DRØMMEHUSET: Slik skulle huset, som ligger på en av Norges dyreste adresser, se ut. Konflikten knyttet til utbyggingen kan forklare drapsmotivet, ifølge politiet.
DRØMMEHUSET: Slik skulle huset, som ligger på en av Norges dyreste adresser, se ut. Konflikten knyttet til utbyggingen kan forklare drapsmotivet, ifølge politiet. Foto: Niels Torp Arkitekter

Historien bak Frogner-drapet:

Slik ble ekteparet Sørebø kjent med den drapssiktede mannen

Da finansmannen Jaran Sørebø døde i mai 2018, undersøkte hans kone Fevziye Kaya Sørebø hva prosjektlederen holdt på med. Den påfølgende prosessen kan være grunnen til at hun ble drept.

For to uker siden ble Fevziye Kaya Sørebø (51) skutt flere ganger i en stille gate på Frogner i Oslo.

Rundt ti minutter senere, i en bil i en busslomme på E18 i Bærum, ble en mann i 30-årene pågrepet. Ifølge politiadvokat Rita Parnas sa han: «Jeg melder meg».

Mannen jobbet i flere år som prosjektleder for drapsofferet og hennes ektemann, Jaran Sørebø (50), som døde i 2018.

MELDTE SEG: Ved bussholdeplassen Strand på E18 ble den drapssiktede mannen pågrepet.
MELDTE SEG: Ved bussholdeplassen Strand på E18 ble den drapssiktede mannen pågrepet. Foto: Berit Roald / NTB

Politiets hovedteori er at prosjektlederen drepte sin tidligere oppdragsgiver Fevziye Kaya Sørebø på bakgrunn av en rettslig tvist i forbindelse med oppussing og bygging av to luksuseiendommer på Oslos vestkant.

I dag kan TV 2 bringe flere detaljer om millionkonflikten.

To luksusboliger

I 2011 var ekteparet Jaran og Fevziye Kaya Sørebø på boligjakt.

Han jobbet som finans- og investeringsrådgiver, mens hun jobbet som statsautorisert tolk.

DREPT: Fevziye Kaya Sørebø, her avbildet under Skup-konferansen i Tønsberg i 2019.
DREPT: Fevziye Kaya Sørebø, her avbildet under Skup-konferansen i Tønsberg i 2019. Foto: NTB

De kjøpte to boliger på Frogner i Oslo.

Den ene var en enebolig i ambassadestrøket i Kristinelundveien. På eiendommen, med en verdi på flere titalls millioner kroner, skulle den eksisterende boligen rives. Deretter ville de oppføre et nytt hus.

Det blir beskrevet som et «drømmehus», som blant annet skulle ha basseng og bowlingbane. I tillegg ville huset ha utsikt over byen.

INNENDØRS BASSENG: Slik skulle det se ut i villaen i Kristinelundveien, ifølge tegningene.
INNENDØRS BASSENG: Slik skulle det se ut i villaen i Kristinelundveien, ifølge tegningene. Foto: Niels Torp Arkitekter

I tillegg kjøpte de en leilighet i Thomas Heftyes gate til 22 millioner kroner. Den 458 kvadratmeter store toppleiligheten har en privat takterrasse på 68 kvadratmeter.

Også her skulle ekteparet gjøre endringer. De ville bygge en tårnstue og et nytt trappeareal.

TOPPLEILIGHET: Ekteparet kjøpte en leilighet i en Frogner-bygård til 22 millioner kroner.
TOPPLEILIGHET: Ekteparet kjøpte en leilighet i en Frogner-bygård til 22 millioner kroner. Foto: Frode Sunde / TV 2

Skulle flytte

Anerkjente Niels Torp Arkitekter ble hyret inn i prosjektene for å bistå med tegninger og for å hjelpe til i søknadsprosesser overfor myndighetene.

Det ble gitt grønt lys til å rive det eksisterende huset i Kristinelundveien. Deretter fikk de tillatelse til å føre opp drømmehuset, som ligger like ved Spanias ambassade.

FASJONABELT STRØK: På en høyde, like ved Spanias ambassade på Frogner i Oslo, ligger eiendommen i Kristinelundveien.
FASJONABELT STRØK: På en høyde, like ved Spanias ambassade på Frogner i Oslo, ligger eiendommen i Kristinelundveien. Foto: Frode Sunde / TV 2

Samtidig jobbet Niels Torp Arkitekter med arbeidet knyttet til tårnstuen i Frogner-leiligheten.

Ekteparets plan var klar: Når drømmehuset sto ferdig, skulle de selge leiligheten og flytte.

Slik møttes de

Mens arbeidene pågikk, møtte ekteparet en mann som hadde barn på samme skole som dem selv. Etter hvert traff de hverandre i sosiale sammenhenger.

Mannen, som på dette tidspunktet jobbet med logistikk, fortalte at han hadde revet og deretter bygd seg et hus utenfor Oslo.

Derfra tok det ikke lang tid før Jaran Sørebø involverte ham i oppussing og byggearbeider på en hytte på Hafjell, ifølge en dom fra Oslo tingrett.

Sørebø bestemte seg også for å benytte mannen tjenester i forbindelse med utbyggingen av luksusvillaen på Frogner.

UFERDIG: Slik ser boligen i Kristinelundveien ut i dag.
UFERDIG: Slik ser boligen i Kristinelundveien ut i dag. Foto: Frode Sunde / TV 2

21. september i 2015 sendte finansmannen en e-post til Niels Torp Arkitekter med beskjed om at mannen i 30-årene fra det tidspunktet var ny prosjektleder for utbyggingen.

Den formelle prosjektlederavtalen ble inngått 19. januar i 2016.

50.000 i måneden

Avtalen slår fast at alle avtaler og utgifter som medfører en kostnad på over 10.000 kroner, skal avklares med ekteparet.

For prosjektlederjobben ventet et honorar på 50.000 kroner i måneden. Planen var at oppdraget skulle vare i inntil 18 måneder. Om prosjektet ble fullført tidligere, skulle han få en bonus som gjorde at honoraret samlet sett ble én million kroner.

Prosjektlederen opprettet raskt et eget selskap i forbindelse med oppdraget, og han hentet inn et selskap som overtok rollen som Niels Torp Arkitekter hadde hatt.

Underveis i arbeidet kom Jaran Sørebø med flere endringsønsker. Imidlertid ble det ikke levert søknader til kommunen i forbindelse med endringene, ifølge en dom fra Oslo tingrett.

Problemene avdekkes

I 2017 ble Jaran Sørebø alvorlig syk.

Noen måneder senere, på våren 2018, kom kommunens plan- og bygningsetat på tilsyn i leiligheten i Thomas Heftyes gate. De avdekket flere avvik.

LEILIGHET: I toppetasjen her skulle den siktede lede byggearbeid av en tårnstue.
LEILIGHET: I toppetasjen her skulle den siktede lede byggearbeid av en tårnstue. Foto: Frode Sunde / TV 2

Blant annet avvek tårnstuen med 80 centimeter, og den hadde en annen detaljering enn hva det var søkt om. Dessuten manglet det en rømningsvei.

Kort tid senere, i mai i 2018, døde Sørebø.

Den sommeren fikk kommunen meldinger om ulovligheter knyttet til byggearbeidet på villaen i Kristinelundveien. Blant annet var omfanget av huset større enn hva det var søkt om, i tillegg var det bygd for nær nabotomta.

Selskapet som hadde tatt over for Niels Torp Arkitekter var på dette tidspunktet blitt slettet som foretak.

Varslet søksmål

I løpet av sommeren og høsten 2018 ga Fevziye Kaya Sørebø prosjektlederen beskjed om å slutte å arbeide.

Hun skaffet advokat og fagkyndig personell. I tillegg ble Niels Torp Arkitekter reengasjert.

Sørebø forsøkte både å rette opp feilene som var begått, men også å søke kommunen om å få prosjektene godkjent til tross for avvikene.

Idet julen nærmet seg i 2018, varslet Sørebø søksmål mot prosjektlederen. Han ble bedt om å oversende dokumentasjon i form av avtaler, fakturaer og kvitteringer på arbeidet, men han avviste søksmålet.

Det samme gjorde underentreprenørene han hadde brukt i arbeidet. De mente at prosjektlederen var deres oppdragsgiver, og at Sørebø måtte ta kampen med ham.

Sikret millioner

I 2019 fortsatte den rettslige prosessen for fullt.

I september ba Sørebø om at det måtte tas arrest i prosjektlederens midler. Hun krevde at det ble sikret inntil 13,7 millioner kroner for grov uaktsom rådgivning.

Asker og Bærum tingrett var delvis enig. De besluttet å ta arrest i drøyt 6,5 millioner kroner.

BOLIG: Det ble etter hvert tatt pant i siktedes bolig. På den måten var Sørebø sikret penger dersom hun skulle vinne frem i retten.
BOLIG: Det ble etter hvert tatt pant i siktedes bolig. På den måten var Sørebø sikret penger dersom hun skulle vinne frem i retten. Foto: Frode Sunde / TV 2

I praksis betydde det at Sørebø hadde sikret seg penger dersom hun skulle vinne frem i en fremtidig rettssak.

Prosjektlederen var ikke fornøyd med avgjørelsen, og han valgte derfor å anke.

I en ny kjennelse ble arrestkravet økt til 10,8 millioner kroner. I tillegg måtte prosjektlederen umiddelbart betale Sørebø 185.000 kroner i saksomkostninger.

Ingen formell kompetanse

I februar 2020 tok Sørebø ut stevning og krevde erstatning, fastsatt etter rettens skjønn. Hennes påstand var at mannen hadde begått uaktsom rådgivning og misligholdt prosjektlederansvaret.

Sørebø forklarte i stevningen hvordan hun, etter ektemannens død, begynte å undersøke arbeidene som var utført. Da mente hun å ha funnet store avvik.

Hun regnet seg frem til kostnadene ved feilene. Totalbeløpet utgjorde 17,8 millioner kroner. Prosjektlederen tok til motmæle og svarte med å fremme et motkrav på 1,3 millioner.

BYGGEPROSJEKT: Den fasjonable villaen står fortsatt uferdig.
BYGGEPROSJEKT: Den fasjonable villaen står fortsatt uferdig. Foto: Frode Sunde / TV 2

I fjor høst gikk rettssaken i Oslo tinghus. Over tre dager fikk dommerne høre partenes forklaring, samt åtte vitnemål.

I retten kom det frem at mannen «ikke hadde noen formell kompetanse eller yrkeserfaring knyttet til ledelse og oppfølging av byggeprosjekter».

Han mente i korte trekk at han ikke kunne holdes ansvarlig for resultatet av arbeidet til de involverte i prosjektet. Han hadde kun et ansvar for å følge opp, mente han.

Følte seg alene

Det er på det rene at Jaran Sørebø, før han døde, ba om endringer og justeringer i byggeprosjektet, men disse ble det ikke søkt om.

Prosjektlederen mener at finansmannen tok en bevisst risiko ved å utvide prosjektene mens arbeidene pågikk. I retten ga han uttrykk for at han opplever å bli stående igjen alene og forsvare seg etter at Sørebø døde.

Uansett avviste han at han har opptrådt i strid med avtalen som ble inngått med ekteparet.

ÅPEN GATE: Fevziye Kaya Sørebø ble drept i Tostrupsgate på Frogner i Oslo.
ÅPEN GATE: Fevziye Kaya Sørebø ble drept i Tostrupsgate på Frogner i Oslo. Foto: Frode Sunde / TV 2

Et viktig poeng for ham var at Sørebø var godt kjent med hans kvalifikasjoner, kunnskaper og begrensninger.

Påstanden var at Jaran Sørebø har medvirket til skaden, og at han derfor må bære tapet, ifølge dommen.

Retten konkluderte imidlertid med at både villaen og leiligheten var bygd og endret i strid med tillatelsene som var gitt.

Dommerne mente at prosjektlederen ikke har overholdt forpliktelsene sine, og at han handlet så uaktsomt at han kunne gjøres erstatningsansvarlig.

– Ble fortvilet

Retten dømte ham til å betale 11,8 millioner i erstatning, samt 900.000 i saksomkostninger til Fevziye Kaya Sørebø.

– Han ble fortvilet over ikke å bli trodd, samt at retten mente han skulle betale for ferdigstilling av arbeidene og forhold byggherren hadde bestilt, sier advokat Per Conradi Andersen, som representerte prosjektlederen i retten.

ÅSTED: Krimteknikere undersøker åstedet etter drapet i Tostrupsgate på Frogner i Oslo.
ÅSTED: Krimteknikere undersøker åstedet etter drapet i Tostrupsgate på Frogner i Oslo. Foto: Frode Sunde / TV 2

Han avviser at hans klient mente at Sørebø «presset på» for endringer.

– Han var kreativ med hensyn til arealbruken og bestilte endringer. Min klient skulle få arkitekt med videre til å byggemelde der det var nødvendig, men Sørebø hadde risikoen for om kommunen aksepterte.

– Hvordan opplevde klienten din den pågående konflikten som varte over år?

– Min klient hadde daglig kontakt med Jaran om prosjektet. Sørebø var investor og holdt kontroll på økonomi og fremdrift i prosjektet. De hadde ifølge min klient en god og tett dialog, men hans brå bortgang kom som et sjokk. Deretter kom beskyldningene fra Sørebøs kone. Etter at det ble tatt arrest i alt han eide, ble dette svært belastende for ham, sier Andersen.

– Lite troverdig

Advokat Marius Rød, som representerte Fevziye Kaya Sørebø i retten, ønsker ikke å kommentere hvordan hans klient opplevde påstandene som ble fremsatt i retten.

– Oslo tingrett vurderte påstandene som lite troverdige og ubegrunnede ansvarsfraskrivelser uten hold i sakens faktum, sier Rød.

DOM: Fire månder før Fevziye Kaya Sørebø ble drept, falt dommen i Oslo Tingrett.
DOM: Fire månder før Fevziye Kaya Sørebø ble drept, falt dommen i Oslo Tingrett. Foto: Frode Sunde / TV 2

– Opplevde hun at siktede forsøkte å legge skylden på ektemannen?

– Jeg tror hun opplevde at han forsøkte å fraskrive seg det ansvaret han hadde, og de ulike feilene han etterlot seg.

Da dommen falt 17. desember i fjor, var det fire måneder til hun skulle bli skutt og drept på Frogner.

Ventet på ankesak

I løpet våren i år har det skjedd enkelte ting i forbindelse med tvisten som politiet er opptatt av å undersøke.

Saken fra tingretten ble anket, men skulle ikke opp for Borgarting lagmannsrett før i 2022.

Den 5. mars i år, syv uker før drapet, ble det avholdt en utleggsforretning hos namsmannen. Der ble det tatt arrest i 12,7 millioner kroner.

SORG: Blomster og lys på åstedet etter drap i Tostrups Gate på Frogner.
SORG: Blomster og lys på åstedet etter drap i Tostrups Gate på Frogner. Foto: Torstein Wold / TV 2

Det innebærer at Sørebø saksøkte siktede i den hensikt å sikre at hun ville få utbetalt erstatningskravet dersom hun skulle vinne frem i ankesaken.

12. april, to uker før skuddene falt, ble prosjektlederens selskap tvangsoppløst i Oslo bygdembete.

Innlagt på sykehus

Siktede har vært innlagt på sykehus etter at han ble pågrepet, men tirsdag ble han skrevet ut og overført til Oslo fengsel.

Han har ennå ikke blitt avhørt av politiet, fordi han og hans forsvarer mener at helsetilstanden hans ikke er god nok. Politiet varslet denne uken at de vil be om en rettspsykiatrisk undersøkelse av ham.

Etterforskernes hovedteori er at den rettslige konflikten med det påfølgende økonomiske tapet er motivet for drapet.

– Vi er fortsatt åpne i vår tilnærming, men så langt synes konflikten å ligge til grunn for kontakten mellom siktede og avdøde.

Den drapssiktede prosjektlederens forsvarer, advokat Ole Petter Drevland, sier at han er kjent med dommen og konflikten, men at han ikke ønsker å kommentere dette nærmere før klienten har vært i avhør.

Heller ikke Ida Andenæs, bistandsadvokaten til Sørebøs etterlatte døtre, ønsker å kommentere saken.

Relatert