VANSKELIG ÅR: Ingebjørg (23) har det siste året hatt mye glede av hunden Frida (1). Før pandemien slet hun med angst. Nå sier hun at hennes psykiske helse er dårligere.
VANSKELIG ÅR: Ingebjørg (23) har det siste året hatt mye glede av hunden Frida (1). Før pandemien slet hun med angst. Nå sier hun at hennes psykiske helse er dårligere. Foto: Privat

Halvparten av oss har fått et dårligere liv. For Ingebjørg (23) har det gått fra vondt til verre

Nesten halvparten av Norges befolkning har fått dårligere livskvalitet det siste året. Ingebjørg Blindheim (23) er en av dem, og hun er bekymret for hva som skjer når Norge åpner opp igjen.

Ingebjørg har hatt angst så lenge hun kan huske.

En følelse av å gå rundt med konstant uro og redsel, uten å nødvendigvis vite hvorfor.

Men med årene har ikke den følelsen vært like sterk. Og den sosiale angsten ble hun kvitt.

Men med isolasjon og sosial distansering det siste året, har livskvaliteten endret seg.

– Den har blitt ganske mye verre, sier Ingebjørg.

– Nå er jeg redd for å møte folk, fordi jeg overtenker alt jeg sier og gjør, sier hun.

Fått det dårligere

Ifølge en undersøkelse fra Kantar har 45 prosent av befolkningen fått dårligere livskvalitet som følge av koronapandemien.

7 prosent av dem har fått mye dårligere livskvalitet, slik som Ingebjørg.

45 prosent sier at livskvaliteten er uforandret. For 9 prosent har livet blitt bedre, viser undersøkelsen.

2056 personer har deltatt i undersøkelsen.

Det er alle tiltakene som har gjort at folk har fått endret livskvalitet det siste året.

Slik svarer folk

De som har fått mye dårligere (7 prosent), har blant annet oppgitt følgende årsaker til hvorfor:

  • «Aktiviteter og div er avlyst pga covid!.»
  • «Alt for mye tid alene og lite sosialisering, for mye tid til tanker.»
  • «Fem planlagte utenlandsreiser er blitt kansellert.»
  • «Dårlig søvn, psykiske plager.»
  • «Frihetsfrarøvelse.»
  • «Får ikke treffe venner og familier. Dårlig råd.»
  • «Livet suger.»

De som har fått det mye bedre (2 prosent), har blant annet oppgitt følgende årsaker til hvorfor:

  • «Fordi jeg har fått mer tid med familien og mindre sosialt press med alkohol.»
  • «Fått mer tid hjemme, mindre reising.»
  • «Større fysisk aktivitet og mindre jobbkonflikter.»
  • «Kronisk hodepine har forsvunnet etter pålegg om hjemmekontor.»
  • «Psykiske helseplager som angst i sosiale sammenhenger dempes (...). Gruer meg til at alt skal bli som før igjen.»

2056 respondenter i undersøkelsen.

Kilde: Kantar, Helsepolitisk barometer 2021.

Unge rammes

Kantar gjennomfører Helsepolitisk barometer hvert år. Spørsmålene om konsekvensene av covid-19 er lagt til i år.

Avdelingsleder Eva Fosby Livgard i Kantar sier at det er interessant å se at 9 prosent sier at de har fått bedre livskvalitet som følge av pandemien.

– De som mener at de har fått bedre livskvalitet som følge av pandemien begrunner dette blant annet med mindre stress, mindre drikkepress i sosiale sammenhenger, mer tid til trening og friluftsliv, og dermed bedre helse, sier hun.

Nordmenns livskvalitet

Årlig gjennomfører Kantar undersøkelsen Helsepolitisk barometer.

Nordmenn ble blant annet spurt om følgende:

  • Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med livet ditt slik det er i øyeblikket?
    Svar: 67 prosent sier de er fornøyde, en nedgang fra 73 prosent i 2020.

  • Hvordan har covid-19 påvirket livskvaliteten din?
    Svar: 45 prosent sier den har blitt dårligere (7 prosent mye dårligere, 38 prosent litt dårligere), 45 prosent uforandret, 9 prosent bedre (7 prosent litt bedre, 2 prosent mye bedre).

    De som har fått det dårligere: Kvinner, personer med høy utdanning, personer med lav inntekt og personer som ikke er yrkesaktive.

    De som har fått det bedre: Flest i aldersgruppen under 45 år.

    De som har uforandret livskvalitet: Menn, aldersgruppen over 60 år og personer bosatt i helseregion Nord.

Blant de som oppgir at de har fått det dårligere, er det høyere innslag av folk med lav inntekt og høy utdanning.

– Ofte følger inntekt utdanning, men i dette tilfellet er det nok mange under 30 år som slår ut, sier Fosby Livgard.

– Når vi sammenligner resultatene med tidligere år viser undersøkelsen at det i hovedsak er den yngste aldersgruppen som har blitt mindre fornøyd med livet, sier hun videre.

To klemmer på ett år

For Ingebjørg Blindheim var det å handle mat i butikken og festivaler steder hun blant annet dro for å oppsøke folk for å utfordre uroen hun følte på.

NY HVERDAG: Når livet blir normalt igjen, sier Ingebjørg at det blir vanskelig å bryte ut av isolasjonen. Hun er frykter mange vil trenge hjelp når det skjer.
NY HVERDAG: Når livet blir normalt igjen, sier Ingebjørg at det blir vanskelig å bryte ut av isolasjonen. Hun er frykter mange vil trenge hjelp når det skjer. Foto: Privat

– Jeg hadde angst da, men ikke så galt som det er nå, sier hun.

Nå kan hun få matvarene levert på døren, og det er er usikkert når neste festival blir arrangert. Den isolerte tilværelsen har ført til at hun er redd for å møte folk. Og snakker hun med naboen, sliter hun med å sovne fordi hun er redd hun har sagt noe dumt.

– Sist jeg fikk en klem var i september, og før det var i mars. Det er ikke normalt for et menneske, sier hun.

Lyspunktet

Selv om Ingebjørg har fått det dårligere, er det én ting i hverdagen som likevel utfordrer angsten hennes og som lyser opp dagen hennes.

Før koronaviruset brøt ut i fjor, kjøpte Ingebjørg seg en hund, goldendoodlen Frida.

– Hadde det ikke vært for at jeg kjøpte meg valp, hadde det vært enda verre, sier Ingebjørg.

Hun forteller at mange tar kontakt med henne når hun går tur med pelsdotten og det utfordrer henne til å være sosial.

Mange meldinger

Ingebjørg ble i fjor tildelt Tabuprisen for å ha hjulpet barn ned til 12 år som har selvmordstanker. For fire år siden startet hun opp «Psyktærlig».

I dag er hun ikke en del av foreningen, men driver med opplysning og selvmordsforebygging på egen hånd.

Hun får svært mange meldinger i sosiale medier fra folk som sliter psykisk etter at hun deltok i dokumentarer om selvmordsnettverk på Instagram hos NRK og BBC.

Hun er ikke overrasket over resultatene i undersøkelsen til Kantar, men det at 45 prosent sier at de har fått det dårligere, beskriver hun som høyt.

KAPASITET: Ingebjørg frykter helsevesenet ikke har nok kapasitet til å gi nok folk hjelpen de trenger når Norge åpner igjen.
KAPASITET: Ingebjørg frykter helsevesenet ikke har nok kapasitet til å gi nok folk hjelpen de trenger når Norge åpner igjen. Foto: Privat

Ingebjørg får meldinger fra folk som både har selvmordstanker, har vært innlagt for psykiske plager tidligere, men også folk som aldri har slitt før. Hun sier at hun får meldinger fra flere unge enn tidligere.

Stort behov

Ingebjørg er bekymret for hvor mange som har behov for psykisk helsehjelp når samfunnet åpner opp igjen.

– De som trenger hjelp, sitter i hjemmene sine isolert nå og venter på at pandemien skal være over. De sier ikke fra før det er et poeng å si fra. Jeg tror dette gjelder mange, og derfor tror jeg behovet vil være enormt, sier hun.

Selv frykter Ingebjørg den nye hverdagen. Hun sier det blir vanskelig å skulle bryte ut av isolasjon, rart å kjenne på den første klemmen, redselen for smitte på den første konserten og vanene om avstand, som hun er redd kommer til å henge igjen lenge etterpå.

– Når verden åpner, forventer samfunnet plutselig noe fra deg igjen. Det har ikke samfunnet gjort det siste året. Mange har nok glemt hvordan det er å være sosial, og da er det nok mange som trenger hjelp, sier Ingebjørg videre.

Ikke overraskende

Professor May Aasebø Hauken ved Universitetet i Bergen er ikke overrasket over tallene i undersøkelsen, som blant annet viser at 45 prosent har fått dårligere livskvalitet.

PÅVIRKES: Professor May Aasebø Hauken sier at folk blir påvirket av enkelte restriksjoner mer enn andre.
PÅVIRKES: Professor May Aasebø Hauken sier at folk blir påvirket av enkelte restriksjoner mer enn andre. Foto: Universitetet i Bergen

Hauken jobber ved Senter for krisepsykologi og sier at livskvalitet grovt sett er et samlebegrep på hvorvidt mennesker opplever å ha det godt eller dårlig på ulike områder i livet.

De ulike områdene inkluderer blant annet hvordan man har det fysisk, psykisk, sosialt, økonomisk og levekårmessig. Et menneskets livskvalitet er dermed subjektivt, der utfordringer eller styrker på disse har betydning for om livskvaliteten vurderes som god eller dårlig.

Hauken sier at under pandemien påvirkes livskvaliteten spesielt av de sosiale restriksjonene.

– Vi vet både fra forskning og erfaring at sosial støtte og kontakt er svært viktig for helse og livskvalitet. Får man ikke det, blir man påvirket både fysisk og psykisk, sier professoren.

Restriksjoner i seg selv er nok til at folk opplever dårligere livskvalitet, sier Hauken.

Men hun sier at de fleste tilpasser seg situasjonen, og dermed er det ulikt om folk opplever at kvaliteten på livet blir bedre eller dårligere av færre ferieturer, hjemmekontor eller mindre sosial omgang.

Men enkelte i samfunnet er spesielt utsatt i pandemien, sier professoren.

– De som er spesielt utsatt, er dem som bor alene og har utfordringer og er mindre robuste i utgangspunktet, for eksempel knyttet til somatiske og psykiske sykdommer, eller har liten støtte i sosiale nettverk, sier hun.

Relatert