Som fireåring måtte Ole Tobias ta vare på moren - dette ble redningen

Under oppveksten med en rusavhengig mor, var det fotball som ble redningen for Ole Tobias (28). Nå viser en ny undersøkelse at trenere i barneidretten kan være livsviktige.

Som fireåring måtte Ole Tobias Mehn-Andersen lære seg å koke kaffe.

Det var den eneste måten han klarte å få moren sin ut av sengen på om morgenen.

Hun slet med både rus og psykisk sykdom.

Det gjorde at Ole Tobias måtte passe på henne, og ikke motsatt.

Se intervjuet med Ole Tobias øverst i saken.

OPPVEKSTEN: Moren til Ole Tobias fortalte at han var et uhell på en nattklubb.
OPPVEKSTEN: Moren til Ole Tobias fortalte at han var et uhell på en nattklubb. Foto: Privat

– Jeg har aldri hatt noen far inne i bildet. Min mor prøvde, men evnet ikke å ta vare på meg sånn som jeg hadde behov for, sier han.

De første årene i livet til Ole Tobias var preget av usikkerheten på hjemmebane. Han tenkte alltid på hva han kunne gjøre annerledes for at moren skulle få det bedre.

Da han som tiåring flyttet inn hos besteforeldrene, ble ting gradvis bedre.

Hjemme hos mormor og morfar slapp han de verste bekymringene.

Noen år senere igjen, da han var 13 år gammel, tok morfaren han med til Anfield for å se Liverpool. Det ble et vendepunkt.

Han bestemte seg for å begynne å spille fotball selv.

TAKKNEMLIG: Ole Tobias flyttet inn hos besteforeldrene da han var 10 år gammel.
TAKKNEMLIG: Ole Tobias flyttet inn hos besteforeldrene da han var 10 år gammel. Foto: Privat

– Jeg husker jeg kom på trening, var 14 år og veide 104 kilo. Hadde min første ballinvolvering ved å bare dempe den i pungen - ingen kontroll. Isteden for at det ble sett ned på, så var det greit.

Uten fotball, besteforeldrene og spesielt to trenere han hadde i Smørås IL, er han usikker på hvor han hadde vært i dag.

– Jeg fikk en arena der jeg kunne blomstre, og en arena der jeg følte meg veldig trygg, sier han.

Moren til Ole Tobias døde i en brann da han var 16 år gammel.

Trenerrollen

De siste årene har han jobbet med talentutvikling i Strømsgodset. Nå er han hovedtrener for Grorud 2, ved siden av full jobb.

Gjennom klubbutviklingsprogrammet til Norges fotballforbund (NFF) jobber han også med kursing av andre trenere i barneidretten.

TRENER: I dag er Ole Tobias Mehn-Andersen (28) hovedtrener for Grorud 2, ved siden av full jobb.
TRENER: I dag er Ole Tobias Mehn-Andersen (28) hovedtrener for Grorud 2, ved siden av full jobb. Foto: Aage Aune / TV 2

– Rutiner, trygghet og en hverdag der du vet hva du står opp til og hva du legger deg til. Det er alfa og omega for barns oppvekst. Jeg har ikke hatt det, sier han.

På treningsfeltet til Grorud ønsker han å skape den samme tryggheten han selv kjente på da han spilte fotball som ung.

– Ole Tobias representerer det som er Norges fotballforbunds tanke om om idretten og fotballaktiviteten. Vi skal se alle sammen, sier Kristoffer Vatshaug, fagansvarlig for klubbutvikling i NFF.

– Det du står opp for

Grorud 2 er et ambisiøst fotballag med spillere opp til 21 år.

– Fotball her er alt. For mange av disse så er fotballen det du står opp for, og det du legger deg for, sier Ole Tobias.

Laget har ikke trent sammen siden august i fjor, men nå er de tilbake.

Selv om de ikke får lov til å være flere enn ti stykker på trening, så er det utrolig mye bedre enn ingen.

AVSTANDSREGLER: Kravet om tilstrekkelig avstand gjelder fortsatt i breddeidretten.
AVSTANDSREGLER: Kravet om tilstrekkelig avstand gjelder fortsatt i breddeidretten. Foto: Aage Aune / TV 2

Men perioden uten trening har vært tøff.

– Det er klart du blir lei av å ikke ha noe mål og mening med det du driver med. Når det går så lang tid som det har gjort, så er det klart at push-ups hjemme i stua, det blir du lei av, sier Mathias Stær-Jensen.

I oktober 2019 sikret han og resten av gutta seier i 4. divisjon, og opprykk.

Så kom pandemien, og satte en stopper for alt sammen.

– Det har vært utrolig kjipt. Man har kjent på det mentalt lenge nå. Det er bare kjedelig liksom, sier Oualid El Hor.

A-laget til Grorud spiller i OBOS-ligaen. Flere av spillerne på Grorud 2 kan derfor få muligheten til å prøve seg på profesjonelt nivå i løpet av sesongen.

DRØMMER: Oualid El Hor drømmer om å leve av fotballen.
DRØMMER: Oualid El Hor drømmer om å leve av fotballen. Foto: Aage Aune / TV 2

Men for å ta steget opp til OBOS-ligaen, kan kamptrening i 3. divisjon bli avgjørende. Opprykket betyr derfor mye.

– Mange var spente på å ta det neste steget, og bryte ned et par barrierer på veien. Vi vil legge ned en laginnsats, sette mål sammen og kjempe for noe. 3. divisjon hadde vært en fin arena å sette i gang det på, sier El Hor.

Stort frafall

Men 2020 ble et år uten breddeidrett. Også for barneidretten har det vært store begrensninger. Det har ført til at flere slutter helt med idretten.

Flere av Grorud-spillerne som var med på opprykket i 2019, har i dag sluttet helt med fotball. Koronapausen ble rett og slett for lang.

– Det har vært større frafall enn det man egentlig har lyst til å snakke om, sier Stær-Jensen.

TILBAKE: Mathias Stær-Jensen er glad de er i gang igjen. Likevel savner han flere lagkamerater.
TILBAKE: Mathias Stær-Jensen er glad de er i gang igjen. Likevel savner han flere lagkamerater. Foto: Aage Aune / TV 2

– Det er mange vi kjenner som hadde vært ordentlig gode hvis de hadde fått lov til å trene nå det siste året. Det er kjipt, du savner dem og skulle ønske de var her, fortsetter han.

Nå frykter Norges fotballforbund og alkovettorganisasjonen Av-og-til at frafallet på Grorud 2 bare er toppen av isfjellet.

De er særlig bekymret for de aller yngste, i barneidretten.

– Vi vil ha alle tilbake!

NFF og Av-og-til har nylig fått gjennomført en spørreundersøkelse. Den sier noe om hvor viktig idretten, og særlig trenerne, er for barns oppvekst.

Undersøkelsen viser at ni av ti nordmenn mener trenere spiller en viktig rolle i å ta vare på barn og unge.

– Så viser den også hvor viktig idretten er for de barna som ikke har det så bra hjemme, sier Randi Eriksrud, generalsekretær i Av-og-til.

Det er også Norges fotballforbund bevisst på.

TRYGG ARENA: Barneidretten skal være et sted der de yngste møter trygge voksne, sier NFF.
TRYGG ARENA: Barneidretten skal være et sted der de yngste møter trygge voksne, sier NFF. Foto: Aage Aune / TV 2

– Man snakker ofte om hjørnesteinene i barns liv; skole, hjem og idrett. Det skal være trygt, og stort sett så er det heldigvis det, sier Kristoffer Vatshaug i NFF.

Likevel er det ikke alltid like trygt på de tre arenaene.

– Men fotballen skal alltid være trygg. Det skal være et pusterom hvis det er noe annet som er vanskelig, sier Vatshaug.

NFF jobber aktivt opp mot norske klubber, for å kurse trenere i barneidretten. Kursene handler om mye mer enn bare fysisk trening.

– Det er ikke en selvfølge at alle forstår det ansvaret som følger med å være trener i barneidretten. At det er noen voksne som ser barn og unge hver dag, det er viktig for fotballen, barna selv og ikke minst for samfunnet, sier Vatshaug.

Får for lite anerkjennelse

I Norge er det 90.000 barn som vokser opp med en mor eller far som drikker for mye alkohol. Under pandemien har disse barna vært mer hjemme enn før, med foreldre som nødvendigvis ikke er bra for dem.

– Det å få komme tilbake til idretten og trenerne sine nå når idretten åpner igjen, det vil bety veldig mye for mange av disse barna, sier Eriksrud.

GENERALSEKRETÆR: Av-og-til er bekymret for de barna som vokser opp med alkoholiserte foreldre.
GENERALSEKRETÆR: Av-og-til er bekymret for de barna som vokser opp med alkoholiserte foreldre. Foto: Aage Aune / TV 2

Den ferske undersøkelsen viser at en av tre nordmenn har hatt en trener som betød mye da de var yngre.

Samtidig mener halvparten av det norske folk at trenere i barneidretten ikke får den anerkjennelsen de fortjener.

Det synes heller ikke generalsekretæren i Av-og-til at de gjør. Samtidig kommer hun med en viktig bønn til trenerne, nå når barneidretten gjenåpnes for fullt.

– Det er ekstra viktig at barneidretten er inkluderende og god nå, og at man er tydelig på at man vil ha alle sammen tilbake. Så bør man være ekstra bevisst på de som ikke dukker opp på trening, sier hun og fortsetter:

– Kanskje de må lete frem fotballskoene alene. Så ta kontakt med alle barn nå, for å få de tilbake, det er viktig.

– Se mennesket

Selv om spillerne på Grorud 2 er eldre enn de barna NFF og Av-og-til først og fremst er bekymret for, så legger ikke U21-gutta skjul på hvor viktig fotballen er for dem.

– Motivasjonen har vært langt nede nå når vi ikke har fått lov til å trene. Det er et løft for motivasjonen, livsgleden og humøret, sier Liban Ahmed.

Han får støtte av de andre lagkameratene.

SMILER: Liban Ahmed setter pris på at den normal hverdagen nærmer seg.
SMILER: Liban Ahmed setter pris på at den normal hverdagen nærmer seg. Foto: Aage Aune / TV 2

– Det er det aller viktigste for meg egentlig. Det er jo det jeg har drevet med hele tiden, sier Arbnor Odza.

Som trener er Ole Tobias opptatt av hvor viktig det er, også for samfunnet, at barn og unge skal ha en god og trygg idrettsarena.

– Om det er syv år gamle jenter som spiller håndball eller toppidrettsutøvere, så må du ha en trygghet og trivsel i bunn. Det har jeg tatt med meg, sier treneren og understreker:

– Du må se mennesket, ikke bare fotballspilleren.

Og akkurat det kan Oualid El Hor bekrefte at Ole Tobias gjør.

– Han er kanskje den som har tatt best vare på meg under denne pandemien. Jeg har hatt hyppige samtaler med han, sier El Hor.

Grorudgutten forteller at de to kan snakke om mer enn bare fotball.

LAGKAMERATER: Liban Ahmed og Oualid El Hor er klare for 3. divisjon.
LAGKAMERATER: Liban Ahmed og Oualid El Hor er klare for 3. divisjon. Foto: Aage Aune / TV 2

– Han hører med meg hvordan det står til, og om det er noe han kan hjelpe meg med, og det har vært deilig, sier han.

– Hva er drømmen din da?

– Jeg ønsker jo å komme så langt som mulig med fotballen, men også å bli et godt menneske på veien, sier El Hor.

Og da blir det viktig da, med både gode lagkamerater og trenere...

Relatert