SYMPTOMER: Ettersom det ikke er uvanlig at sykepleiere blir plaget av smerter i beina, tilskrev den kvinnelige legen først symptomene en travel helgevakt på sykehuset. Illustrasjonsfoto: Pål Schaathun / TV 2
SYMPTOMER: Ettersom det ikke er uvanlig at sykepleiere blir plaget av smerter i beina, tilskrev den kvinnelige legen først symptomene en travel helgevakt på sykehuset. Illustrasjonsfoto: Pål Schaathun / TV 2

Legen hadde ikke falt på skitur – plutselig hadde hun blåmerker flere steder på kroppen

Leger forteller for første gang i detalj om hvordan sykdomsforløpet til to unge, friske leger utartet seg etter de ble vaksinert med AstraZeneca.

En kvinne i 30-årene og en mann i 40-årene ble vaksinert mot covid-19 med AstraZeneca-vaksinen. Begge var normalvektige, normalt fysisk aktive og ikke-røykere. Ingen av dem hadde heller underliggende sykdommer.

Likevel fikk begge, etter henholdsvis 27 og 29 dager, påvist dyp venetombose, altså blodpropp i dype vener.

Saken ble først publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Helene Brenna Haakonsen og Ann Nystedt, som er leger ved Sørlandet sykehus i Arendal, er forfatterne bak artikkelen.

De forteller for første gang i detalj om hvordan et sykdomsforløp etter vaksinering med AstraZeneca kan utarte seg.

Varselamper

Da de første meldingene om alvorlig blodpropp og blødning hos pasienter som hadde blitt vaksinert med AstraZeneca ble offentliggjort i mars, fikk det mye oppmerksomhet i media.

– Det var i samme tidsrom den ene legen fikk milde symptomer, men som først ble avfeid da blodprøver og Wells skår, som er spesifikke fysiske tegn i tillegg til sykehistorie, var normale, sier Nystedt til TV 2.

Nystedt er overlege på Radiologisk avdeling og kollega med de to.

En knapp uke senere oppsto nokså akutte symptomer hos begge legene med få dagers mellomrom.

– Det var da varsellampene begynte å blinke, sier hun.

FORFATTERNE: Ann Nystedt (til venstre) og Helene Brenna Haakonsen er leger ved Sørlandet sykehus og forfattere av artikkelen. Foto: Eirin Engesland / Privat
FORFATTERNE: Ann Nystedt (til venstre) og Helene Brenna Haakonsen er leger ved Sørlandet sykehus og forfattere av artikkelen. Foto: Eirin Engesland / Privat

Pasient én

Den første pasienten legene har kartlagt sykdomsforløpet til, er en kvinnelig lege i 30-årene.

Natten etter hun ble vaksinert mot AstraZeneca, våknet hun av intense ryggsmerter, feber og frysninger. Etter 36 timer hadde imidlertid symptomene gitt seg.

16 dager etter vaksinasjonen utviklet hun petekkier på to av fingrene. Det er blødninger under huden, som ser ut som små blåmerker.

Legemiddelverket hadde informert om at man burde oppsøke legevakt dersom man fikk symptomer innen 14 dager etter å ha blitt vaksinert.

Ettersom det var gått to dager mer og legen følte at hun var i god allmenntilstand, oppsøkte hun ikke lege på dette tidspunktet.

Etter å ha gått noen turer på langrenn, ga kroppen nye signaler på at noe ikke var som det skulle.

Blå tånegler

Etter langrennsturene oppdaget kvinnen at tre av tåneglene var blitt blå. Hun hadde også fått blåmerker andre steder på kroppen uten å ha falt eller vært eksponert for slag.

27 dager etter vaksinasjonen har kvinnen forklart at hun våknet opp med smerter i høyre knehase og øvre del av leggen.

Ettersom det ikke er uvanlig at sykepleiere blir plaget av smerter i beina, tilskrev hun symptomene en travel helgevakt på sykehuset.

Da smertene forverret seg dagen etter, fikk hun hjelp av en kollega på sykehuset til å ta flere prøver i håp om å komme til bunns i hva ubehaget kunne skyldes.

En uke etter fikk hun påvist blodpropp.

UNDERSØKT: Den kvinnelige legen fikk hjelp av en kollega, som undersøkte beinet hennes ved hjelp av ultralydundersøkelse. Foto: Tidsskrift for Den norske legeforening.
UNDERSØKT: Den kvinnelige legen fikk hjelp av en kollega, som undersøkte beinet hennes ved hjelp av ultralydundersøkelse. Foto: Tidsskrift for Den norske legeforening.

Pasient to

Hos den mannlige legen i 40-årene, ble sykdomsforløpet litt annerledes.

Ti timer etter å ha blitt vaksinert med AstraZeneca, fikk han feber og frysninger. Dette fortsatte også den påfølgende dagen.

På dag tre og fire hadde han leddsmerter og følte seg utslitt. Han ble også tungpustet selv ved lett anstrengelse, som varte i cirka en uke.

Ti dager etter vaksinasjonen kjente han et lett ubehag i venstre legg. Symptomene økte gradvis, og etter 16 dager observerte han også en lett hevelse.

24 dager etter vaksinasjonen besluttet han gjennomføre tester på sykehuset ettersom ubehaget ikke så ut til å gi seg. Han hadde også fulgt meldingene om uvanlige bivirkninger etter vaksinasjon med AstraZeneca i media.

29 dager etter vaksinasjon fikk også han påvist blodpropp.

Ikke alle ville reagert

De første bivirkningene etter en vaksine, som feber og muskelsmerter, mener Nystedt kan anses som milde, selv om det oppleves ubehagelig.

– Blodpropp i dype vener er imidlertid en relativt alvorlig diagnose som kan skape betydelig verre komplikasjoner dersom ikke oppdaget, som for eksempel blodpropp i lungene, forteller legen.

Symptomene til legene var innledningsvis milde. Men de gav seg ikke og ingen av dem hadde kjent noe lignende før.

– Tror du at personer som ikke er helsepersonell ville fattet mistanke?

– Som lege har du jo mer kjennskap om hva som kan være galt i slike situasjoner, og ingenting annet stemte med klinikken. Dette på toppen av nye alarmerende funn nasjonalt vekte mistanken, sier Nystedt.

Hun forteller videre at begge hadde ganske sterke lokale smerter, noe hun tror at folk flest ville reagert på.

– Men det høyst usikkert om andre hadde kommet seg helt til ultralydsundersøkelse da objektive kliniske funn var nærmest null og det ikke har vært fokus på slike symptomer mer enn i to uker etter vaksinasjon, sier hun.

Sterk mistanke

FHI besluttet torsdag 11. mars å pause bruken av AstraZeneca-vaksinen i Norge etter rapporter om mulig alvorlige bivirkninger etter vaksinasjon i andre land.

Kort tid etter beslutningen ble det oppdaget at fem personer også hadde den sjeldne kombinasjonen blodpropp, blødninger og lavt antall blodplater i Norge. Tre av personene døde, i tillegg til at en sjette person har dødd med et lignende sykdomsbilde.

Mens tilfellene over oppstod innen det hadde gått to uker fra vaksinasjon, fikk de to legene påvist blodpropp først etter nesten en måned.

De hadde heller ikke lave blodplater eller et så komplisert forløp.

– Hvor sikre er dere på at sykdomsforløpet til de to legene skyltes AstraZeneca-vaksinen?

– Vi kan ikke være helt sikre, men da ingen andre klare utløsende faktorer finnes, har vi sterk mistanke om at så er tilfelle, sier Nystedt.

– En urimelig risiko

I et dokument TV 2 har fått innsyn i, er FHI klare på hvorfor de i april anbefalte å ta denne vaksinen ut av vaksinasjonsprogrammet.

– Vi anser at kostnadene, som en utsettelse av vaksineprogrammet med omtrent to uker, ikke oppveier det beregnede helsetapet og det samfunnsøkonomiske tapet som det å fortsette å bruke vaksinen kan gi, skrev FHI.

De mente at en videre bruk av vaksinen «vil utsette spesielt yngre for urimelig risiko for svært alvorlig bivirkninger, som er dødelig eller kan gi betydelige skader».

FHI mener også at det er liten tvil om sammenhengen mellom vaksinasjon med AstraZeneca-vaksinen og de alvorlige bivirkningene.

Til tross for at FHI anbefalte at vaksinen skulle tas ut av vaksineprogrammet, mente regjeringen at de trengte mer grunnlag før de konkluderer.

Konsekvensen av å ta vaksinen ut av vaksinasjonsprogrammet er store, forklarte helseministeren.

– Sier vi endelig nei til vaksinene fra AstraZeneca, kan det ha betydning for våre muligheter til å vurdere bruk av vaksinene fra Janssen, som bygger på samme teknologi, sa Bent Høie (H).

De satte derfor ned et ekspertutvalg med medlemmer fra inn- og utland, som skal gjøre vurderingen innen 10. mai.

VILLE VENTE: Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) viste til at det internasjonalt foregår et stort arbeid for å øke kunnskapen om risikoen for alvorlige bivirkninger. Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2
VILLE VENTE: Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) viste til at det internasjonalt foregår et stort arbeid for å øke kunnskapen om risikoen for alvorlige bivirkninger. Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2

Refleksjoner

Både den kvinnelige og den mannlige legen er i dag i god form.

– Begge er under behandling og har måttet trappe litt ned på arbeid i en periode, men er i god form, forteller Ann Nystedt.

Artikkelforfatterne ønsker å understreke at de mener at det er viktig å følge eksisterende vaksinasjonsprogram og anbefalinger fra FHI.

– Alvorlige bivirkninger er fortsatt sjeldne, men vi ska ta med oss at det skjer og vi som helsepersonell må være årvåkne og tenke en gang ekstra når mistenkte bivirkninger dukker opp, sier Nystedt.

I en situasjon der det pågår omfattende vaksinering med nye vaksiner, mener legene at det også er avgjørende at både pasienter er årvåkne.

– Vi håper også at alle som opplever bivirkninger melder ifra slik at vi kan få mer kunnskap om dette, sier hun.

Relatert