Koronakommisjonens rapport er klar: Slik har Norge taklet koronapandemien

Koronakommisjonen påpeker at regjeringen visste at pandemi var en sannsynlig krise. Likevel var Norge ikke godt nok forberedt.

Koronakommisjonen har fullført en elleve måneder lang undersøkelse av hvordan Norge har håndtert pandemien.

– Koronapandemien har vært en krise uten sidestykke. Alle er berørt, og belasningen er fordelt skjevt, sier kommisjonens leder, Stener Kvinnsland, under presentasjonen.

  • Myndighetenes håndtering av pandemien har samlet sett vært god.
  • Myndighetene visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Likevel var de ikke forberedt da den omfattende og alvorlige covid-19-pandemien kom.
  • Regjeringen har i beredskapsarbeidet ikke tatt hensyn til hvordan risiko i én sektor avhenger av risikoen i andre sektorer.
  • Regjeringen visste at det var stor sannsynlighet for at det ville bli vanskelig å skaffe smittevernutstyr under en pandemi.
  • Kommisjonen vurderer at det var riktig å sette inn inngripende smitteverntiltak 12. mars 2020.
  • Beslutningene om å innføre de inngripende smitteverntiltakene 12. mars 2020 skulle vært truffet av regjeringen, ikke Helsedirektoratet.
  • I begynnelsen av koronapandemien forsikret ikke myndighetene seg om at smitteverntiltakene var i tråd med Grunnloven og menneskerettighetene.
  • Under covid-19-pandemien har norske myndigheter brukt smitteverntiltak i et omfang som ingen hadde forestilt seg eller planlagt for.
  • Kommisjonen mener myndighetene jevnlig må vurdere strategien for hvordan pandemien håndteres.
  • Det er en styrke at kommunene har et stort ansvar for smittevern i Norge.
  • Smittevernloven har vært et viktig verktøy i krisehåndteringen, men den bør revideres.
  • Myndighetene har samlet sett lykkes godt med kommunikasjonen ut til befolkningen.
  • Regjeringen manglet en plan for å håndtere importsmitte da det kom en ny smittebølge i Europa høsten 2020.
  • Alle er berørt av pandemien, men den har rammet skjevt.
  • Barn og unge bærer en stor byrde under pandemien, og konsekvensene kan vise seg å vare utover i livsløpet til dem som er unge i dag.
  • De økonomiske kostnadene ved pandemien blir høye.
  • Det er for tidlig å konkludere om de langsiktige konsekvensene av pandemien

Se opptak av pressekonferansen øverst i saken!

Hovedkonklusjonen til kommisjonen er at myndighetene har håndtert pandemien godt. Etter et år med pandemi er Norge blant landene i Europa som har lavest dødelighet og som er minst rammet økonomisk, slår kommisjonen fast.

– Kommisjonens vurdering er at myndighetene samlet sett har håndtert pandemien godt, men granskingen har også avdekket kritikkverdige forhold, særlig ved beredskapen, sier lederen for Koronakommisjonen, Stener Kvinnsland.

De peker blant annet på at beredskapslagrene var tomme, og det var ikke gjennomført noen beredskapsøvelser. Siden 80-tallet har en global pandemi vært vurdert som den mest sannsynlige store krisen som ville ramme oss.

Ikke forberedt

«Myndighetene visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Likevel var de ikke forberedt da den omfattende og alvorlige covid-19-pandemien kom» står det i rapporten.

Se hele rapporten her

De påpeker at regjeringen var klar over at det ville være vanskelig å skaffe smittevernutstyr under en pandemi, og at vi var avhengig av å skaffe smittevernutstyr på vanlig måte i det globale markedet.

«Helsedirektoratet påpekte dette både da de evaluerte sarsepidemien i 2003 og ebolautbruddet i 2015. Ingen av disse utviklet seg til å bli pandemier. Regjeringen hadde likevel ikke sørget for å bygge beredskapslager». I tillegg ble en beredskapsøvelse som var planlagt i 2009 avlyst, står det i rapporten.

Kommisjonen kommer også med kritikk knyttet til fordelingen av utstyret. De mener else- og omsorgsdepartementet tok for lite hensyn til kommunene i fordelingsprosessen.

Manglet plan for importsmitte

Om importsmitte skriver kommisjonen at regjeringen manglet en plan for å håndtere importsmitte da det kom en ny smittebølge i Europa høsten 2020.

Sommeren og høsten i fjor ble det gjort unntak fra innreise- og karanteneregler for utenlandske arbeidere. Ordningen med at arbeidsreisende kunne teste seg som alternativ til karantene, var basert på at arbeidsgiverne skulle organisere, gjennomføre og finansiere testingen.

I tillegg hadde arbeidsgiverne ansvar for smitteverntiltak og for at boforholdene tilfredsstilte krav til karantene. Det var overbelastede kommuner som hadde ansvar for å føre tilsyn med at kravene ble fulgt.

– Regjeringen lagde regler for arbeidsreisende uten gode systemer for å kontrollere at de ble fulgt, sier leder for koronakommisjonen, Stener Kvinnsland.

Da regjeringen innførte strengere grensekontroll mot slutten av 2020, hadde de ikke verktøy for å gjennomføre den. Registreringer av reiser over grensen foregikk i starten med penn og papir.

I den 450 sider lange rapporten går kommisjonen også gjennom nedstengningen 12. mars og rollefordelingen mellom Helsedirektoratet og FHI.

Ubesvarte spørsmål

Kommisjonens arbeid er ikke over med dette. Statsminister Erna Solberg har bedt dem om å fortsette evalueringsarbeidet for å være bedre rustet til framtidige kriser.

– Vi må lære av krisen vi nå står midt oppe i, slik at vi er bedre forberedt neste gang noe skjer, sa statsminister Erna Solberg da hun fikk overlevert koronakommisjonens rapport onsdag

Vaksinering, vaksinestrategi, spørsmål knyttet til grensekontroll og koronatiltakenes konsekvenser for utsatte grupper er tema som trolig må granskes nærmere.

Kommisjonen har heller ikke rukket å gå dypere inn i de nye virusvariantene som har påvirket pandemiens forløp.

EU-avtale

Også opposisjonspolitikere har tatt til orde for at undersøkelsene bør fortsette i månedene som kommer. Et hovedspørsmål fra opposisjonens side har vært regjeringens beslutning om å kjøpe vaksiner gjennom EU. Dette spørsmålet har koronakommisjonen ikke behandlet grundig i rapporten som legges fram onsdag.

Et annet hovedspørsmål fra opposisjonen har vært om Norge burde gjort mer for å forhindre importsmitte.

Relatert