TAKKNEMLIG: Malin Helen Dyb Giil var takknemlig for hvert øyeblikk hun fikk med datteren etter fødselen. Foto: Privat
TAKKNEMLIG: Malin Helen Dyb Giil var takknemlig for hvert øyeblikk hun fikk med datteren etter fødselen. Foto: Privat

ABORT-STRIDEN:

Malin (35) fødte Eirill i uke 23: – Vi ble forberedt på det verste

SV ønsker selvbestemt abort til uke 22 i svangerskapet. For Malin Helen Dyb Giil (35) er det vanskelig å støtte forslaget etter at datteren hennes ble født for tidlig.

Da Malin Helen Dyb Giil (35) var gravid i uke 22, merket hun at barnet sparket unormalt mye i magen. Hun bestilte derfor en time hos gynekologen sin i Ålesund.

– Vi tullet ofte med at hun prøvde sparke seg ut, men det hadde hun faktisk gjort. Da vi kom til gynekologen, så de en fot som stakk ut, forteller hun.

Giil ble hasteinnlagt på sykehus, og fikk beskjed om å forberede seg på en sen abort. Å sette i gang redning av barnet var ikke et alternativ så tidlig i svangerskapet.

– Vi ble forberedt på det verste, og ble spurt om vi ønsket en minnestund eller en begravelse, forteller hun.

På sykehuset besluttet legene likevel å gi lungemodning til datteren, i håp om at fosteret skulle overleve til uke 23.

Mot alle odds kom Eirill til verden én uke senere, i august 2012.

Hun veide 550 gram og var bare 19 centimeter lang. Datteren var født nesten 17 uker for tidlig, og det var svært usikkert om hun kom til å overleve.

Til barnets beste

Giil var klar på at hun ønsket at datteren måtte få leve et verdig liv, ikke et preget av smerter.

Dersom datteren ikke hadde disse forutsetningene, ville hun at sykehuset skulle avslutte behandlingen.

Hun forteller at det var viktig for henne å ta dette standpunktet før fødselen, før «den irrasjonelle mammaen» i henne tok over.

– Jeg visste at jeg ikke kom til å klare å styre følelsene mine som mamma så fort jeg så henne. Derfor bestemte jeg meg tidlig for å tenke på hva som var best for henne. Jeg ville jo ikke at hun bare skulle overleve, jeg ville at hun skulle leve, sier hun.

Foreldrene spurte legene flere ganger om de burde avslutte behandlingen, men de mente det var grunn til å fortsette.

Etter én uke på sykehus, ble Eirill født.

NYFØDT: Eirill veide 550 gram og var bare 19 centimeter lang da hun ble født. Foto: Privat
NYFØDT: Eirill veide 550 gram og var bare 19 centimeter lang da hun ble født. Foto: Privat

Ble overrasket

Før Eirill kom til verden, undret Giil seg over hvordan et barn født så tidlig kom til å se ut.

– Jeg så for meg at hun kom til å være utrolig tynn og senete. Blodårene kom til å være marmorert. Jeg tenkte at hun sikkert kom til å se ut som en frosk eller en fugleunge, sier hun.

Giil fikk gå en runde på sykehuset med sykepleierne slik at hun kunne forberede seg på hvor lite barnet kom til å være.

Likevel ble hun ganske overrasket da hun fikk holde datteren for første gang.

– Hun var ikke sett sånn jeg hadde sett for meg. Hun så ut som en helt perfekt liten baby, bare mye mindre. Hun var så fin i huden og hadde minibollekinn. Det var nesten litt komisk, for hun så helt ferdig ut, bare ikke fullvokst, forteller hun.

UTVIDELSE: SV-leder Audun Lysbakken går til valg på en kraftig utvidelse av kvinners rett til fri abort. Foto: Terje Pedersen / NTB
UTVIDELSE: SV-leder Audun Lysbakken går til valg på en kraftig utvidelse av kvinners rett til fri abort. Foto: Terje Pedersen / NTB

Abort til uke 22

SVs landsmøte vedtok i helgen å gå inn for å avskaffe abortnemndene og sikre kvinner rett til selvbestemt abort til utgangen av uke 22.

– Det er en stor seier for kvinners rettigheter, sa SV-leder Audun Lysbakken til TV 2 etter avstemningen.

Med dagens lovgivining er grensen for selvbestemt abort satt til uke 12, og kvinner som ønsker abort etter det må møte i nemd.

Kritikere av dagens ordning peker på at kvinner som tar abort etter uke 12 som regel gjør det på grunn av sykdom eller fare for eget eller fosterets liv. Da oppleves det som en tilleggsbelastning å måtte forsvare et allerede vanskelig valg for en nemd.

– Kvinner som må ta et vanskelig valg om abort, skal skånes for belastningen det er å måtte møte i nemnd eller begrunne sitt valg, sa Lysbakken.

Seksjonsoverlege Hallvard Reigstad ved Haukeland universitetssykehus mener imidlertid det er problematisk med abort etter 18 uker.

– Foreldre og helsepersonell står i en svært vanskelig situasjon i uke 22. Da kan også en abort foregå vegg i vegg med en fødsel hvor barnet forsøkes reddes. Jeg skulle ønske politikere lyttet mer til fagfolk før de tok beslutninger, sier Reigstad.

Kjempet for livet

Det første halve året etter fødselen var tilstanden til Eirill svært alvorlig, og hun lå i kuvøse. Foreldrene våket over datteren dag og natt.

Den 3. september besluttet foreldrene å ta en kort permisjon fra sykehuset for å dra på kino på bryllupsdagen sin.

– Alt var i skjønneste orden den dagen, så vi turte å dra. Da vi kom tilbake igjen senere på kvelden, hadde lungene hennes stivnet og vi visste ikke om hun kom til å overleve kvelden. Sånn var hverdagen. Det var fra rivende lykke til dype daler, sier hun.

Ettersom livet til Eirill var så skjørt, passet foreldrene på å nyte hvert sekund de fikk med datteren.

– Hun var helt nydelig. Uavhengig av hvor lang tid vi ville få med henne elsket vi henne helhjertet.

Samtidig fortsatte den lille jenta å klamre seg til livet.

Føler seg privilegert

I januar fikk foreldrene beskjed om at datteren kunne bli med hjem sammen med lass med sykehusutstyr. Far og mor turet i tiden som kom om hvem som tok nattskiftet.

Etter to år trengte ikke lenger Eirill oksygen.

I dag fyller hun snart ni år. Hun går i tredje klasse på barneskolen og gleder seg til fjerde. I forrige uke sydde hun sin første egendesignede topp.

– Vi er fryktelig privilegert. Ofte blir premature babyer rammet av alvorlige sykdommer, men hun er unntaket. Hun er et bevis på at man kan få solskinnshistorien, forteller hun.

Eirill er den tredje i rekken av fire barn.

GLADJENTE: Eirill fyller snart ni år og beskrives som både veslevoksen og rampete. Foto: Privat
GLADJENTE: Eirill fyller snart ni år og beskrives som både veslevoksen og rampete. Foto: Privat

Rokker ved balansen

Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen (H) reagerer på SVs forslag om å utvide selvbestemt abort til uke 22.

– Det rokker ved den viktige balansen vi har i dagens abortlov som sikrer kvinner selvbestemmelse over egen kropp, men som også ivaretar det ufødte barns rettigheter. Det hopper jo SV helt bukk over med sitt forslag, sier Trøen.

Hun støtter heller ikke at SV tar til orde for å avskaffe nemdene.

– Disse består av leger, jordmødre og sosionomer som skal gi råd og veiledning til kvinnene i et vanskelig valg. Da må vi heller se nok engang på hvordan nemdene fungerer, sier Trøen.

Stortingspresidenten forteller at hun har stor respekt for at en abort er en vanskelig avgjørelse for kvinnene, men mener at begge hensyn er godt ivaretatt med dagens lovgivning.

– Jeg mener at vi skal kombinere å ta kvinnens situasjon på alvor og gi gode råd og oppfølging, men også samtidig verne om det ufødte barnets rettigheter. Loven vi har i dag, som har fungert godt i mange år, ivaretar dette, sier Trøen.

Til hvilken pris

Giil har flere tanker i hodet når hun vurderer spørsmålet om hvor lenge kvinner skal ha rett til selvbestemt abort.

Hun har forståelse for at enkelte kan behøve å ta abort etter uke 12, men hun støtter ikke forslaget til SV.

– Jeg vet så godt hva et barn i dette stadiet er. Derfor mener jeg at det ikke skal dveles for lenge ved om man ønsker en abort og at valget bør tas så raskt som mulig. Det er vanskelig å se at en abort etter man er over halvveis i svangerskapet, ivaretar rettighetene til barnet, sier hun.

Samtidig presiserer firebarnsmoren at det selvsagt finnes det unntak.

– Det er et vanskelig tema, for det er så mange variabler som spiller inn. Man vet aldri hva en person har blitt utsatt for, eller hva livet kan bringe. Jeg vil aldri dømme en person som tar abort senere heller, for dette er kvinner i en enormt sårbar situasjon, sier hun.

En solskinnshistorie

Giil er klar på at kvinner som går gjennom en abort har behov for veiledning og støtte, og mener derfor at nemdene fyller en viktig funksjon. At de kan organiseres på en måte som oppleves mindre mindre belastende for kvinnene, er hun imidlertid enig i.

Moren mener det viktigste i abortdebatten uansett må være at kvinner føler seg trygge i valget de tar og at de får hjelp uavhengig av uke.

– Vi er ikke skrudd sammen likt og vi står i ulike situasjoner, så det må være det viktigste. Vi må aldri gjøre det vanskeligere for dem som trenger hjelp til å ta den vanskelige avgjørelsen om å avslutte et svangerskap, sier hun.

Giil føler seg takknemlig for at hennes ble en solskinnshistorie og forteller at familien prøver å ta vare på det hver dag.

– Vi er så takknemlige og hver bursdag feires med hallelujastemning.

Relatert