SAMMENHENG: Vaksineforsker Gunnveig Grødeland forteller at funnene fra USA styrker sannsynligheten for at det er en årsakssammenheng mellom vaksinene og de alvorlige tilfellene av blodpropp.
SAMMENHENG: Vaksineforsker Gunnveig Grødeland forteller at funnene fra USA styrker sannsynligheten for at det er en årsakssammenheng mellom vaksinene og de alvorlige tilfellene av blodpropp. Foto: Rune Blekken / TV 2

Vaksineforsker: – Det begynner å bli klarere at denne typen vaksiner kan gi alvorlige bivirkninger

I USA har det blitt oppdaget tilfeller av alvorlig blodpropp hos personer som har blitt vaksinert med Janssen. Sannsynlig at bruken av vaksinene fortsatt pauses, mener forsker.

Tirsdag kom nyheten om at det er oppdaget seks tilfeller av det alvorlig sykdomsbildet med en kombinasjon av blodpropp og lavt antall blodplater hos personer som har fått Janssen-vaksinen i USA.

Sykdomstilfellene minner om dem som satte AstraZeneca-vaksinen på vent i Norge.

AstraZeneca- og Janssen-vaksinen er begge virusvektor-vaksiner, som virker på samme måte.

– Funnene i USA tyder på at forklaringen på disse alvorlig bivirkningene er knyttet til selve vaksineformatet, som er felles for AstraZeneca, Janssen og Sputnik, sier vaksineforsker Gunnveig Grødeland ved Universitet i Oslo til TV 2.

– Kan vente

Ettersom vaksineforskeren mener funnene i USA styrker årsakssammenhengen mellom vaksinene og de sjeldne sykdomstilfellene, mener hun at FHI står overfor en særlig vanskelig vurdering.

På torsdag skal de etter planen bestemme hvor vidt vi skal bruke disse vaksinene fremover i Norge.

– Det er en veldig vanskelig vurdering. Det er situasjoner der risikoen ved vaksinen overveier risikoen ved å ha økt andel sykdomstilfeller i samfunnet. Derfor tenker jeg at den beslutning må tas lokalt og nasjonalt, sier Grødeland.

Videre peker hun på at R-tallet i Norge nå er under én, og at vi har et helsevesen som fungerer, selv om det er temmelig belastet.

– Betyr det at Norge er i en situasjon hvor vi kan takke nei til disse vaksinene?

– Med dagens situasjon, mener jeg at vi kan vente litt med disse vaksinene. Samtidig kan ting skje, så jeg mener det er viktig at man for fremtiden bør kunne ha forskjellige muligheter dersom situasjonen skulle bli mer alvorlig, sier Grødeland.

Dersom Janssen-vaksinen ikke blir tatt i bruk i Norge, vil det forsinke hvor raskt befolkningen er ferdig vaksinert.

– Forlenges pausen

Folkehelseinstituttet ønsker ikke å kommentere funnene i USA tirsdag.

– Vi har tidligere varslet at vi kommer med vår vurdering av AstraZeneca-vaksinen og Janssen-vaksinen på torsdag. Utover det har vi ingen kommentar nå, sier kommunikasjonsrådgiver Erik Bull-Valen i FHI til TV 2 tirsdag.

– Har du noen følelse av hva FHI vil beslutte?

– Det begynner å bli klarere at det er denne typen vaksiner basert på adenoviral vektorer som kan gi de alvorlig bivirkningene. I Norge har vi hatt relativt høy forekomst av sykdomstilfeller. Det øker sannsynligheten for at vi forlenger pausen, sier Grødeland.

Hun mener det er særlig to avveininger som må gjøres i Norge.

– Vi må vurdere hvor stor risiko vi aksepterer for en del av befolkningen som ikke er særlig utsatt for alvorlig covid-19-sykdom. I tillegg må risikoen ved å vaksinere være akseptable i forhold til å la være å handle. Det er en nødvendig vurdering, som egentlig bør involvere en bredde av fagfolk fra ulike disipliner, sier forskeren.

VAKSINE: Steinar Madsen mener det blir spennende å se hvordan vaksineforsyningene blir fremover.
VAKSINE: Steinar Madsen mener det blir spennende å se hvordan vaksineforsyningene blir fremover. Foto: Truls Aagedal / TV 2

– Spennende

Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, mener det er klokt at man har valgt å sette utrullingen på pause.

– Vi har sette noen tilfeller i USA som minner veldig om tilfellene med AstraZeneca i Europa, og derfor har FDA anbefalt en pause inntil man har fått sett nærmere på dette, sier Madsen.

Dersom begge vaksinene uteblir fra den norske vaksineprogrammet, vil det skape betydelig forsinkelser.

– Vil de andre produsentene kunne levere mer slik at vi tar igjen forsinkelsen?

– Det er det som blir spennende fremover. FHI jobber nå med å se på hvilke vaksineforsyninger vi kan få fremover, sier han.

Kan tilbys frivillig

Flere har tatt til orde for at de ønsker å ta både AstraZeneca- og Janssen-vaksinen den siste tiden, til tross for at den kan føre til sjeldne, men svært alvorlige bivirkninger.

Grødeland er åpent for tanken på å tilby disse vaksinene til personer som ønsker å ta dem.

– Det kunne man funnet en løsning på. Da er det imidlertid svært viktig at man lager godt informasjonsmateriale til dem som skal vurdere vaksinering, slik at de kan ta en informert beslutning, sier hun.

Ikke oppdaget etter andre vaksiner

Janssen, Sputnik og AstraZeneca er virusvektor-vaksiner, som får cellene i kroppen til å produsere spike-proteiner. Disse reagerer kroppen på og lager antistoffer og celler som ødelegger viruspartiklene.

Grødeland forklarer at vaksinene med mRNA leverer oppskriften på spike til cellene våre ved hjelp av fettkuler. I begge tilfeller vil altså cellene våre produsere koronapiggen, og immunresponsene dannes mot denne.

Lignende sykdomstilfeller har ikke blitt oppdaget etter andre vaksiner, noe som peker i retning av at det er selve leveringsstrategien med forkjølelsesvirus som kan gi de sjeldne og alvorlige bivirkningene.

– Derfor skal vi være veldig glade for at den uttalte vaksinestrategien fra start var å være brede og utvikle mange ulike formater. Vi har mRNA og det er flere andre typer under utvikling. Den bredden ser vi nå viktigheten av, sier Grødeland.

Relatert