FESTIVAL: Formålet med koronasertifikatet er å kunne åpne opp samfunnet raskere. Det kan for eksempel brukes ved større arrangementer eller festivaler. Foto: Tore Meek / NTB
FESTIVAL: Formålet med koronasertifikatet er å kunne åpne opp samfunnet raskere. Det kan for eksempel brukes ved større arrangementer eller festivaler. Foto: Tore Meek / NTB

Press eller frihet? Ekspertene strides over koronasertifikatet

Mange er skeptiske til at vaksinerte får fordeler i samfunnet. Alternativet er begrenset frihet mye lengre, mener forsker.

Flere tusen har allerede sendt inn høringssvar, tre dager etter at regjeringen la ut forslaget om et koronasertifikat.

Mange av svarene er skeptiske til innføringen, blant annet fordi vaksinasjon ikke lenger vil oppleves som frivillig, siden det gir fordeler i samfunnet.

Noen mener også et slikt sertifikat er urettferdig, fordi det et fåtall som har fått tilbud om vaksine.

Førsteamanuensis Anne Kjersti Befring ved Universitetet i Oslo mener det er to måter å se på koronasertifikatet på: Vaksinepress eller mer frihet.

Hun sier at ulempen med sertifikatet er at det kan forskjellsbehandle folk fordi alle har ikke fått tilbud om vaksine. Men under hele pandemien har folk blitt forskjellsbehandlet fordi smitten har rammet ulikt i landet, sier Befring.

– Alternativet til å ikke innføre koronasertifikat er verre. Å ikke innføre et slikt sertifikat ville ha ført til at vår frihet hadde blitt begrenset enda lengre, sier Befring, som er advokat og forsker på helserett.

«En billett til fordeler»

Koronasertifikatet gjelder ikke bare for de som er vaksinert. Det skal også gjelde de som har naturlig immunitet, eventuelt også dersom det kan påvises en negativ test.

Det er en rekke etiske problemstillinger knyttet til sertifikatet.

FORDELER: Professor Anne Kjersti Befring ved UiO mener fordelene ved sertifikatet er større enn ulempene. Foto: Privat
FORDELER: Professor Anne Kjersti Befring ved UiO mener fordelene ved sertifikatet er større enn ulempene. Foto: Privat

Professorene Bjørn M. Hofmann og Reidum Førde reiser blant annet spørsmålet om frivillighet i en rapport på oppdrag fra Helsedirektoratet, som TV 2 skrev om torsdag.

«(...) særfordeler til vaksinerte kan føre til påstander om at vaksinasjon egentlig ikke er frivillig, der vaksine blir en billett til fordeler som noen kan føle seg presset til å ta».

De skriver videre at vaksinefordeler er en form for skubbing (nudging). Folk kan fortsatt velge å ikke la seg vaksinere, men valgfriheten reduseres og de må ta følgene av dette, skriver professorene.

Hofmann sa til TV 2 torsdag at det at testing er med i sertifikatet, har en utjevnende effekt og undergraver urettferdigheten.

Det er ikke jusprofessor Anna Nylund ved Universitetet i Tromsø enig i.

REISE: En felles løsning på koronasertifikatet i EU vil åpne Europa for reise. Foto: Vidar Ruud / NTB
REISE: En felles løsning på koronasertifikatet i EU vil åpne Europa for reise. Foto: Vidar Ruud / NTB

Vil føle seg presset

Nylund viser til at vi har høy oppslutning om vaksineprogrammet i Norge.

– Frivillighet er en del av suksessoppskriften og at de som er usikre, skal få god og nøytral informasjon for å kunne gjøre opp sin mening om vaksiner, mener hun.

PROBLEMATISK: Anna Nylund, som er professor i rettsvitenskap ved UiT, mener en utstrakt bruk av sertifikatet rokker ved at vaksinen oppleves som frivillig. Foto: Privat
PROBLEMATISK: Anna Nylund, som er professor i rettsvitenskap ved UiT, mener en utstrakt bruk av sertifikatet rokker ved at vaksinen oppleves som frivillig. Foto: Privat

Forskeren mener at fritt betyr nettopp at det ikke er noen særlige ulemper ved å takke nei til helsehjelpen, bortsett fra at man kan få dårligere helse eller være mer utsatt for sykdom.

– Hvis man krever vaksinesertifikat i mange situasjoner, vil vaksinering ikke lenger være reelt sett fritt – vaksinering blir en forutsetning for at man skal kunne leve et normalt liv, sier Nylund.

Hun viser til at personer som ikke har fått vaksinen, kan måtte bruke tid eller penger på testing.

– Disse vil også få vanskeligere for å planlegge livet, fordi de ikke har adgang til for eksempel en spontan tur på kino eller å ta en pizza og pils etter jobb. Mange vil dermed føle seg presset til å ta vaksine, sier Nylund.

UNDERGRAVER: Nylund er bekymret for at vi undergraver frivillighetsprinsippet dersom sertifikatet gir for mange goder. Foto: Vidar Ruud / NTB
UNDERGRAVER: Nylund er bekymret for at vi undergraver frivillighetsprinsippet dersom sertifikatet gir for mange goder. Foto: Vidar Ruud / NTB Foto: Vidar Ruud

«Frivillig tvang»

Ved å innføre et element av «frivillig tvang» i helsevesenet, mener Nylund at vi undergraver grunnleggende prinsipper, som fritt og informert samtykke, og at man ikke kan forskjellsbehandle folk ut fra helsestatus.

– En mulig følge, som jeg vet FHI har vært bekymret for, er at press til å ta koronavaksinen kan svekke oppslutningen om vaksinasjonsprogrammet for barn på sikt. Og i verste fall også tilliten til helsevesenet generelt, sier hun.

Jusprofessoren sier videre at det kan være mange gode grunner til at man ønsker å se litt an før man takker ja til en vaksine, og at det derfor er viktig å unngå press og å gi disse tid.

Nylund mener EU har tatt dette på alvor.

– I et utkast til forordning om koronasertifikatet, skriver EU at man ikke får diskriminere ikke-vaksinerte, at koronasertifikatet ikke får brukes på en diskriminerende måte og at koronatester skal være lett tilgjengelige og gratis. Tonen i utkastet gjenspeiler at man er skeptisk til bruk av sertifikatet til annet enn reiser, sier hun.

Bør legge sterk oppfordring

Jusekspert Hans Petter Graver forteller at han ikke er noe særlig bekymret dersom lettelser får vaksinen til å oppleves som mindre frivillig.

VAKSINE: Hans Petter Graver mener det er greit at det oppfordres sterkt til vaksinen. Foto: Terje Pedersen / NTB
VAKSINE: Hans Petter Graver mener det er greit at det oppfordres sterkt til vaksinen. Foto: Terje Pedersen / NTB

– Jeg mener at man bør legge sterke oppfordringer slik at folk vaksinerer seg og er derfor ikke så betenkt på det, sier Graver, som jobber ved Det juridiske fakultet på UiO.

Dersom et koronasertifikat kan komme til å gi mange lettelser og goder nasjonalt i Norge, er han imidlertid enig med Nylund om det kan bli problematisk.

– Hvis valget om å takke nei til vaksine medfører konsekvenser hvor man ikke kan leve et normalt liv, har man gått over en grense, mener han.

Et dilemma

Befring tror at flere kommer til å vaksinere seg når det finnes en gulrot, men hun mener det er helt riktig at vaksinasjon er frivillig.

Konsekvensen av å ikke ha et slikt sertifikat, slik det er skissert nå, mener Befring hovedsakelig vil dreie seg om at man ikke kan reise til andre land i EU uten å måtte gå i hotellkarantene.

– Dette gir frihet for de som kan dokumentere vaksinasjon eller immunitet. Et dilemma her er at dette kan føre til et press på å bli vaksinert, slik at det kan stilles spørsmål ved reell frivillighet, sier Befring.

Sertifikatet kan også bli brukt i Norge dersom det er høy smitte, og for å unngå smittespredning, for eksempel i forbindelse med større offentlige arrangement. Men da kan det være aktuelt å sidestille vaksinering med testing.

Regjeringen har foreløpig ikke besluttet hva sertifikatet skal brukes til, men de har lagt sterke begrensninger på bruken av sertifikatet innad i landet. For eksempel kan ikke kommunene kreve koronasertifikat ved inngangene til kinosalene.

Frihet i større perspektiv

Å dokumentere at man er vaksinert er ingen ny ordning i verden.

En rekke land i verden krever dokumentasjon på gulfebervaksinasjon ved innreise, og Saudi-Arabia krever at pilegrimer til Mekka er vaksinert mot meningokokksykdom, ifølge Folkehelseinstituttet.

– Koronasertifikatet handler ikke om å ta fra folk rettigheter. Det handler om friheten til bevegelse uten at smitten spres. Jo raskere smitten blir slått ned, jo raskere får vi frihetene til tilbake. Frihet må ses på i et større perspektiv i en pandemi, mener Befring.

Relatert