IS-kvinnen dømt til tre år og seks måneders fengsel

OSLO TINGRETT (TV 2): Den norsk-pakistanske 30-åringen dømmes til fengsel i tre år og seks måneder for deltakelse i Den islamske stat (IS). Tiltaltes forsvarer bekreftet at kvinnen vil anke.

Retten er enig med påtalemyndigheten i at kvinnen skal straffes for å ha vært kone og mor i terrororganisasjonen IS.

– Retten har kommet til at tiltalte har deltatt i en terrororganisasjon, og at hun gjorde det med viten og vilje. Hun oppfyller dermed lovens krav til forsett, sa tingrettsdommer Ingemar Nestor Nilsen da han leste opp dommen.

Hun er dømt til tre år og seks måneders fengsel, men vil få fradrag for 402 dager i varetekt. Aktors påstand var fire års fengsel, mens forsvareren hadde bedt om full frifinnelse.

Dommen er den første i sitt slag i norsk rettshistorie. Aldri tidligere har en kvinne blitt tiltalt for terrordeltakelse fordi hun stelte hjemme og passet barna mens hennes ektemenn var ute og kriget for IS i Syria.

Saken er også unik fordi hun er den første hjemvendte «IS-kvinnen» til Norge.

DØMT: Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen leste domsavsigelsen mot den IS-kvinnen i Oslo tingrett onsdag.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
DØMT: Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen leste domsavsigelsen mot den IS-kvinnen i Oslo tingrett onsdag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Hva er deltakelse

Dommeren sa at det viktigste spørsmålet i saken har vært hva deltakelse i en terrororganisasjon innebærer.

– Denne saken reiser særlig spørsmål om tolkningen av «deltatt i en terrororganisasjon» i straffeloven. Den reiser også spørsmål om straffeutmålingen for denne typen overtredelser, sa Nilsen.

Etter en samlet vurdering er ikke retten i tvil om at «tiltalte har stått for et aktivt og kvalifisert bidrag til opprettholdelsen av terrororganisasjonen, som klart må omfattes av deltaker-begrepet».

– Ved å reise til et ISIL-kontrollert område i Syria, og i tiltaleperioden flytte inn og bo sammen med ektemenn, passe barn og ta seg av ulike oppgaver i hjemmet, la tiltalte forholdene til rette for at de tre ektemennene kunne delta aktivt i kamphandlinger for ISIL, sa Nilsen mens han leste fra dommen.

Han sier videre at det for retten er sentralt at tiltalte ikke hadde en passiv rolle i skyggen av ISILs mannlige krigere.

– Tvert imot var hun en støttespiller som muliggjorde jihad, la til rette for at hennes ektemenn ble ivaretatt på hjemmebane og oppfostret nestegenerasjons ISILs-rekrutter, sa tingsrettsdommeren.

Strafferabatt

Retten kom til at hun skulle ha en del strafferabatt for det betydelige samarbeidet hun har hatt med Politiets sikkerhetstjeneste – selv om hun ikke ga en uforbeholden tilståelse.

Etter å ha veid formildende og skjerpende omstendigheter, samt betydningen av kvinnens mange og lange politiforklaringer, falt retten ned på et fradrag i straffen på rundt ett år.

Det var ventet at dommen vil bli anket, fordi saken er den første av sitt slag og at saken dermed vil skape presedens i rettssystemet.

Anker dommen

Kvinnen anker både skyldspørsmålet og straffeutmålingen.

– Hun har foreløpig bare hørt dommen bli lest opp, men basert på resultatet retten har kommet til, så har hun besluttet å anke dommen. Derfor erklærte hun allerede anke i retten på stedet, sier forsvarer Nils Christian Nordhus utenfor Tingretten.

Forsvareren har argumentert at kvinnen var et offer for menneskehandel. Han mener at retten ikke har behandlet dette spørsmålet.

– Vi oppfatter at retten bygger på at hennes rolle ikke har gått lenger enn at hun var en såkalt hjemmeværende mor. Det er vi i og for seg tilfreds med, men vi er uenig når retten likevel finner at dette er deltakelse i en terrororganisasjon uten å begrunne dette skikkelig, sier Nordhus.

Forsvareren legger vekt på at kvinnen gjorde flere forsøk på å komme seg hjem.

– Det mener retten ikke har betydning, og det er vi selvfølgelig skuffet over. Det blir utgangspunktet for at hun går videre med dette, sier han.

DØMT: Kvinnen (30) sammen med sin forsvarer, Nils Christian Nordhus.
DØMT: Kvinnen (30) sammen med sin forsvarer, Nils Christian Nordhus. Foto: Esther Bjørneboe/NRK

Vurderer anke

Statsadvokaten på sin side, sier seg fornøyd med dommen.

– Jeg synes det var en god dom. Kort og konsist drøfter retten de sentrale spørsmålene på en god måte, og vi er selvfølgelig fornøyd med at retten er enig i påtalemyndighetens vurdering både av lovanvendelse og bevis, sier statsadvokat Geir Evanger, som leder påtalemyndigheten i rettssaken.

Han møtte også pressekorpset utenfor rettsalen.

– Vi registrerer selvfølgelig at retten mener at vår straffepåstand var litt for streng. Det tar vi med oss videre og vurderer om det grunnlag for en anke, sier han.

Evanger forteller videre at dersom kvinnene som er igjen i Syria nå returnerer til Norge, vil samme dom være aktuelt.

– Det er den første avgjørelsen i de såkalte IS-kvinnenes sak, så den trekker opp rammene for denne typen saker og vil være av betydning i senere saker, sier han.

I RETTEN: Statsadvokat Geir Evanger før domsavsigelsen mot den IS-tiltalte kvinnen i Oslo tingrett onsdag.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
I RETTEN: Statsadvokat Geir Evanger før domsavsigelsen mot den IS-tiltalte kvinnen i Oslo tingrett onsdag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Var radikalisert

30-åringen oppholdt seg i Syria i seks år, men deltok aldri i strid selv. Hun har hele tiden nektet straffskyld, fordi hun mener hun ble holdt i Syria mot sin vilje.

Likevel erkjenner hun at hun reiste på eget initiativ, og at hun var radikalisert da hun dro.

Påtalemyndigheten mener deltakelsen i terrororganisasjonen innebar å gjennomføre hjemlige oppgaver som muliggjorde å gjennomføre terror, og å få barn og fostre opp «den neste generasjon IS-krigere».

FREMMEDKRIGERE: Kvinnens avdøde ektemann, Bastian Vasquez (til høyre), i Syria i 2013.
FREMMEDKRIGERE: Kvinnens avdøde ektemann, Bastian Vasquez (til høyre), i Syria i 2013. Foto: Politiet

Hun reiste til Syria i 2013, og giftet seg med kjæresten sin, den norske fremmedkrigeren Bastian Vasquez. De to fikk ett barn sammen, før Vasquez døde i 2015.

Senere giftet hun seg med to andre fremmedkrigere. Hun fikk sitt andre barn med en av disse mennene. Begge barna er nå i Norge, uten at moren har omsorgsrett.

Regjeringskrise

I 2019, etter at hun hadde forlatt kalifatet, ankom hun og de to barna den mye omtalte al-Hol-leiren i Nord-Syria. Da sønnen i januar i fjor ble alvorlig syk, besluttet norske myndigheter å hente familien hjem.

BARNA: I 2019 møtte TV 2 moren og de to barna i al-Hol-leiren nord i Syria.
BARNA: I 2019 møtte TV 2 moren og de to barna i al-Hol-leiren nord i Syria. Foto: Gabriel Chaim

I Norge ble det regjeringskrise som følge av dette, og Fremskrittspartiet valgte å trekke seg ut av regjeringen.

Kvinnen har gjennom rettssaken gitt sterkt uttrykk for at hun angrer på at hun reiste, og at hun helt siden 2013 hadde et ønske om å komme tilbake til Norge.

At hun angrer har ikke retten tatt hensyn til når hun nå dømmes.

Kvinnens forsvarer, Nils Christian Nordhus, hevder at hun er et offer for menneskehandel, og at hun burde frifinnes.

– Dette er en kvinne som tok et uklokt valg for veldig mange år siden. Det har hun betalt en høy pris for. Hun trenger rehabilitering, sa Nordhus under sin prosedyre i Oslo tingrett i mars.

Relatert