VAKSINER: Det har vært en synkende smittetrend de siste ukene. Over 1,3 millioner nordmenn har fått første dose av vaksinen.
VAKSINER: Det har vært en synkende smittetrend de siste ukene. Over 1,3 millioner nordmenn har fått første dose av vaksinen. Foto: Goran Jorganovich / TV 2

Slik skal vaksinene holde pandemien under kontroll

– Har man hatt sykdommen én gang, får man god beskyttelse, sier overlege Preben Aavitsland i FHI.

Det registreres færre koronasmittede i Norge. Siden februar i fjor har 113.259 personer testet positivt, viser foreløpige tall fra det nasjonale meldesystemet for smittsomme sykdommer (MSIS).

I alt 1.343.500 personer har fått første dose av koronavaksinen, og 357.285 personer har fått andre dose.

Epidemien har delt landets kommuner i tre deler, og nye, mer smittsomme varianter eller nye varianter kan ifølge FHI gjøre at vi får en økning i antall tilfeller igjen.

Folkehelsemyndighetene registrerer samtidig en betydelig tiltakstrøtthet i befolkningen, og at folk ønsker mer frihet til sosial omgang utover våren.

Vaksinasjonsprogrammet blir blant de viktigste faktorene som vil påvirke epidemien de neste månedene.

– Jo mer utbredt immuniteten er i befolkningen, jo lettere blir det å holde epidemien under kontroll, er FHIs vurdering.

  • Vaksiner virker: Vaksinasjon bidrar ifølge FHI allerede til å beskytte dem som har størst risiko for alvorlig forløp. I de kommende ukene kan vaksinasjon bidra til å redusere smittespredningen.

Flere kliniske studier har vurdert hvordan vaksinene beskytter mot symptomatisk smitte og alvorlig sykdom. Tallene viser reduksjon i smitte. Det er ifølge FHI meldt 3200 tilfeller med prøvedato i uke 16, en nedgang på 14 prosent siden uke 15 og 51 prosent siden uke 11.

– Når det gjelder å beskytte mot alvorlig sykdom, har de ulike vaksinene vært overraskende like, sier seniorforsker Even Fossum i Vaksinepodden.

  • Utvider doseintervallet: Intervallet økes for å beskytte flere mennesker mot alvorlig sykdom og død. Smittespredningen skal reduseres slik at økonomi og arbeidsplasser beskyttes, og at gjenåpningen kan videreføres.

Fredag besluttet helsemyndighetene å utvide tidsintervallet mellom første og andre dose av Pfizer- og Moderna-vaksinene (mRNA), fra seks til 12 uker. Forlengelsen av dose-intervallet får betydning for vaksinefremdriften.

– God beskyttelse

– Siden første dose gir svært god beskyttelse mot covid-19 mener vi at det er riktig å sikre at så mange som mulig får første dose så tidlig som mulig. Ved å utvide doseintervallet med seks uker så vil langt flere få første dose tidligere, sier smitteverndirektør Geir Bukholm i Folkehelseinstituttet (FHI).

Endringen vil føre til at personer i alderen 18 til 45 år vil kunne få tilbud om vaksine opptil fem uker tidligere enn forventet. At intervallet forlenges, betyr ikke at vaksinerte kan droppe andre dose, understreker han.

– Man er først fullvaksinert når man har fått andre vaksinedose, sier Bukholm.

Det er rundt 900.000 mennesker som venter på sin andre dose, og som forventer å få den i ukene 18–23.

Tidligere syke trenger én vaksinedose: De som har hatt korona, får beskjed om at de bare trenger én dose med vaksine, bekrefter overlege Preben Aavitsland i FHI.

– Fordi det er nok til å gi dem langvarig beskyttelse. Har man hatt sykdommen én gang, får man god beskyttelse. En vaksinedose forsterker beskyttelsen slik at man er like godt beskyttet som dem som har fått to doser, sier Aavitsland til TV 2.

– Gjelder dette også de som ble smittet i fjor?

– Ja.

Ifølge FHI viser vaksinestudiene at den andre dosen av de såkalte mRNA-vaksinene gir en mer langvarig beskyttelse, høyere nivå av nøytraliserende antistoffer og en mer potent T-celle- respons.

– Samtidig indikerer oppfølgingsdata fra flere land at en relativt god grad av beskyttelse oppnås allerede etter første dose, skriver FHI i sin vurdering fredag.

Relatert