Høie beklager: – Absolutt grunn til å be om unnskyldning

Helseministeren følger etter den australske helseministeren, og ber om unnskyldning til alle kvinner som opplever at de ikke blir trodd i helsevesenet.

Hver tiende kvinne i Norge går rundt med sykdommen endometriose — en sykdom som kun rammer kvinner i fruktbar alder, og som tradisjonelt sett har vært tabubelagt.

I noen tilfeller kan sykdommen gi så ekstreme smerter at kvinnene faller utenfor studier og arbeidslivet.

Mange av disse opplever ikke å bli trodd i helsevesenet, og det tar i gjennomsnitt hele sju år før pasientene får stilt diagnosen.

I tillegg til at sykdommen er en stor belastning for pasientene, er pasientgruppen ikke billig for samfunnet.

Årlig koster endometriose-pasientene samfunnet 13 milliarder kroner.

I Australia har helseministeren nylig gått ut med en unnskyldning til alle kvinner som opplever at de har gått med store smerter i mange år, og som ikke har blitt møtt på en ordentlig måte i helsevesenet.

Der har de oppjustert antall som lever med diagnosen fra hver tiende til én av ni.

Ber om unnskyldning

Nå følger også vår egen helseminister, Bent Høie (H), etter med følgende beskjed:

– Jeg mener absolutt det er grunn til å be om unnskyldning for det, sier Høie.

Han har selv møtt noen av pasientene som forteller om de voldsomt store smerter og hvordan de ikke blir trodd av helsevesenet.

– Det er åpenbart for meg at dette er en pasientgruppe som i dag ikke blir møtt på en god nok måte i den norske helsetjenesten, og det er vi nødt til å gjøre noe med, sier helseministeren.

Se hele debatten mellom helseministeren og Arbeiderpartiets talsperson Ingvild Kjerkhol øverst.

– Var det nytt for deg at én av ti kvinner har endometriose, som for enkelte er så smertefull at de ikke klarer å studere og jobbe?

– Første gang jeg hørte om dette, var når jeg møtte noen kvinner utenfor St. Olavs (universitetssykehuset i Trondheim), da vi startet arbeidet med en kvinnehelsestrategi. De fortalte om disse utfordringene.

Skal igangsette et arbeid

Høie forteller at de jobber med å undersøke hvilken måte de kan følge opp problematikken.

Dette er endometriose

  • Endometriose betyr at livmorslimhinnevev vokser andre steder i magen enn i livmoren.
  • Det er en tilstand der vev lignende livmorslimhinnen begynner å vokse utenfor livmoren, for eksempel på innsiden av egglederen, på eggstokkene, i bukhinnen, i tarmene, urinblæren eller i lungene.
  • Ti prosent av den kvinnelige befolkningen i fruktbar alder, rammes av sykdommen.
  • Den eneste måten legen med sikkerhet kan sette diagnosen, er ifølge Helsenorge ved hjelp av laparoskopi, også kalt kikkhullskirurgi.
  • Smertestillende midler er førstevalg, før behandlingsforsøk med hormoner som p-piller, som gis av fastlegen.
    Kilde: NHI

– Vi kommer til å be helsedirektoratet igangsette et arbeid sammen med pasientforeningen og fagfolk, for å se på hvilken måte vi kan løse disse utfordringene, sier han.

Som forslag til løsninger på problematikken, nevner helseministeren blant annet pakkeforløp, som er en modell de tidligere har brukt for å løse lignende problematikker.

Han sier imidlertid at helsemyndighetene også er helt åpne for andre løsninger.

– Det kan vi ikke leve med

Helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Ingvild Kjerkhol, sier de er svært opptatt av at det tar alt for lang tid å få en diagnose.

FOR LANG TID: Arbeiderpartiets talsperson, Ingvild Kjerkhol, mener det tar alt for lang tid før pasientene får stilt diagnosen.
FOR LANG TID: Arbeiderpartiets talsperson, Ingvild Kjerkhol, mener det tar alt for lang tid før pasientene får stilt diagnosen. Foto: Tom Rune Orset / TV 2

– Det kan vi ikke leve med. Sju år er fryktelig lang tid. Jo yngre du er, jo større andel er det av livet ditt. her må vi bedre flere deler av helsetjenesten, sier hun.

Kjerkhol påpeker at sykdommen er et helseproblem — og ikke en del av å være kvinne, fordi man har litt vondt en gang i måneden.

Arbeiderpartiet er ifølge henne opptatt av å få ned diagnosetiden — og få et bedre og mer tilgjengelig behandlingstilbud for alle som kan ha nytte av behandlingen som finnes.

Sterke pasienthistorier

– Vi mener det virkelig er på tide å løfte denne pasientgruppen, sier Kjerkhol.

Det har skjedd den siste tiden, der flere fremtredende personer som Ap-nestleder Hadja Tajik og influenserne Kristiane Aateigen og Martine Halvorsen har stått frem med sterke historier.

Kjerkhol understreker at det ikke bare er kvinner som opplever tapet i form av smerte og stort ubehag, men at det også er samfunnet for øvrig.

– Alle dager med sykmelding, uføretrygd og alt det som fører med en så utbredt sykdom som denne, er vi forpliktet til å gjøre noe med, sier hun.

– Er kvinnehelse noe man ikke har vært nok opptatt av fra helsevesenets side?

– Ja, vi mener jo det, sier Bent Høie, og fortsetter:

– Det er også årsaken til at vi la frem en kvinnehelsestrategi på vegne av regjeringspartiene. Men også nedsatte et offentlig utvalg 8. mars i år, som nettopp skal jobbe med dette.

– Kvinner blir ikke tatt på alvor

Det er ti år siden det sist var et offentlig utvalg som jobbet med kvinnehelse. Mye har skjedd siden da.

– Beskrivelsen som handler om ikke å bli tatt på alvor, det at man ikke får diagnoser, har vi sett på en rekke andre sykdommer der kvinner er overrepresentert.

Han nevner blant annet utmattelsessykdommer, samt muskel- og skjelettsykdommer, der de samme historiene går igjen.

– Man blir ikke trodd. Man sendes fra sted til sted. Plagene defineres som diffuse. De tenker «det er meg det er noe galt med», fortsetter Høie.

I likhet med Kjerkhol, sier han at bare det å få en diagnose er avgjørende i en slik situasjon.

– Hva skal til å få ned diagnostiseringstiden? Og hva gjør man hvis man hos fastlegen for eksempel blir avfeid med at det er menstruasjonssmerter?

– På kort sikt må man ha gode faglige retningslinjer, som fastlegene som kan støtte seg på, og sjekklister for å få til god og presis diagnose, sier helsepolitisk talsperson Ingvild Kjerkhol (Ap).

Hun peker også på at det mangler en del fagfolk innenfor kvinnekroppens anatomi.

– Vi mangler jordmødre og gynekologer. Vi er nødt til å gjøre ting for å bedre den situasjonen. Men det tar lang tid.

– I mellomtiden, sier hun, må vi ha pakkeforløp og vi må bygge sentre for å samle kompetansen. Disse pasientene har ventet fryktelig lenge.

Relatert