LOVENDRING: Den første versjonen av det norske koronasertifikatet er nå klar. Mer utstrakt bruk av koronasertifikat krever et bedre lovgrunnlag.
LOVENDRING: Den første versjonen av det norske koronasertifikatet er nå klar. Mer utstrakt bruk av koronasertifikat krever et bedre lovgrunnlag. Foto: Thomas Evensen / TV 2

Kan trumfe gjennom bruken av koronasertifikat: – Bryter loven

Juseksperter advarer regjeringen, og mener den nasjonale bruken av koronasertifikatet bør begrenses.

Helse- og omsorgsdepartementet sendte onsdag et forslag om bruk av koronasertifikat på høring. Bakgrunnen er at regjeringen ønsker å bruke koronasertifikatet til å åpne opp samfunnet og at mer utstrakt bruk krever et bedre lovgrunnlag.

Selv om koronasertifikatet skal gi en raskere gjenåpning i Norge, fremmer departementet ikke forslag om hva det konkret skal brukes til.

De mener i stedet at bruken bør reguleres i covid-19-forskriften og være knyttet til de ulike smitteverntiltakene.

Det får jusekspert Hans Petter Graver til å reagere, som mener at praksisen kan være lovstridig.

– Meget uheldig

Graver viser til at rådende praksis hittil er at covid-19-forskriften endres uten at det gjennomføres høring.

– Hvis denne praksisen opprettholdes, betyr det at den praktiske og rettslige betydningen av et koronasertifikat vil bli innført uten at berørte interesser eller allmennheten får uttale seg. Det er i så fall meget uheldig, og bryter etter min mening med forvaltningsloven, sier Graver.

UiO: Hans Petter Graver er professor ved Universitetet i Oslo. Foto: Privat
UiO: Hans Petter Graver er professor ved Universitetet i Oslo. Foto: Privat

Forvaltningsloven stiller krav til at en sak skal være så godt opplyst som mulig før vedtak, og at de som blir berørt av en forskrift, skal få anledning til å uttale seg før den blir innført.

Graver er derfor klar på at loven bør fastslå at det skal gjennomføres høring før departementet bruker sin myndighet til å bestemme bruken av koronasertifikatet.

Juseksperten er heller ikke den eneste som reagerer på høringsforslaget.

«Større ambisjoner»

Helsedirektoratet og FHI har anbefalt at koronasertifikatet kan brukes til å arrangere større offentlige arrangementer, cruise og pakkereiser.

Regjeringen sier imidlertid at de «har større ambisjoner for bruken» enn dette.

– Vi vil for eksempel også vurdere om sertifikatet kan brukes lokalt der det er strengere regler enn de nasjonale, sa statsminister Erna Solberg (H).

Det mener Anna Nylund, som er professor i rettsvitenskap ved UiT, er problematisk.

– Jo mer utstrakt bruk av koronasertifikatet innenlands, desto mer problematisk blir forskjellsbehandlingen, sier hun.

FØRSTE: Slik ser den første versjonen av koronasertifikat ut. Den viser testresultat og om du er vaksinert mot korona. Foto: Thomas Evensen / TV 2
FØRSTE: Slik ser den første versjonen av koronasertifikat ut. Den viser testresultat og om du er vaksinert mot korona. Foto: Thomas Evensen / TV 2

Negative konsekvenser

Nylund mener at Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet etter en grundig vurdering, har konkludert med at det ikke er behov for utstrakt bruk av koronasertifikatet nasjonalt.

– Derfor ble jeg overrasket over at regjeringen ønsker bruk utover disse anbefalingene, sier Nylund og advarer:

PROBLEMATISK: Anna Nylund, som er professor i rettsvitenskap ved UiT, mener en utstrakt bruk er problematisk. Foto: Privat
PROBLEMATISK: Anna Nylund, som er professor i rettsvitenskap ved UiT, mener en utstrakt bruk er problematisk. Foto: Privat

– Jo mer utstrakt bruken blir, jo mer vil det hindre folk å leve normale liv og desto større blir de negative konsekvensene. Det kan igjen påvirke lojaliteten og etterlevelsen av anbefalingene hos de som faller utenfor ordningen, sier professoren.

Helsedirektoratet og FHI har vurdert at bruken av koronasertifikatet er mest aktuell på nivå 3 og 4 i gjenåpningsplanen. Det betyr at butikker og spisesteder allerede vil være åpne og at det er lav smitterisiko.

– Det kan tenkes at koronasertifikatet kan benyttes for denne type virksomheter i kommuner med lokale strengere tiltak, står det i høringsforslaget.

Nylund mener at det slettes ikke er sikkert at en utstrakt bruk av koronasertifikatet vil føre til at vi kan åpne samfunnet raskere.

ANNERLEDES: Danmark skiller seg ut i
Europa med en svært utstrakt bruk av koronapass.
ANNERLEDES: Danmark skiller seg ut i Europa med en svært utstrakt bruk av koronapass. Foto: Thibault Savary / AFP

– Må testes for å leve normalt

I høringsforslaget vises det til Danmark, som har allerede har innført en versjon av koronasertifikatet og bruker det som et sentralt virkemiddel i gjenåpningen.

Nylund mener ordningen i nabolandet er langt fra ideell.

– Dersom du ikke tidligere har vært smittet eller er vaksinert, så må du teste deg to ganger i uken for å leve normalt. Du kan ikke gå til frisøren eller på kafé uten å ha testet seg, og det gir en voldsom belastning på testkapasiteten, sier hun.

For å klare å teste tilstrekkelig, benytter Danmark seg også av hurtigtester, som har stor sannsynlig for å avgi falskt negativt svar.

– Dette kan igjen gi personer som har testet seg en følelse av falsk trygghet. Vi ser nå at smitten er på vei opp i Danmark, sier Nylund.

I Norge besluttet regjeringen etter hvert å gi flere vaksiner til kommuner med særlig høyt smittetrykk. Et koronasertifikat som gir fordeler vil kunne bidra til at fordelingen oppfattes som mer urettferdig, mener Nyhus.

– Det gir mening å vaksinere personer i Oslo nå. Dersom det vil gjøre at befolkningen der kan dra på ferie eller festival, men resten av landet må sitte og se på, så er det problematisk, sier jusprofessoren.

URETTFERDIG: Dersom vaksinerte får mange goder, vil trolig fordelingen av vaksiner føles enda mer urettferdig, mener Nylund.
URETTFERDIG: Dersom vaksinerte får mange goder, vil trolig fordelingen av vaksiner føles enda mer urettferdig, mener Nylund. Foto: Erik Edland / TV 2

Begrenset periode

Graver mener at å gi noen lettelser og unntak for vaksinerte personer er et fornuftig ledd i gjenåpningen, forbeholdt at det gis i en kort periode.

Dersom det for eksempel oppstår bekymring for nye mutasjoner, så forskjellene blir gjeldende over lang tid, mener han at det er langt mer problematisk.

– Man lager ulike kategorier på bevegelsesfriheten og tilgangen folk har til offentlig tjenestetilbud på bakgrunn av folks helsestatus. Da må det vurderes bredere enn det som er blitt foretatt hittil, sier han.

– Er det noen spesielle fordeler du mener at koronasertifikatet ikke bør gi?

– Det er et vanskelig spørsmål. Jeg reagerer dersom det blir forskjell på folks tilgang til alminnelige tjenester, som skal gjelde over lengre tid. Samtidig kommer hensynet om å få åpnet samfunnet og at man ikke skal pålegge folk restriksjoner som ikke er smittefaglig begrunnet, sier han.

Ifølge høringsforslaget skal bruken av sertifikatet opphøre når smittenivå og vaksinering tilsier at det ikke lenger er behov for å ha restriksjoner for de som ikke er vaksinerte.

– Det er imidlertid vanskelig nå å fastsette et bestemt tidspunkt for når vi er kommet dit og bruken kan opphøre. Departementet foreslår likevel at det norske regelverket har gyldighet i 12 måneder, står det i forslaget.

HELSERETT: Professor Anne Kjersti Befring ved UiO mener bruken av sertifikatet må være forholdsmessig. Foto: Privat
HELSERETT: Professor Anne Kjersti Befring ved UiO mener bruken av sertifikatet må være forholdsmessig. Foto: Privat

To nye regler

Helserettekspert Anne Kjersti Befring forklarer at det foreslås to nye regler i smittevernloven.

– Det er av stor betydning at det er slått fast at ingen kan forskjellsbehandles på grunnlag av om de ikke kan fremvise koronasertifikat. I dette ligger det at ikke enhver kan kreve å se dette sertifikatet eller gi begrensninger for de som ikke har et sertifikat. Et slikt krav må ha grunnlag i lov, sier Befring.

Det er heller ikke tillatt å kreve et sertifikat når det ikke er nødvendig, for eksempel fordi samfunnet er åpnet.

– Dette er et nødvendig og fornuftig grep som innebærer at denne ordningen først har betydning som dokumentasjon når det er vedtatt begrensninger, sier hun.

Befring viser til at dette for eksempel gjelder når et annet land krever at du oppholder deg på koronahotell dersom du ikke kan fremlegge sertifikatet, eller når du i landet må oppholde deg i karantene dersom du ikke kan fremvise et sertifikat.

Begrens nasjonal bruk

Befring mener også at det er viktig at den grunnleggende bruken av koronasertifikatet ikke går lenger enn det som er nødvendig og forholdsmessig.

– Det er gjort klart at det ikke kan brukes av kommunene, for eksempel til å begrense adgangen til svømmehallen eller til en alpinbakke. Myndigheten ligger nasjonalt, sier hun.

Også hun er klar på at bruken av sertifikatet bør begrenses innad i Norge.

– Etter min vurdering er det klokt å begrense den nasjonale bruken av sertifikatet til å kunne brukes under en pandemi og som et alternativ til karantener, sier hun.

Koronapasset skal være ferdig og klart til bruk i begynnelsen av juni.

Relatert