SVINDELJEGER: Ingrid Grav i Danske Bank jobber med å bekjempe svindel.
SVINDELJEGER: Ingrid Grav i Danske Bank jobber med å bekjempe svindel. Foto: Julianne Spooren / Danske Bank

Svindeljeger: – Disse metodene bør alle ha lært å avsløre

Nordmenn utsettes stadig for svindelforsøk, og noen blir også lurt. Ifølge svindeljeger Ingrid Grav er det imidlertid noen svindelmetoder som nesten alle har lært seg å gjennomskue.

Svindelforsøk kommer i mange former, og det er ikke alltid like lett å oppdage at noen forsøker å lure deg. Ifølge politiet blir stadig flere utsatt for svindel via SMS, telefon, e-post, applikasjoner og nettsider.

Under koronapandemien har kriminelle også gjort det de kan for å utnytte uvante situasjoner.

Les mer: Titusener av nordmenn har latt seg lure – slik unngår du å gå i fella

Samtidig som det fortsatt er altfor mange som taper penger fordi de blir lurt av svindel, forteller svindeljeger Ingrid Grav i Danske Bank at det også er tegn til at nordmenn har blitt mindre lettlurte.

– Selv om antall svindelforsøk er økende i Norge, er det svindelformer vi nordmenn har blitt flinke til å oppdage, sier Grav.

«Du vil motta stor arv»

En av svindelmetodene Grav mener vi har lært oss å gjennomskue er det såkalte «nigeriabrevet».

– Det oppstod en gang på 1970-tallet og lurte mange nordmenn i flere tiår. Brevene ble i starten sendt via post eller fax, og tok virkelig av da e-mailen gjorde sitt inntog, sier Grav.

I brevene kunne det være forskjellig innhold, men ofrene ble som regel fortalt at de kunne motta store penger fra svindleren, som gjerne hadde tilholdssted i Nigeria.

– For å motta pengene måtte offeret betale en rekke gebyrer, og det var her nordmenn ble svindlet. Dette brevet er det få som blir lurt av i dag, sier Grav.

Hun tror de aller fleste har fått med seg at slike forespørsler er svindel.

– Det er ingen som gir bort penger gratis, og akkurat denne formen for svindel har det vært mye snakk om i media.

– En av de mest gjenkjennbare

En annen framgangsmåte som har vært mye brukt av kriminelle er den såkalte Microsoft-svindelen, hvor du blir ringt opp av noen som utgir seg for å jobbe i Microsoft.

– De forteller deg for eksempel at det er problemer med virus på datamaskinen din, og tilbyr deg å ta over kontrollen på maskinen slik at de kan fikse problemet, sier Grav.

Når svindlerne med din hjelp har fått kontroll over PCen din, ber de deg om å betale et lite gebyr for tjenesten.

– Dermed må kunden logge seg inn i nettbanken. Siden svindleren samtidig har kontroll over datamaskinen, snapper han opp innloggingsinformasjonen din og tømmer kontoene dine, sier Grav.

Seniorrådgiver Vidar Sandland i Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) tror også at de aller fleste i dag skjønner at det er ugler i mosen dersom de blir utsatt for Microsoft-svindelen.

Seniorrådgiver Vidar Sandland i NorSIS.
Seniorrådgiver Vidar Sandland i NorSIS. Foto: Jan Tore Verstad / NorSIS

– Det er nok en av de mest gjenkjennbare svindelformene. Det har blitt advart mye mot dette i aviser, radio og TV, så dette er noe man bør ha fått med seg. Ettersom de færreste lar seg lure, ser vi heller ikke like mange forsøk på denne typen svindel lenger, sier Sandland.

Passer bedre på informasjon

En vanlig form for svindel er kriminelle som forsøker å lure deg til å oppgi innloggingsinformasjon til nettbanken din. Dette kan foregå på forskjellige måter, for eksempel ved at du klikker på en lenke du mottar på e-post eller sms hvor du får beskjed om at du må logge deg inn.

Grav har som jobb å overvåke betalinger og avdekke mistenkelige transaksjoner, og hun forteller de stadig sjeldnere ser betalinger i nettbanken hvor kunden ikke selv har vært delaktig.

– Det er sjelden vi slipper svindleren inn i nettbanken, som betyr at vi har blitt bedre til å passe på innloggingsinformasjonen vår. Det er positivt, sier Grav, og fortsetter:

– Det er nå bare unntaksvis at vi nordmenn gir fra oss slik informasjon, og sammenliknet med for eksempel Danmark har dette blitt et lite problem i Norge.

– Fortsatt noen som vil la seg lure

En type svindelforsøk som har vært utbredt i flere år er at du mottar e-post eller SMS hvor det står at du har vunnet noe, for eksempel en iPhone. Grav opplever at kunder har blitt mer kritiske når de mottar e-poster hvor det står at de har vunnet konkurranser som de ikke kan huske å ha deltatt i.

– Inntil for et par år siden var det mange som trodde de faktisk hadde vunnet iPhonen. Premisset for å motta telefonen var å gi fra seg betalingsinformasjon til frakt av telefonen, eller tegne seg for nytt abonnement. Og det var i disse transaksjonene at nordmenn ble lurt, sier Grav.

Sandland tror mange har utviklet en ryggmargsrefleks hvor de tenker seg om hvis de blir bedt om å oppgi kredittkortopplysninger.

– De aller fleste vil tenke at noe skurrer når de blir bedt om å skrive inn kredittkortopplysninger andre steder enn hos seriøse nettbutikker. Det sitter lenger inne enn før, sier Sandland, og påpeker at dette gjelder flertallet.

– Det er fortsatt noen få som vil la seg lure, og det er derfor de kriminelle fortsetter å prøve.

  • Vær kritisk til e-poster du mottar. Ikke klikk på lenker, og søk heller selv opp hjemmesiden til den du mottar henvendelsen fra.
  • Ikke la andres betalinger gå via din konto. Da utsetter du deg for å bli svindlet eller å bli innblandet i straffbare forhold.
  • Høres et tilbud for godt ut til å være sant, er det som oftest det.

Ikke send penger hvis:

  • Pengene skal til personer du ikke kjenner godt eller kan bekrefte identiteten til, for eksempel bekjentskaper på nettet.
  • Du har mottatt et «lukrativt» investeringstilbud fra utlandet per telefon, e-post eller via bekjentskaper på nettet.
  • Du må sende penger for å motta arv, gevinst, etc.

Kilde: Danske Bank

Metoder alle bør kunne avsløre

Grav mener i utgangspunktet at svindelmetodene hun trekker frem er noe alle bør ha fått med seg, og dermed skal klare å ikke bli lurt av.

– Det er mange avanserte svindelmetoder som kan være vanskelige å oppdage, men disse metodene bør alle ha lært seg å avsløre. De siste årene har vi lært at vi må undersøke mer og være mer kritiske, sier Grav.

Sandland peker på at svindlerne gjerne spiller på frykt, fristelser eller tillit, noe du bør være oppmerksom på dersom du begynner å ane mistanke.

– Jeg tror de aller fleste stopper opp når de blir bedt om å oppgi kreditt- eller personopplysninger, og det er bra, sier Sandland.

Relatert