Astrid (75) ble kvitt angsten etter forskningsprosjekt

Etter ti uker med psykolog og femten uker med et fysisk treningsopplegg forsvant angsten og bekymringene til Astrid Sundt (75) fra Bergen.

, – Jeg har fått det så mye bedre. Selv om jeg vet at det kan komme tilbake, så går jeg ikke rundt og er anspent og bekymrer meg, sier Astrid Sundt.

Vi treffer henne på Solli Distriktspsykiatriske Senter (DPS) i Bergen, der hun i 15 uker har vært med på sykehusets pågående behandlingsstudie for generalisert angstlidelse.

– Da jeg sto i jobb, var det spesielt møter jeg kviet meg for. Jeg var livredd for å bli spurt om noe, forteller 75-åringen.

– Som pensjonist fikk jeg også søvnproblemer, og hadde mye angst om natten med frykt for sykdom og død.

Rammer mange i pensjonsalder

Generalisert angstlidelse rammer 5-10 prosent av alle mennesker i løpet av livet. Det er den vanligste angstlidelsen blant eldre, og mange utvikler slik bekymringsangst for første gang i perioden rundt overgangen til pensjonisttilværelsen.

LOVENDE: Psykolog og forskningsleder Kristine Sirevåg tror de skal klare å forbedre behandlingstilbudet for eldre med generalisert angstlidelse.
LOVENDE: Psykolog og forskningsleder Kristine Sirevåg tror de skal klare å forbedre behandlingstilbudet for eldre med generalisert angstlidelse. Foto: Frode Hoff / TV 2

– Vi har sett at anbefalt behandling, som er kognitiv adferdsterapi, har lavere effekt hos denne aldersgruppen enn hos de som er yngre. Derfor skal nå 70 personer - i alderen 60-75 år - være med på studien, sier psykolog og forskningsleder, Kristine Sirevåg.

– Hva betyr egentlig generalisert angstlidelse?

– Det ligger litt i ordet. Man er generelt urolig og har ukontrollerbare bekymringer. Vanlige symptomer er rastløshet, trettbarhet, irriabilitet, muskelspenninger, søvnløshet og og konsentrasjonsvansker, sier Sirevåg.

– Bekymringen tar over. Når man bruker mange timer om dagen på å bekymre seg for hva som kan gå galt, slutter man å gjøre de tingene som oppleves meningsfylte. Livet innskrenkes fordi man unnviker det man er redd for.

Deles i to grupper

Alle som deltar får ti uker med kognitiv adferdsterapi. I tillegg vil halvparten få 15 uker med fysisk trening, mens den andre halvparten får ukentlig telefonoppfølging.

I tillegg kommer diverse tester før, underveis og etter behandling, som gjør at total deltakelse er på omkring 19 uker.

– Det er for tidlig å konkludere, men vi ser så langt at deltagerne blir bedre eller helt friske. Mange ser ut til å få økt livskvalitet, sier Sirevåg.

Trening for hode og kropp

Astrid Sundt tror kombinasjonen med trening og psykologisk behandling har vært veldig viktig.

– Jeg kunne gå fra en time med psykolog og være helt der oppe. Det var akkurat som at det gikk hull på en byll. Jeg klarte å forstå at en tanke i hodet ikke nødvendigvis er sannhet, sier Astrid Sundt.

– Treningen har også vært viktig. Nå går det aldri mer enn to dager mellom hver økt, sier 75-åringen.

Om det er trening eller telefonoppfølging som tillegg til psykologisk behandling som har størst effekt, vil man først konkludere med når studien er ferdig om to år.

– Mange trekker seg vekk fra familie og venner. De orker kanskje ikke å være med barnebarn og kjenner seg nedstemt. Studien så langt tyder på at flere får tilbake gløden og tar livet sitt tilbake, sier Sirevåg.

Ledige plasser

Hun forteller at det fortsatt er ledige plasser i studien, og at man kan få plass ved å kontakte sin fastlege.

NY HVERDAG: - Jeg er så glad for at jeg turte å komme hit for å få hjelp, sier Astrid Sundt.
NY HVERDAG: - Jeg er så glad for at jeg turte å komme hit for å få hjelp, sier Astrid Sundt. Foto: Frode Hoff / TV 2

Astrid Sundt opplever nå en ny hverdag, fri for angst.

– Jeg har til og med vært på café alene for første gang. Det er jeg stolt over, sier 75-åringen.

Hun oppfordrer alle som sliter med angst og bekymringer om å gjøre noe.

– Man må ikke mure seg inne. Begynn med å komme deg ut av døren og be om hjelp. Solen skinner bak skyene også, sier Astrid Sundt.

Relatert