Feil i fastlegenes journaler kan føre til at friske 30-åringer får tilbud om vaksine

Mangelfull informasjon og kompliserte kodesystemer kan føre til at feil folk rykker frem i vaksinekøen. – Ikke et perfekt system, sier lederen for Allmennlegeforeningen.

Ifølge vaksineplanen er det fortsatt flere uker til nordmenn i aldergruppen 18-44 år skal få tilbud om koronavaksine.

Likevel finnes det flere eksempler på at nordmenn helt ned i 20-årene allerede har fått første stikk.

TV 2 har vært i kontakt med over ti personer som har fått tilbud om vaksine, til tross for at de ikke er i riktig aldergruppe, har underliggende sykdommer eller jobber i helsevesenet.

– Da må det ha skjedd en feil, sier overlege Preben Aavitsland i FHI.

VAKSINEPLAN: Preben Aavitsland mener det er viktig at alle kommuner følger den utarbeidede vaksineplanen.
VAKSINEPLAN: Preben Aavitsland mener det er viktig at alle kommuner følger den utarbeidede vaksineplanen. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Brudd på retningslinjene

FHI har laget en tydelig prioriteringsliste over hvem som skal få vaksinen først.

De fleste kommuner har nå komme til nivå fem i rekkefølgen. Det betyr at det er personer med underliggende sykdommer i aldergruppen 55-64 som får tilbud om vaksine.

– Det er noen bydeler i Oslo som har kommet lenger, men ikke så langt som at man vaksinerer friske 30- og 40-åringer, sier Aavitsland.

Han mener derfor at det må ha skjedd en systemfeil eller et brudd på retningslinjene dersom folk som ikke er i riktig prioriteringsgruppe får tilbud om vaksine.

– Det er viktig at alle som er involvert i vaksinasjonsprogrammet følger den prioriteringsrekkefølgen som er utarbeidet, sier Aavitsland.

Vanskelig å holde oversikt

Det er kommuneoverlegene som har det øverste ansvaret for å velge ut hvem som skal vaksineres i kommunen. Dette arbeidet gjøre i tett kontakt med fastlegene.

– Fastlegene har jobbet sent og tidlig for å få på plass de listene som leveres inn til kommunen, sier Marte Kvittum Tangen, leder i Allmennlegeforeningen.

Prioriteringslistene lages basert på koder i fastlegenes pasientjournaler. Men dette systemet er langt i fra perfekt.

– Vi har noen utfordringer med vårt journalsystem. Det er ikke enkelt å holde oversikt over alle disse risikogruppene, og vi har ikke helt sikre data på alle pasientene, sier Tangen.

JOBBER HARDT: Tangen sier at fastlegene jobber hardt for å lage rettferdige prioriteringslister.
JOBBER HARDT: Tangen sier at fastlegene jobber hardt for å lage rettferdige prioriteringslister. Foto: Magnus Nøkland / TV 2

– Hvis ikke fastlegene har oversikt, hvem har det da?

– Nei, da er det ingen som har det. Det er fastlegene som har den beste oversikten. Det var det beste utgangspunktet vi hadde og derfor ble denne løsningen valgt, sier Tangen.

Kan skje feil

Selv om de fleste fastlegene har god oversikt over sykdomsbildet til sine pasienter kan det være feil i kodeverket.

– Det kan ligge feil informasjon i pasientens journal. Det kan for eksempel hende at en sykdom er kodet feil og da vil det havne feil ut, sier Tangen.

Dette kan være årsaken til at noen unge og friske personer plutselig får tilbud om vaksine. Det kan også bety at folk i risikogruppen ikke rykker frem i vaksinekøen, selv om de har underliggende sykdommer.

– Det er et datauttrekk som lager listen, men så har vi en manuell gjennomgang etterpå, fordi vi vet at det kan skje feil, sier Tangen.

Fastlegene går nøye gjennom listen og sammenligner dette med annen informasjon fra pasientjournalen. Det er likevel mulig at noen feil ikke oppdages.

– Betyr det at en frisk 30-åring kan være registret med feil informasjon slik at det framstår som at vedkommende er i risikogruppen?

– Det kan skje, sier Tangen.

– Bedre enn forventet

Lederen for Allmennlegeforeningen tror likevel at systemet har fungerer relativt godt.

– Vi vet at det journalsystemet vi har ikke er helt perfekt for å gjøre disse uttakene, men her har man gjort så godt man kan utfra den informasjonen man har om pasientene, sier Tangen.

Hun kjenner ikke til noen tilfeller der unge og friske mennesker har fått tilbud om vaksine ved en feil.

– Stort sett har dette gått utrolig bra og bedre enn vi hadde forventet. De fastlegene jeg kjenner er veldig opptatt av at denne vaksineringen skal foregå på en så rettferdig måte som mulig, sier Tangen.

DOSER: Det er satt over 1,7 millioner vaksinedoser i Norge.
DOSER: Det er satt over 1,7 millioner vaksinedoser i Norge. Foto: Ole Berg-rusten

Kan bli tilfeldig

FHI har foreløpig kun registrert noen få tilfeller der det er brudd på prioriteringsrekkefølgen.

– Vi har sett noen få eksempler i media på at kommunene har gjort feil i vaksineringen. Men det har vært såpass få tilfeller at vi har ikke sett på dette som et problem, sier Aavitsland.

Ofte sitter fastlegene eller vaksinesentrene igjen med ekstra vaksinedoser mot slutten av uken. Dette kan skyldes at folk ikke har møtt opp til timen sin eller at man klarte å dra ut ekstra doser fra vaksineglassene.

Dersom man har ekstra doser skal kommunen ringe folk på reservelisten. Dette er en liste som består av neste gruppe i prioriteringsrekkefølgen.

– Noen ganger er det vanskelig å nå de som står på reservelisten. I aller ytterste grad må man kanskje ta noen mer eller mindre tilfeldig, det er selvfølgelig bedre enn å kaste vaksinedosene, sier Preben Aavitsland.

Han mener likevel at dersom man har et godt opplegg for reservelister bør det være mulig å unngå dette.

– Uansett hvem som vaksinerer, om det er vaksinasjonssenter eller fastlege, så skal de følge rekkefølgen, sier Aavitsland.

Relatert