Mener enkelte foreldre utnytter situasjonen

– Jeg ser at en del foreldre nesten har fått for mye mulighet til å bestemme, forteller psykolog og familieterapeut Hedvig Montgomery.

I over ett år har pandemien preget hverdagen til store og små. Strenge smitteverntiltak og restriksjoner har ført til at barn og unge har måttet tilpasse seg en ny hverdag med rødt nivå, kohorter og hjemmeundervisning.

Psykolog og familieterapeut, Hedvig Montgomery, forteller at vi mennesker er utrolig tilpasningsdyktige – og at dette gjelder særlig de minste barna. Så lenge de ulike tiltakene blir gjort på en naturlig måte, sitter ikke de og lengter etter noen ting annet, ifølge Montgomery.

– Det som er det viktige her, er at de voksne gjør dette på en mild og hyggelig måte – det trenger ikke å se ut som at det har skjedd et drap med avsperringsbånd når man gjennomfører en inndeling i barnehagen, sier hun til God morgen Norge, og fortsetter:

– Det samme gjelder vasking av hendene og at det leveres og hentes på faste tider. Jo mer det gjøres på en måte som kjennes trygt ut, jo mindre farlig er det for de små barna. De voksne har ansvaret for å få dette til å virke som at vi gjør det for sikkerhetsskyld, noe som er korrekt, og ikke fordi det er en trussel hengende over oss.

Se hele intervjuet øverst i saken!

Trenger hverdagen

Også det sosiale livet til barn og unge har lidd det siste året. Psykologen forteller at disse er avhengig av hverdagen og det den innebærer. De trenger en fast rytme, at ting skjer og at de får det de trenger av læring, utvikling og sosialisering.

SNAKK MED UNGDOMMEN: Psykolog Hedvig Montgomery anbefaler foreldrene å møte ungdommen der de er.
SNAKK MED UNGDOMMEN: Psykolog Hedvig Montgomery anbefaler foreldrene å møte ungdommen der de er. Foto: God morgen Norge

– Sosial kontakt er en veldig viktig del av det å være barn og ungdom. Og det har nok vært litt lett for en del foreldre som sier; «For sikkerhetsskyld, det er nok best å vente med det besøket» og «det er nok best at du ikke drar på det». Men nå som det har gått ett år, begynner det å bli skummelt for barn og unges utvikling, sier hun.

Montgomery påpeker at dette spesielt gjelder for gruppen 10-25 år, og forklarer at dette er en aldergruppe hvor det handler mye om å finne seg selv utenfor hjemmet – og finne andre å speile seg i.

Psykologen blir bekymret når foreldre avslår ungdommens forespørsel om å møte venner, uten å prøve og lete etter andre måter å treffes på.

– De kan da foreslå å møtes ute istedenfor inne, eller se at en kjæreste er en del av kohorten vår, selv om vedkommende bor i en annen familie og selv om jeg som forelder kanskje hadde ønsket meg en enda bedre kjæreste for sønnen min. Det er noen sånn ting, hvor jeg ser at en del foreldre nesten har fått for mye mulighet til å bestemme.

God kommunikasjon

Mens enkelte barn tilsynelatende virker lite påvirket av den nye normalen, er det andre som sliter mer enn noen gang. Montgomery forteller at det som oftest er de skolebarna som hadde det vanskelig fra før, som har det mye tøffest nå.

– Mange barn og unge har visnet litt foran pc-en.

Da er det viktig med kommunikasjon. Montgomery har selv tenåringer i hus, og har tips til hvordan man kan få ungdommen til å heve blikket. Hun forteller at skogtur og bålpanne ikke nødvendigvis er det hennes 14-åring drømmer om, og at man da kan finne alternative løsninger.

– Det handler mye om å gå steder han vil gå, og jeg vet at dette høres litte grann lavt ut, men vi har rett og slett gått til Oslo sentralstasjon og hjem igjen. Da har vi fått muligheten til å prate og han har fått snakke om det han holder på med i spill, på sosiale medier og det som skjer i hans liv.

Psykologen forteller at dersom du har barn som går på mellomtrinnet, ungdomsskolen eller videregående, handler det mye om å høre på også de tingene som ikke interesserer deg.

– Det er så lett å tenke at vi bare skal ha de dype, store samtalene om konflikter, seksualitet og identitet, men vet du hva, de trenger å snakke om alt mulig. Så hvis du virkelig gjør deg til en pålitelig lytter, og hører på det de er opptatt av, så får du veldig mye av de andre tingene, sier hun, og forklarer at foreldre må skape denne kommunikasjonen der ungdommen er.

– Det vil si å finne settinger som ikke er så kleine. Det er ofte på kvelden, når hun egentlig burde ha lagt seg, at det kommer noe interessant, eller når du går tur med hunden eller sitter og kjører i bilen sammen. Det er da du får en ordentlig samtale.

– Tror du at barn og unge kommer til å få senskader av dette siste året?

– Jeg tror vi kommer til å merke dette året i lang tid fremover, og én ting dette året har vist meg, er at hverdagen er det som lager god psykisk helse for barn og unge. Det er de gode lærerne, barnehagepersonalet, fritidslederne og pianolæreren – det er alle disse som er rundt barnet og som ser han eller hun sammen med foreldrene.

– Jeg kan av og til bli oppgitt når vi snakker om at vi må ha mer hjelpetiltak i kjølvannet av dette. Barn og unge trenger det nå og i tiden som kommer. De trenger at vi legger enda mer vekt på å lage gode hverdager for dem, påpeker Montgomery.

Relatert