er personer som trolig ikke hadde blitt alvorlig syke av covid-19.

- Ikke i alle kommuner

Grødeland ser for seg at et frivillig opplegg rundt de to vaksinene ikke kommer til å tilbys i alle landets kommuner.

– Dette må det komme nærmere retningslinjer rundt, som gjør det lett å administrere. Men jeg ser for meg at folk selv melder interesse, og at det ikke tilbys i alle landets kommuner, men snarere som et tilbud i utvalgte bysentre rundt om i landet.

AstraZeneca-vaksinen ble stanset i Norge 11. mars etter meldinger om tilfeller av blodpropp hos vaksinerte.

Samme dag ble Janssen-vaksinen godkjent i Norge og EU, men Norge har fortsatt ikke tatt den i bruk, noe som skyldes nærmere undersøkelser av bivirkninger.

FORNØYD: Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) er fornøyd med at han har fått en så grundig rapport om videre bruk av vaksinene.
FORNØYD: Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) er fornøyd med at han har fått en så grundig rapport om videre bruk av vaksinene. Foto: Thomas Evensen / TV 2

– Grundig diskusjon

Helseminister Bent Høie forteller at han mener det er viktig å ta en grundig diskusjon om det er mulig å tilby vaksinen frivillig før de konkluderer.

– De aller fleste andre land bruker denne vaksinen og det er mange som ønsker å ta den i Norge. Utvalget har kommet med en delt utstilling som regjeringen må vurdere, sier han til TV 2.

Helseministeren forteller at det blir viktig å vurdere det prinsipielle, samt det praktiske, som for eksempel hvordan en frivillig ordningen eventuelt skulle kunne gjennomføres.

Annen risiko

Helserettsekspert Anne Kjersti Befring ved Universitetet i Oslo, som også satt i utvalget, peker på tre årsaker til at flertallet mener at vaksinene kun bør tilbys i et svært begrenset omfang.

– Dersom vaksinen settes på på friske, unge mennesker, er risikoen for å få dø av vaksinen større enn risikoen for å dø med covid-19. For det andre, er det vanskelig å forutse hvem som får alvorlig bivirkninger. For det tredje, hvis du får alvorlig bivirkninger, så vet vi ikke hvordan det skal behandles, sier hun.

Befring understreker at det var et samlet utvalg som frarådet videre bruk.

– Dersom vi mister to tjueåringer, som dør etter å ha tatt vaksinen fordi de vil dra på ferie til London, rammes mange. Da rammes både pårørende, i tillegg til at det svekker tiltroen til vaksineprogrammet, som vi er helt avhengig av oppslutning om nå, sier Befring.

Hun er derfor enig med flertallet om å anbefale et alternativt tilbud for personer som for eksempel er alvorlig deprimerte etter isolasjon og frykt for smitte, og der personen derfor kan ha høyere risiko for alvorlige helseproblemer enn ved vaksinasjon.

Relatert