HILDEs team AVDEKKET STORT OVERGREPSNETTVERK I nORGE:

– Overgrepene ble bestilt fra Norge, og det var klare instruksjoner om hva hun skulle utsettes for

Politietterforsker Hilde Reikrås og journalist Ingunn Røren har snakket med overgripere og deres pårørende.

Det har gått fem år siden etterforsker Hilde Reikrås satt hjemme ved kjøkkenbordet og puslet med bitene til det som skulle bli norgeshistoriens største avsløring og jakt på nettovergripere – Operasjon Dark Room.

– Det var en mor som anmeldte en voksen mann for overgrep mot hennes mindreårige datter. Da den saken ble jobbet med hos politiet, så vi at pc-en til vedkommende hadde opp mot 800 kontakter, som vedkommende hadde hatt kontakt med og delt overgrepsmateriale med.

De chattet om seksuelle overgrep. I tillegg så de at materialet i saken var grovt. Faktisk noe av det groveste Hilde hadde sett i løpet av sin karriere.

– Da tenkte jeg at; «Hvis det finnes så mye hos én person – hvor mye er det ikke hos alle de andre?». Det var helt umulig å etterforske denne saken isolert sett. Man så at det var flere saker som gikk inn i hverandre, og det var egentlig der vi begynte med puslespillet. Og det var opptakten til Operasjon Dark Room, sier etterforskeren til God morgen Norge.

Siden har 73 menn blitt dømt for overgrep mot barn i Norge. De er til sammen er dømt til 140 års fengsel. Det er avdekket misbruk av over 300 barn og et titalls barn har blitt reddet ut av en overgrepssituasjon.

Bestilte livesendte overgrep

I dag er Hilde avsnittsleder i Vest politidistrikt. Sammen med Aftenposten-journalist Ingunn Røren har de skrevet boken «Det mørkeste rommet», der vi for første gang får vi høre historier fra ofre, pårørende og overgripere.

Ingunn forteller at disse overgriperne skiller seg fra andre grupper kriminelle. De etnisk norske mennene er i flertall. De har utdanning og er i jobb. De er tilsynelatende velfungerende, og i lokalsamfunnet kunne de fremstå som solide samfunnsborgere.

Hilde og Ingunn er begge opptatt av å forebygge overgrep. For å gjøre dette, ønsket de å forstå hva som skjer – og hvorfor.

FIKK MANGE DØMT: Hilde Reikrås og hennes team har forandret måten politiet jobber med overgrepsmaterialer på.
FIKK MANGE DØMT: Hilde Reikrås og hennes team har forandret måten politiet jobber med overgrepsmaterialer på. Foto: God morgen Norge

– Vi ønsket å vite hvordan han tenkte, hva som gjorde at han logget seg på første gang og hva som gjorde at han fortsatte i år etter år. Én som forteller sin historie i boka, gikk fra å være en som var aktiv i næringslivet og i lokalpolitikken, og som endte med å bli dømt til 21 års fengsel, sier Ingunn.

Aftenposten-journalisten har snakket med denne mannen. Han har fortalt at det hele startet med at han skulle finne seg en kjæreste.

– Han var på masse datingsider og pratet med asiatiske kvinner, og etter hvert ble han, ifølge han selv, tilbudt flere og flere former for sex – inkludert sex med dyr og sex med barn. Han sier at han først tenkte; «Nei, de kan ikke gjøre alt det de sier at de skal gjøre», også ble han nysgjerrig og som han selv formulerer det; «dessverre takket ja». Og så endte han opp med å bestille livesendte overgrep fra Filippinene i en årrekke.

Reiste til utlandet

Operasjon Dark Room etterforsket avtaler om overgrep mot ufødte barn, mennesker som oppfordret hverandre til å voldta egne og andres barn, mennesker som filmet overgrep, og delte bilder av det på nett.

Etterforskningen avdekket hvordan pedofile bruker internett til å komme i kontakt med barn de kan forgripe seg på – blant annet med å bestille direktesendte overgrep mot barn i fattige land og dele overgrepsmateriale.

For å avdekke disse lovbruddene, har Hilde og resten av etterforskningsgruppen ved flere anledninger reist ned til Romania og Filippinene. Hilde kommer aldri til å glemme møtet hun hadde en av overgrepsofrene i Romania, som de aksjonerte mot.

– Hun fortalte at hun ble med i morens sexshows, fordi de trengte penger til mat, for de var rett og slett veldig fattige. Det var for å overleve. Overgrepene ble bestilt fra Norge og det var klare instruksjoner om hva hun skulle utsettes for, sier hun og forklarer:

– For oss var det viktig å reise ut for å få bekreftet at det faktisk var ekte barn. Vi valgte å reise til både Romania og til Filipinene for å etterforske sakene sammen med rumensk og filippinsk politi- og påtalemyndighet. Vi fikk et veldig godt samarbeid med dem, og vi opplevde at de tok sakene på aller største alvor, og fikk hjelp til å koordinere disse aksjonene.

16 år gamle «Susanne»

Historiene er mange og overgripsofrene enda flere. Fortellingen om Thomas er en av de mest skremmende, ifølge Ingunn.

Hun forklarer at han verken var et spesielt utsatt eller sårbart barn. Han var en helt vanlig, nysgjerrig tenåringsgutt på 13 år. Han ante fred og ingen fare, da en veldig pen jente med navn Susanne på 16 år kontaktet han på nett.

SNAKKET MED OVERGRIPERE: For å få et innblikk i hvorfor noen begår overgrep mot barn, valgte Aftenposten-journalist Ingunn å snakke med overgriperne selv.
SNAKKET MED OVERGRIPERE: For å få et innblikk i hvorfor noen begår overgrep mot barn, valgte Aftenposten-journalist Ingunn å snakke med overgriperne selv. Foto: God morgen Norge

– Thomas syntes dette var kjempespennende, så han hadde ingen sperrer for hva han kunne gjøre, for Susanne ville snakke om alt. Hun gikk fra å være veldig hyggelig og de snakket om vanlige ting, til at Susanne ba Thomas om å kle av seg. Hun fikk han til å onanere foran kamera og hele tiden var Susanne sitt kamera ødelagt.

Hun kunne se hva Thomas gjorde, men han kunne ikke se henne. Til gjengjeld sendte Susanne nakenbilder av seg selv. Thomas, som satt på gutterommet hjemme, trodde han var med på uskyldig moro.

– Etter hvert fikk hun også med kompisen til Thomas. Hun fikk de to til å gjøre ting foran kamera – både med hverandre og hver for seg. Da var de 13 og 14 år gamle.

Det var først da politiet ringte tre år senere, at Thomas fikk vite at Susanne var ingen 16 år gammel jente. Hun var en voksen mann som hadde tatt skjermdumper av alt han hadde gjort, og delt det med andre menn.

De pårørende på feil side

Til tross for alle de forferdelige historiene forfatterne har samlet inn, er det spesielt én gruppe som har gjort ekstra inntrykk, men som ofte blir helt glemt. De pårørende til overgriperen.

– Sånne saker handler som regel om overgriperen og det som har skjedd med offeret, men så sitter det en familie der som opplever helt ut av det blå at en far, en sønn eller en bror blir pågrepet, og familien har ikke hatt noe anelse om hva dette familiemedlemmet har holdt på med.

I boken snakker de med sønnen «Pål», som forteller hvordan det er å ha en pappa som er pedofil.

– Hvordan du skal leve med at din far har misbrukt mange barn, mens Pål lå og sov i samme huset og bodde sammen med faren sin? Vi har også snakket med en søster, som forteller om det å ha en bror som blir dømt til 21 års fengsel for overgrep mot barn, og hvordan det har vært i lokalmiljøet i en liten bygd der alle vet hva han er tatt for, sier hun og fortsetter:

– Det påvirker så mange flere enn bare de som er involvert i selve overgrepet. Disse familiene sliter med det i flere år etterpå. De sliter med tillit, noen av dem sliter økonomisk, for den som forsørget familien sitter inne, og det er også barn som har opplevd å få masse spørsmål fra andre barn på skolen, fordi det har kommet ut i lokalmiljøet hva faren deres har blitt tatt for – ting de ikke har noen forutsetninger for å kunne svare på. Så de må lide for dette hver dag, noe som én person i familien har gjort.

Å forebygge overgrep

Både Hilde og Ingunn er enige om at denne tematikken trenger mer fokus, og at foreldre må orke å lese disse historiene for å forebygge overgrep.

– Det er viktig, fordi omfanget av dette er så stort og risikoen for at barn blir utsatt for det er veldig stor. Hvis vi skal kunne gjøre noe med det, så må vi faktisk vite hva som foregår. Vi må vite hvem som operer på nett, hvordan de manipulerer og lurer barn og hvor mye tid de bruker for å bygge opp en tillit for å manipulere barn. Vi voksne må faktisk vite noe om dette for å kunne snakke med barna våre og for å kunne beskytte dem, sier Ingunn.

Etter mange års erfaring har Hilde noen gode råd til hvordan vi kan gjøre nettopp dette.

– Vi ser at omfanget av overgrep mot barn på nett er stort. Barn lever sine liv på telefonen, og da er det viktig at vi som foreldre er engasjert i det barna driver med. Vi må sette oss inn i det, og fortelle de hva som kan være på internett. De må gjøres i stand til å håndtere alt som kan komme til de, for de får tilgang til hele verden, sier etterforskeren og fortsetter:

– Og så tror jeg at det er viktig å si at alle mennesker kan gjøre noe dumt, og si; «Har det skjedd noe, så vær så snill og si ifra til meg. Jeg som din mamma eller pappa skal være en trygg havn for deg. Til meg kan du komme, selv om vi har snakket om at du ikke skal snakke med fremmede. Hvis du har gjort det og sendt et nakenbilde og angrer på det, og er lei deg og redd, så ta kontakt med meg. Jeg skal alltid hjelpe deg».

Relatert