Utvalget anbefaler ikke videre bruk av AstraZeneca og Janssen

Utvalget anbefaler i stedet å gjøre vaksinene tilgjengelig utenfor programmet, men er delt i synet på hvilke kriterier som skal legges til grunn for slik bruk.

Mandag klokka 10.00 overleverte Lars Vorland rapporten fra ekspertutvalget til helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).

Utvalget har vurdert konsekvensene av å bruke eller ikke bruke virusvektor-vaksiner som AstraZeneca og Janssen i Norge.

Rapporten landet på konklusjonen om å ikke anbefale at vaksinene brukes i det norske koronavaksinasjonsprogrammet.

Utvalget anbefaler imidlertid å gjøre vaksinene tilgjengelig utenfor programmet, men er delt i synet på hvilke kriterier som åpner for bruk.

– Mindre negativt

Ekspertutvalget, som er ledet av Lars Vorland, har gjort en helhetlig risikovurdering både på individnivå og samfunnsnivå for bruk av virusvektor-vaksiner.

Utvalget har medlemmer fra inn- og utland, og har blant annet vurdert internasjonale data på bivirkninger og risiko.

Helseminister Bent Høie (H) sa at det den siste tiden har det kommet flere gode vaksinenyheter.

Han viste til at vi får flere og større leveranser av Pfizer-BioNTech-vaksinen, og studier har vist at man har svært god beskyttelse allerede tre uker etter første vaksinedose.

– Derfor har vi utvidet tidsintervallet mellom første og andre vaksinedose slik at flere blir raskere vaksinert. Til sammen er dette faktorer som gjør det mindre negativt å utelukke bruk av virusvektorvaksiner, sier Høie.

At den norske befolkningen vil kunne få første vaksinedose tidligere enn først beregnet, mente Vorland også var en viktig argument for å ikke anbefale videre bruk.

Ekspertutvalgets anbefalinger

Ekspertutvalget har gjort etiske og rettslige vurderinger, samfunnsøkonomiske analyser og vurderinger av helsemessige og sosiale konsekvenser.

Utvalget slår fast at virusvektorvaksinene samlet sett er effektive vaksiner mot covid-19. Anbefalingen om ikke å ta dem inn i vaksinasjonsprogrammet er basert på smittesituasjonen i Norge.

– Endret smittetrykk, nye virusmutanter, uforutsette problemer med vaksineleveranser og eventuell ny informasjon om bivirkninger vil kunne føre til andre konklusjoner, heter det i rapporten.

Den endelig avgjørelsen tas til slutt av regjeringen.

– Utvalget har gjort et stort og godt arbeid på kort tid. Regjeringen vil nå gå grundig gjennom rapporten og bruke den som beslutningsgrunnlag sammen med Folkehelseinstituttets anbefaling for å ta stilling til bruk av disse vaksinene, sier helseministeren Bent Høie (H).

Frivillig bruk

Utvalget anbefaler at vaksinene kan være frivillig utenfor vaksinasjonsprogrammet, men er delt i synet på hvilke kriterier som bør legges til grunn.

Flertallet mener at dagens smittesituasjon i Norge tilsier det kun unntaksvis vil være forsvarlig å tilby valgfrie virusvektor-vaksiner.

– Dette kan for eksempel være i spesielle tilfeller hvor man trenger en vaksine raskt for eksempel ved at man må reise utenlands fordi en slektning er syk, forklarer Vorland.

Et mindretall i utvalget mener at rent prinsipielt må det veie mer hva individet ønsker enn samfunnets behov. De mener at vaksinene fra AstraZeneca og Janssen kan tilbys på resept til dem som ønsker det, og mener at enkeltindividet selv er best i stand til å vurdere risikoen.

– Utfordrende

Folkehelseinstituttet anbefaler på sin side ikke at den enkelte selv skal kunne velge Janssen-vaksinen innen koronavaksinasjonsprogrammet.

– Det er en utfordring å forklare risikoen ved vaksinen, særlig når risikoen fortsatt er usikker. Det er også utfordrende å tilpasse vurderingen til den enkelte dersom det blir frivillig utenfor programmet, sier Stoltenberg.

Hun er i tillegg bekymret for at det kan svekke tilliten til vaksinasjonsprogrammet dersom det oppstår ytterligere sykdom blant dem som tar vaksinen frivillig.

Vil ha unge frem i vaksinekøen

Myndighetene bør til enhver tid prioritere tilgjengelige vaksiner slik at de har mest mulig effekt, både for å unngå sykdomsbyrde og smittespredning, mener utvalget.

De mener videre at kontakthyppighet på gruppenivå bør tas hensyn til i vaksinestrategien.

– Det innebærer å vurdere om aldersgruppen 18 til 25 år burde prioriteres frem i køen. Begrunnelsen for dette er både den skjevfordelte tiltaksbyrden gjennom pandemien, gruppens mobilitet og bidrag til smittespredningen, står det i rapporten.

Høie viser til at FHI jobber med å vurdere hvem som skal prioriteres videre til vaksine.

– Det er sommer, det er skolefri. Å være isolert begrenser kraftig aktiviteten til de unge. Vi tror det er viktig å vaksinere dem for å minske smittespredning. De blir ikke ofte syke, men det er slitsomt for dem å være isolert, forklarer Vorland.

Ufullstendig kunnskap

Utvalget mener at det er ennå ikke mulig å påvise hvem som har økt risiko for å utvikle alvorlige bivirkninger som blodpropp og lave blodplater, verken før eller etter vaksinasjon. Derfor kan utvalget ikke identifisere mulige mottakere av virusvektor-vaksiner basert på alder eller kjønn.

Det finnes i dag heller ingen effektiv behandling av de alvorlige bivirkningene.

AstraZeneca-vaksinen ble stanset i Norge 11. mars etter meldinger om tilfeller av blodpropp hos vaksinerte.

FHI har fra før frarådet videre bruk av AstraZeneca. Mandag opplyser instituttet at de også fraråder videre bruk av Janssen.

Relatert