– Kan knapt tenke meg mer alvorlige bivirkninger

Lørdag holdes en digital pressekonferanse på Ullevål sykehus om AstraZeneca-bivirkningene. Deltakerne i pressekonferansen er overlege og professor Pål André Holme ved Oslo universitetssykehus (OUS), overlege Nina Haagenrud Schultz ved Ahus, og Ingvild H. Sørvoll og Maria Therese Ahlén ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

– Vi har bevist at det er en sammenheng mellom alvorlige tromboser og AstraZeneca-vaksinen, sier Holme.

Felles for de som har vært innlagt med de alvorlige bivirkningene er at alle har hatt en kombinasjon av blodpropper, lave blodplater og blødninger.

– Tre av de fem er døde, mens to har kommet seg, sier Holme.

Langt mer alvorlig

Ingvild Sørvoll ved UNN sier at sykdomsbildet ligner på en legemiddelbivirkningstilstand som de har sett i andre tilfeller. Det er imidlertid langt mer alvorlig enn det de har sett tidigere.

– Det er en slags autoimmun reaksjon, og det er en svært sjelden tilstand, så det finnes ikke så mye data på det, sier Sørvoll.

Pål André Holme sier det som gjør det spesielt er kombinasjonen av de tre faktorene; blodpropp, lave blodplater og blødninger.

Foreløpig vet ikke forskerne hva det er med vaksinen som utløser de alvorige bivirkningene. De vet derfor heller ikke hvilke personer som vil være tilbøyelige til å få den kraftige immunresponsen.

– Funnene er ekstremt alvorlige. Jeg kan knapt tenke meg mer alvorlige bivirkninger, sier Holme.

Tidlig i arbeidet

Nå jobber de på spreng for å finne ut nettopp hvorfor enkelte får så kraftige reaksjoner etter vaksinen.

– Vi ser på hva det er med blodet til de som har fått tilstanden, og spike-proteinet i vaksinen, sier Holme.

Det er imidlertid tidig i arbeidet, og Holme sier det vil ta tid før de kan regne med å finne ut av årsaken.

Påviste sammenheng

Fredag bekreftet forskere at det er påvist sammeheng mellom AstraZenecas koronavaksine og alvorlig blodpropp, lave blodplater og blødninger. Det ble publisert i The New England Journal of Medicine.

Schultz er førsteforfatter av artikkelen, mens Holme er medforfatter.

Totalt har elleve medisinske fagfolk vært i sving i Norge. Overlege og professor Pål André Holme på Rikshospitalet har ledet arbeidet. Forskerne har valgt å kalle tilstanden «vaksineindusert immun trombotisk trombocytopeni», skriver Aftenposten.

I Norge har 133.870 personer fått AstraZeneca-vaksinen. Seks personer, fem kvinner og en mann har opplevd ulike varianter av det samme sykdomsbildet. Fire har dødd. Blodpropp-pasientene i Norge var mellom 32 og 54 år og alle var helsearbeidere.

Blodplater er små, fargeløse, og kjerneløse cellefragmenter i blodet. De har stor betydning for å forhindre eller stanse blødninger. Sykdommen kommer etter en kraftig immunrespons fra vaksinen. «Alle pasientene hadde høye nivåer av antistoffer mot blodplatefaktor 4», heter det i artikkelen.

– Slike antistoffer kan aktivere og aggregere blodplater. Da får man et blodplatefall og blodpropper, sa UNN-forsker Ingvild Sørvoll til Aftenposten før påske.